Ringerike kommune inngir med dette følgende høringssvar til "Høring om forslag til endringer i tvisteloven mv. - Ankesiling, rettsmekling m.v.":
Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernssaker
Tvisteloven har ikke i dag en uttrykkelig hjemmel for at vitner kan avgi forklaring for retten uten at vitnets identitet gjøres kjent for sakens parter. Dette kan gi uheldige utslag i barnevernssaker hvor barnet er bosatt på skjult adresse i medhold av barnevernloven § 4-19 annet ledd annet punktum. Ringerike kommune støtter forslaget om å gjøre unntak fra plikten til å oppgi personalia for åpen rett i barnevernssaker ved en endring av tvisteloven § 24-8.
Det har kommet innspill om at det i praksis kan være et enda større potensiale for å beslutte og gjennomføre rettsmekling i saker som egner seg for forliksforhandlinger og en minnelig løsning. Departementet foreslår derfor enkelte endringer i reglene om rettsmekling for i enda større grad å kunne legge til rette for at tvister som egner seg for det, blir løst ved forlik så tidlig som mulig under domstolsbehandlingen.
I tvisteloven § 8-3 annet ledd tredje punktum fremkommer det i dag at rettsmekling mot partenes vilje bare kan skje når «særlige grunner» tilsier det. Vilkåret for å beslutte rettsmekling mot partens vilje er ment å være strengt, og det er lagt til grunn at dette bare skal kunne skje helt unntaksvis, jf. Ot.prp.nr.51 (2004-2005).
Med formål om at det skal gjennomføres rettsmekling i flere av de sivile sakene som er egnet til dette, har departementet sett nærmere på to alternative endringsforslag. Det første alternativet går ut på å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling. Det andre alternativet er å videreføre dagens utgangspunkt om at rettsmekling skal gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er tilstede.
Ringerike kommune er enig i at det foreligger et potensiale for å rettsmekle flere sivile saker enn det som gjøres i dag. For partene vil det ofte være en stor fordel dersom saker løses ved et forlik, og det vil også være ressursbesparende for domstolsapparatet. Ringerike kommune støtter forslaget om å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling og at det er unntakene som må begrunnes. En slik regulering vil signalisere en klar forventning fra lovgiver til både domstolene, prosessfullmektigene og partene om at mekling skal benyttes som tvisteløsningsmetode også etter at saken er brakt inn for domstolen. En slik hovedregel står heller ikke til hinder for at partenes vilje til å gjennomføre rettsmekling vil kunne være et sentralt moment i rettens vurdering av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen. Dersom en eller begge parter klart motsetter seg rettsmekling, vil dette kunne virke inn på vurderingen av om saken reelt sett er egnet for rettsmekling. Departementet legger også til grunn at unntaket fra hovedregelen, vil komme til anvendelse i en del saker.
Bevisplikt – bruk av interne straffedokumenter i sivile saker
Utgangspunktet i sivile saker er fri bevisførsel. Det vurderes nå en lovendring som åpner for at interne straffesaksdokumenter kan skjermes i forbindelse med sivile saker. Politiet og påtalemyndigheten kan ha et klart behov for å holde interne dokumenter i straffesaker utenfor innsyn. Slik Ringerike kommune vurderer det, vil det være hensiktsmessig med et slikt unntak fra retten til innsyn. Ofte er informasjonen i interne straffesaksdokumenter taushetsbelagt, og det kan dreie seg om mulig mistenkte, fornærmerede eller tredjepersoner. Opplysningene kan også vise seg å være uriktige, eller isolert sett gi et fragmentert eller misvisende bilde. Kommunen har for sitt vedkommende anledning til å unnta interne saksdokumenter med hjemmel i fvl § 18a, og kommunen vil derfor ikke motsette seg et slikt forslag til lovendring.
Sivilombudsmannen som partshjelper
Stortinget har anmodet om at det fremmes et lovforslag om at partshjelp skal tillates for Sivilombudsmannen. Hovedformålet med Sivilombudsmannsordningen er at Sivilombudsmannen skal være en nøytral og uavhengig kontrollinstans. Sivilombudsmannen skal søke å avklare de klager som kommer inn, og det å gi Sivilombudsmannen anledning til å opptre som partshjelper vil utfordre Sivilombudsmannens uavhengige rolle. Ringerike kommune er derfor av den oppfatning at en adgang for Sivilombudsmannen til å opptre som partshjelper bør begrenses til tilfeller hvor Sivilombudsmannen har behandlet en klage og forvaltningen ikke har rettet seg etter Sivilombudsmannens kritikk, og hvorpå Sivilombudsmannen har anbefalt den private parten å gå til søksmål.
Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene – registreringsplikten
Ringerike kommune støtter de foreslåtte endringene og anser at obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er i tråd med den digitale utviklingen samtidig som det vil spare domstolene for unødig ekstra arbeid. Forslaget som gir domstolene adgang til å pålegge advokater å registrere seg som brukere i en nettportalen, medfører at domstolene ikke trenger å sende dokumenter per papir til de aktører som enda ikke er registrert i nettportalen.
Sakskostnadsbegrensningen i jordskiftelova § 7-9
Ringerike kommune støtter forslaget om å endre jordskiftelova § 7-9 slik at det er sammenfall med verdigrensene i tvisteloven § 10-5. Det støttes derfor at verdigrensen i jordskiftelova § 7-9 første ledd annet punktum endres og at yttergrensene for sakskostnadskravet blir sammenfallende etter de to lovene.
Adgangen til å nekte anke fremmet etter tvisteloven § 29-13 annet ledd
Lagmannsretten kan nekte en anke over dom fremmet etter tvl § 29-13 annet ledd. Vilkåret er at retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Det følger av forarbeidene at vilkåret skal tolkes strengt, og at det kreves en høy grad av sikkerhet for at resultatet ville blitt stående etter ordinær ankebehandling, jf.Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 476.
Departementet har fremsatt et overordnet forslag om å vurdere en utvidelse av ankesilingsadgangen etter tvl § 29-13 annet ledd.
Det har innkommet flere høringsuttalelser hvor enkelte høringsinstanser er positive til forslaget (f. eks Borgarting lagmannsrett, Eidsivating lagmannsrett) mens andre ikke ser behov for en endring. Blant annet KS støtter en utvidelse av ankesilingsadgangen forutsatt at lagmannsretten har tilgang til parts – og vitneforklaringer fra tingsrettsbehandlingen.
Regjeringsadvokaten ser ikke behov for regelendringer, men påpeker at det er viktig at lagmannsretten aktivt benytter adgangen som ligger i loven i dag.
Ringerike kommune er av den oppfatning at dagens kriterium fungerer tilfredsstillende, og støtter uttalelsen fra Regjeringsadvokaten om at det er viktig at lagmannsretten aktivt benytter adgangen som loven gir i dag. Ringerike kommune tiltrer også innspillet fra advokatfirmaet Schjødt As som viser til at dersom ankemulighetene innskrenkes, kan det tilsi at partene like gjerne kan avtale voldgift.
Unntak fra vitners plikt til å oppgi personalia i barnevernssaker
Tvisteloven har ikke i dag en uttrykkelig hjemmel for at vitner kan avgi forklaring for retten uten at vitnets identitet gjøres kjent for sakens parter. Dette kan gi uheldige utslag i barnevernssaker hvor barnet er bosatt på skjult adresse i medhold av barnevernloven § 4-19 annet ledd annet punktum. Ringerike kommune støtter forslaget om å gjøre unntak fra plikten til å oppgi personalia for åpen rett i barnevernssaker ved en endring av tvisteloven § 24-8.
Det har kommet innspill om at det i praksis kan være et enda større potensiale for å beslutte og gjennomføre rettsmekling i saker som egner seg for forliksforhandlinger og en minnelig løsning. Departementet foreslår derfor enkelte endringer i reglene om rettsmekling for i enda større grad å kunne legge til rette for at tvister som egner seg for det, blir løst ved forlik så tidlig som mulig under domstolsbehandlingen.
I tvisteloven § 8-3 annet ledd tredje punktum fremkommer det i dag at rettsmekling mot partenes vilje bare kan skje når «særlige grunner» tilsier det. Vilkåret for å beslutte rettsmekling mot partens vilje er ment å være strengt, og det er lagt til grunn at dette bare skal kunne skje helt unntaksvis, jf. Ot.prp.nr.51 (2004-2005).
Med formål om at det skal gjennomføres rettsmekling i flere av de sivile sakene som er egnet til dette, har departementet sett nærmere på to alternative endringsforslag. Det første alternativet går ut på å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling. Det andre alternativet er å videreføre dagens utgangspunkt om at rettsmekling skal gjennomføres dersom retten beslutter det, men å innføre en lavere terskel for å beslutte rettsmekling selv om partenes vilje ikke er tilstede.
Ringerike kommune er enig i at det foreligger et potensiale for å rettsmekle flere sivile saker enn det som gjøres i dag. For partene vil det ofte være en stor fordel dersom saker løses ved et forlik, og det vil også være ressursbesparende for domstolsapparatet. Ringerike kommune støtter forslaget om å oppstille en hovedregel om at det skal gjennomføres rettsmekling og at det er unntakene som må begrunnes. En slik regulering vil signalisere en klar forventning fra lovgiver til både domstolene, prosessfullmektigene og partene om at mekling skal benyttes som tvisteløsningsmetode også etter at saken er brakt inn for domstolen. En slik hovedregel står heller ikke til hinder for at partenes vilje til å gjennomføre rettsmekling vil kunne være et sentralt moment i rettens vurdering av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen. Dersom en eller begge parter klart motsetter seg rettsmekling, vil dette kunne virke inn på vurderingen av om saken reelt sett er egnet for rettsmekling. Departementet legger også til grunn at unntaket fra hovedregelen, vil komme til anvendelse i en del saker.
Bevisplikt – bruk av interne straffedokumenter i sivile saker
Utgangspunktet i sivile saker er fri bevisførsel. Det vurderes nå en lovendring som åpner for at interne straffesaksdokumenter kan skjermes i forbindelse med sivile saker. Politiet og påtalemyndigheten kan ha et klart behov for å holde interne dokumenter i straffesaker utenfor innsyn. Slik Ringerike kommune vurderer det, vil det være hensiktsmessig med et slikt unntak fra retten til innsyn. Ofte er informasjonen i interne straffesaksdokumenter taushetsbelagt, og det kan dreie seg om mulig mistenkte, fornærmerede eller tredjepersoner. Opplysningene kan også vise seg å være uriktige, eller isolert sett gi et fragmentert eller misvisende bilde. Kommunen har for sitt vedkommende anledning til å unnta interne saksdokumenter med hjemmel i fvl § 18a, og kommunen vil derfor ikke motsette seg et slikt forslag til lovendring.
Sivilombudsmannen som partshjelper
Stortinget har anmodet om at det fremmes et lovforslag om at partshjelp skal tillates for Sivilombudsmannen. Hovedformålet med Sivilombudsmannsordningen er at Sivilombudsmannen skal være en nøytral og uavhengig kontrollinstans. Sivilombudsmannen skal søke å avklare de klager som kommer inn, og det å gi Sivilombudsmannen anledning til å opptre som partshjelper vil utfordre Sivilombudsmannens uavhengige rolle. Ringerike kommune er derfor av den oppfatning at en adgang for Sivilombudsmannen til å opptre som partshjelper bør begrenses til tilfeller hvor Sivilombudsmannen har behandlet en klage og forvaltningen ikke har rettet seg etter Sivilombudsmannens kritikk, og hvorpå Sivilombudsmannen har anbefalt den private parten å gå til søksmål.
Obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene – registreringsplikten
Ringerike kommune støtter de foreslåtte endringene og anser at obligatorisk bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er i tråd med den digitale utviklingen samtidig som det vil spare domstolene for unødig ekstra arbeid. Forslaget som gir domstolene adgang til å pålegge advokater å registrere seg som brukere i en nettportalen, medfører at domstolene ikke trenger å sende dokumenter per papir til de aktører som enda ikke er registrert i nettportalen.
Sakskostnadsbegrensningen i jordskiftelova § 7-9
Ringerike kommune støtter forslaget om å endre jordskiftelova § 7-9 slik at det er sammenfall med verdigrensene i tvisteloven § 10-5. Det støttes derfor at verdigrensen i jordskiftelova § 7-9 første ledd annet punktum endres og at yttergrensene for sakskostnadskravet blir sammenfallende etter de to lovene.
Adgangen til å nekte anke fremmet etter tvisteloven § 29-13 annet ledd
Lagmannsretten kan nekte en anke over dom fremmet etter tvl § 29-13 annet ledd. Vilkåret er at retten finner det klart at anken ikke vil føre frem. Det følger av forarbeidene at vilkåret skal tolkes strengt, og at det kreves en høy grad av sikkerhet for at resultatet ville blitt stående etter ordinær ankebehandling, jf.Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 476.
Departementet har fremsatt et overordnet forslag om å vurdere en utvidelse av ankesilingsadgangen etter tvl § 29-13 annet ledd.
Det har innkommet flere høringsuttalelser hvor enkelte høringsinstanser er positive til forslaget (f. eks Borgarting lagmannsrett, Eidsivating lagmannsrett) mens andre ikke ser behov for en endring. Blant annet KS støtter en utvidelse av ankesilingsadgangen forutsatt at lagmannsretten har tilgang til parts – og vitneforklaringer fra tingsrettsbehandlingen.
Regjeringsadvokaten ser ikke behov for regelendringer, men påpeker at det er viktig at lagmannsretten aktivt benytter adgangen som ligger i loven i dag.
Ringerike kommune er av den oppfatning at dagens kriterium fungerer tilfredsstillende, og støtter uttalelsen fra Regjeringsadvokaten om at det er viktig at lagmannsretten aktivt benytter adgangen som loven gir i dag. Ringerike kommune tiltrer også innspillet fra advokatfirmaet Schjødt As som viser til at dersom ankemulighetene innskrenkes, kan det tilsi at partene like gjerne kan avtale voldgift.