Høringsuttalelse – forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, om behandling av personopplysninger
Bergen kommune støtter departementet i at det er nødvendig å gjøre endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, for å sikre at behandling av personopplysninger følger personvernforordning i EU (2016), samt personopplysningsloven (2018).
Departementet foreslår i denne høringen en ny generell bestemmelse om behandling av personopplysninger. Denne skal tydeliggjøre at det aktuelle lovverket med forskrifter skal kunne tjene som supplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Departementet vurderer i høringsnotatet også en tilsvarende løsning med et generelt krav om personopplysningssikkerhet, som blant annet innebærer krav om at den behandlingsansvarlige gjennomfører egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet vurdert opp mot risiko. Etter en vurdering ender departementet opp med at det ikke skal foreslås et slikt generelt krav i verken barnehagelov eller opplæringslov. Sistnevnte vurdering ønsker Bergen kommune å kommentere.
Det håndteres store menger personopplysninger i både barnehage og skole. Det å ha et gyldig behandlingsgrunnlag er i seg selv ikke godt nok for at personvernet til det enkelte barn skal være ivaretatt. Hvis man ikke velger å lovfeste et krav om personopplysningssikkerhet i lovreguleringen, kan Bergen kommune vanskelig se hvordan opplæringssektoren skal kunne ivareta personvernet på en tilfredsstillende måte.
For å lykkes, mener Bergen kommune at en tydelig plassering og beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver er sentralt i enhver kommune eller organisasjon. En fullmaktstruktur, sammen med en linjebeskrivelse, må legges til grunn for alle som behandler personopplysninger. For å kunne behandle personopplysninger, må det forutsettes tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om de konkrete behandlingene som er tillagt rollen, eller de systemene som behandler opplysninger. Hvis ikke, kan dette føre til avvik der opplysninger feilbehandles, med små eller omfattende avvik som resultat.
Bergen kommune vil derfor foreslå for departementet at følgende tas inn i forskrift ny §22A – 2:
• Hver kommune må sikre at ansvaret for behandling av personopplysninger fremkommer ved enhver behandling.
• Den ansvarlige må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig kjennskap til hvilke risiko- og sårbarhetsvurderinger som ligger til grunn for en behandling, for eksempel i et fagsystem.
• Den ansvarlige skal sikre at behandler har gjennomført tilstrekkelig opplæring i bruken av det digitale systemet som anvendes (lagring, videresendelse, kryptering, konfidensialitet osv.)
• Krav til opplæring skal følge av en opplæringsplan for det aktuelle systemet. Slik opplæring er en forutsetning for nødvendige tilganger til systemet (tjenstlig behov)
Kravene som stilles til personopplysningssikkerhet er ekstra strenge når opplysningene som behandles er opplysninger om såkalte «sårbare registrerte». Barn faller innunder denne kategorien. I tillegg foregår det en utstrakt behandling av såkalte «særlige kategorier av personopplysninger» i barnehage og skole. Det kan nevnes eksempler som helseopplysninger, etnisk opprinnelse og religion. Både barnehager og skoler er lovpålagt å ha kontroll på at opplysningene de behandler er trygge og ikke kommer på avveie. Det er derfor viktig at ansatte på alle nivåer i opplæringssektoren også blir gjort oppmerksom på de krav som stilles til personopplysningssikkerhet. Departementet argumenterer for at en generell bestemmelse om behandling av personopplysninger vil bidra til å øke bevisstheten rundt barn og unges personvern i opplæringssektoren. Det samme argumentet mener Bergen kommune at må gjelde for en generell bestemmelse om personopplysningssikkerhet. Ut over dette er Bergen kommune positiv til at det stilles krav om kompetanse og tilgangsstyring.
Kunnskapsdepartementet ber i høringsnotatet (s. 96) særlig om høringsinstansenes innspill til bruk av ikke-anonymiserte læringsmiljøundersøkelser i skolemiljøsaker:
- Bør ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser kunne brukes til de formålene som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-5 første og andre ledd og forskrift til friskoleloven § 7B-5 første og andre ledd?
- Er dere enig i at ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser som brukes i det forebyggende skolemiljøarbeidet, bare skal kunne omfatte spørsmål om negative relasjoner der enkeltelever ikke kan navngis?
- Er dere enig i at det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene i slike undersøkelser?
- Bør det stilles særskilt krav om sletting av resultater fra slike undersøkelser, og hva bør innholdet i et slikt krav i så fall være?
Bergen kommune er enig med departementet om at opplæringsloven §§ 9 A–3, 9 A–4 og 9 A–5 gir tilstrekkelig grunnlag for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser, og støtter departementet i at det i utgangspunktet ikke er nødvendig å regulere dette spesifikt i loven. Ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser vil i mange tilfelle være et helt nødvendig verktøy for å avdekke skjult mobbing. De vil dermed også være nødvendige for at skolen skal kunne oppfylle sin plikt, både til å forebygge og til å undersøke og sette inn riktige tiltak for å stanse mobbing.
I høringsnotatet viser departementet til at Datatilsynet i en sak har konkludert med at opplæringsloven ikke ga tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for bruk av kartleggingsverktøyet Spekter. Datatilsynets vedtak ble påklaget til Personvernnemnda. Nemnda har nå ferdigbehandlet klagen på Datatilsynets avgjørelse, og kommet til at opplæringsloven kapittel 9 A ga et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for å benytte Spekter. De slår fast at «[a]lle de opplysningene som etterspørres i spørreskjemaet i Spekter […] er opplysninger som etter nemndas vurdering er relevante og nødvendige for at kommunen skal oppfylle sin plikt etter loven til å arbeide systematisk for å sikre et trygt og godt skolemiljø.
Selv om Personvernnemndas avgjørelse nå har avklart at opplæringsloven gir tilstrekkelig rettsgrunnlag for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser, er Bergen kommune enig med departementet i at det kan være en fordel å forskriftsfeste at slike undersøkelser kan brukes. Bergen kommune mener imidlertid at denne avklaringen gjør det unødvendig å stille så strenge vilkår for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser ved oppfølging av en konkret mistanke etter opplæringsloven §§ 9 A–4 og 9 A–5, slik departementet foreslår i høringsnotatet.
Mobbing, og særlig den som foregår i det skjulte, kan fort få alvorlige konsekvenser for de involverte. Det vil derfor alltid haste med å avdekke skjult mobbing, og man kan ikke vente med å bruke et profesjonelt kartleggingsverktøy til man ser om «andre måter å undersøke på ikke har ført fram», slik forslaget til ny forskriftsbestemmelse legger opp til. Avdekking vil da i altfor stor grad bli avhengig av personalets kompetanse og forutsetninger for å avdekke skjult mobbing, noe som vil kunne variere sterkt fra skole til skole.
Når det gjelder bruk av ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser i det forebyggende skolemiljøarbeidet, støtter Bergen kommune forslaget om at dette bare skal kunne omfatte spørsmål om negative relasjoner der enkeltelever ikke kan navngis.
Departementet spør spesielt om høringsinstansene er enig i at det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene i slike undersøkelser. Bergen kommune er i utgangspunktet enig i et slikt krav, da det vil være naturlig og nødvendig å undersøke videre etter at man har brukt kartleggingsverktøyet. Samtidig må det ikke stilles for strenge krav her til resultatet av slike undersøkelser, da mye av interaksjonen mellom elevene fremdeles vil kunne foregå i det skjulte for personalet.
Videre spør departementet om det bør stilles særskilt krav om sletting av resultater fra slike undersøkelser, og hva innholdet i et slikt krav i så fall bør være. Bergen kommune mener at det ikke er nødvendig å stille særskilte krav om sletting her.
Ellers vil Bergen kommune bemerke at i høringsnotatet bruker departementet begrepet læringsmiljøundersøkelser. I fagmiljøet og i Utdanningsdirektoratet brukes gjerne betegnelsen læringsmiljø, men da kapittel 9a ble tatt inn i loven i 2002 valgte lovgiver bevisst å bruke begrepet skolemiljø, og ikke læringsmiljø. Byrådet mener derfor at departementet bør vurdere å bruke begrepet skolemiljøundersøkelser i forskriften.
Videre ber Kunnskapsdepartementet i høringsutkastet (s.114) særlig om innspill til forslag om deling av personopplysninger med andre skoler, andre tjenester mv.:
- Er de formålene som er foreslått i opplæringsloven § 15-10 andre ledd og friskoleloven § 7-9 andre ledd tilstrekkelige, eller bør det kunne deles opplysninger om elever til andre formål ved skolebytte?
- Er listen over opplysninger som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-3 og forskrift til friskoleloven § 7B-3 tilstrekkelig, eller bør det også kunne deles andre opplysninger om elever ved skolebytte uten krav om tillatelse fra eleven eller foreldrene?
- Er dere enig i at det skal være samme adgang til å dele opplysninger om elevene uavhengig av om det er skolebytte innad i en kommune/fylkeskommune eller skolebytte over kommune-/fylkesgrenser?
- Er dere enig i at innholdet i et vedtak om pålagt skolebytte skal utgjøre en ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen?
- Er de formålene som er foreslått i opplæringsloven § 15-10 tredje ledd og friskoleloven § 7-9 tredje ledd tilstrekkelige, eller bør det kunne deles opplysninger om elever til andre formål ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring uten krav om tillatelse fra eleven?
- Er listen over opplysninger som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-4 og forskrift til friskoleloven § 7B-4 tilstrekkelig, eller bør det også kunne deles andre opplysninger om elever ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring?
- Trenger fylkeskommunen opplysninger om karakterer og fravær fra grunnskolen for alle elever, eller holder det med slike opplysninger for dem som søker inntak til videregående opplæring?
Bergen kommune støtter intensjonen om å lage tydeligere regler for deling av personopplysninger ved skolebytte. Adgangen til å dele informasjon bør imidlertid ikke begrenses til tidligere gjennomført opplæring, fagsammensetning, karakterer som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, og fravær som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis. Her kan også kunnskap om og forståelse for en elevs særlige utfordringer og behov være en forutsetning for at den nye starten skal bli en god start.
I en del saker ser en at skolen kunne kommet tidligere i gang med tiltak for å hjelpe elever med særlige behov og utfordringer, dersom skolen hadde hatt mer informasjon om dette fra elevens tidligere skole. Når skolen ikke har denne informasjonen om eleven, kan faglige og sosiale problemer få utvikle seg til skade for eleven, og eventuelt for medelever.
Departementet kan ha rett i at skolene uansett må være klare for å ta imot elever med ulike forutsetninger og behov, men en kan ikke forvente at en ny skole umiddelbart skal kunne se hvilke forutsetninger og behov den nye eleven har, og hvilke årsaker som ligger bak disse. En utfordring kan være at noen foreldre ønsker å holde slike viktige forutsetninger og behov skjult for den nye skolen, ut fra et ønske om at eleven skal få begynne med "blanke ark". Skolen vil sannsynlig oppdage utslag av elevens utfordringer etter hvert, men verdifull tid vil kunne gå til spille før skolen blir i stand til å forstå elevens behov og forutsetninger, med de konsekvensene det vil kunne få for elevens faglige og sosiale mestring og utvikling. Bergen kommune mener her at en regel som i praksis kan hindre at viktig informasjon om elevens forutsetninger og behov følger eleven til den nye skolen, ikke vil være til elevens beste.
Bergen kommune viser ellers til forvaltningslovutvalgets forlag om å utvide adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige organer i NOU 2019: 5. Her foreslår de at deling av opplysninger skal kunne skje når det er «nødvendig for å utføre de oppgaver som er lagt til avgiverorganet eller mottakerorganet», se § 36 andre ledd bokstav c i forslaget til ny forvaltningslov. Kunnskapsdepartementets forslag til ny § 22A-3 i opplæringslovforskriften vil etter Bergen kommunes skjønn innebære en innskrenking i denne, og kan i praksis bli et hinder for at mottakerorganet – i dette tilfellet den nye skolen – skal kunne utføre sine oppgaver med å sikre eleven et godt utbytte av opplæringen og et trygt og godt skolemiljø.
Den vanligste årsaken til skolebytte i grunnskolen er i praksis overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Her vil departementets forslag føre til ulik praksis mellom elever som går fra en ren barneskole til en ren ungdomsskole, og elever som går på en 1.– 10.--skole og derfor fortsetter ved samme skole. Når opplysninger følger eleven fra barnetrinn til ungdomstrinn på samme skole, bør det også kunne gjøre det når eleven bytter skole. Ut fra et liknende likhetsprinsipp støtter Bergen kommune departementets forslag om at det skal være samme adgang til å dele opplysninger om elevene uavhengig av om det er skolebytte innad i en kommune/fylkeskommune eller skolebytte over kommune-/fylkesgrenser.
Bergen kommune er enig i at en skole som mottar en elev som er flyttet etter reglene om tvungent skolebytte i opplæringsloven § 9 A–12, må få tilstrekkelig informasjon til å kunne ivareta både eleven som blir flyttet og de elevene som allerede går på skolen eleven flyttes til. Derimot mener Bergen kommune at dette ikke kan begrenses til opplysninger som framgår av vedtaket. Ved tvungent skolebytte kan det være underliggende forhold rundt eleven som av ulike grunner ikke framgår av vedtaket. Et vedtak om tvungen flytting vil ta utgangspunkt i hensynet til de elevene som denne eleven flyttes fra, noe som også vil prege vedtakets innhold. Skolen eleven har gått på vil likevel kunne sitte med opplysninger utover det som framgår av selve vedtaket, men som det kan være avgjørende at den mottakende skolen får vite, f.eks. av hensyn til de andre elevenes sikkerhet. Det kan også dreies seg om opplysninger som eleven som blir flyttet og dennes foreldre selv ikke vil ha innsyn i etter reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven (jf. forvaltningsloven § 19). Bergen kommune mener derfor at vedtaket om pålagt skolebytte derfor ikke bør utgjøre en absolutt ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen.
Bergen kommune støtter departementet i at det er nødvendig å gjøre endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven, for å sikre at behandling av personopplysninger følger personvernforordning i EU (2016), samt personopplysningsloven (2018).
Departementet foreslår i denne høringen en ny generell bestemmelse om behandling av personopplysninger. Denne skal tydeliggjøre at det aktuelle lovverket med forskrifter skal kunne tjene som supplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Departementet vurderer i høringsnotatet også en tilsvarende løsning med et generelt krav om personopplysningssikkerhet, som blant annet innebærer krav om at den behandlingsansvarlige gjennomfører egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå et sikkerhetsnivå som er egnet vurdert opp mot risiko. Etter en vurdering ender departementet opp med at det ikke skal foreslås et slikt generelt krav i verken barnehagelov eller opplæringslov. Sistnevnte vurdering ønsker Bergen kommune å kommentere.
Det håndteres store menger personopplysninger i både barnehage og skole. Det å ha et gyldig behandlingsgrunnlag er i seg selv ikke godt nok for at personvernet til det enkelte barn skal være ivaretatt. Hvis man ikke velger å lovfeste et krav om personopplysningssikkerhet i lovreguleringen, kan Bergen kommune vanskelig se hvordan opplæringssektoren skal kunne ivareta personvernet på en tilfredsstillende måte.
For å lykkes, mener Bergen kommune at en tydelig plassering og beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver er sentralt i enhver kommune eller organisasjon. En fullmaktstruktur, sammen med en linjebeskrivelse, må legges til grunn for alle som behandler personopplysninger. For å kunne behandle personopplysninger, må det forutsettes tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om de konkrete behandlingene som er tillagt rollen, eller de systemene som behandler opplysninger. Hvis ikke, kan dette føre til avvik der opplysninger feilbehandles, med små eller omfattende avvik som resultat.
Bergen kommune vil derfor foreslå for departementet at følgende tas inn i forskrift ny §22A – 2:
• Hver kommune må sikre at ansvaret for behandling av personopplysninger fremkommer ved enhver behandling.
• Den ansvarlige må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig kjennskap til hvilke risiko- og sårbarhetsvurderinger som ligger til grunn for en behandling, for eksempel i et fagsystem.
• Den ansvarlige skal sikre at behandler har gjennomført tilstrekkelig opplæring i bruken av det digitale systemet som anvendes (lagring, videresendelse, kryptering, konfidensialitet osv.)
• Krav til opplæring skal følge av en opplæringsplan for det aktuelle systemet. Slik opplæring er en forutsetning for nødvendige tilganger til systemet (tjenstlig behov)
Kravene som stilles til personopplysningssikkerhet er ekstra strenge når opplysningene som behandles er opplysninger om såkalte «sårbare registrerte». Barn faller innunder denne kategorien. I tillegg foregår det en utstrakt behandling av såkalte «særlige kategorier av personopplysninger» i barnehage og skole. Det kan nevnes eksempler som helseopplysninger, etnisk opprinnelse og religion. Både barnehager og skoler er lovpålagt å ha kontroll på at opplysningene de behandler er trygge og ikke kommer på avveie. Det er derfor viktig at ansatte på alle nivåer i opplæringssektoren også blir gjort oppmerksom på de krav som stilles til personopplysningssikkerhet. Departementet argumenterer for at en generell bestemmelse om behandling av personopplysninger vil bidra til å øke bevisstheten rundt barn og unges personvern i opplæringssektoren. Det samme argumentet mener Bergen kommune at må gjelde for en generell bestemmelse om personopplysningssikkerhet. Ut over dette er Bergen kommune positiv til at det stilles krav om kompetanse og tilgangsstyring.
Kunnskapsdepartementet ber i høringsnotatet (s. 96) særlig om høringsinstansenes innspill til bruk av ikke-anonymiserte læringsmiljøundersøkelser i skolemiljøsaker:
- Bør ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser kunne brukes til de formålene som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-5 første og andre ledd og forskrift til friskoleloven § 7B-5 første og andre ledd?
- Er dere enig i at ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser som brukes i det forebyggende skolemiljøarbeidet, bare skal kunne omfatte spørsmål om negative relasjoner der enkeltelever ikke kan navngis?
- Er dere enig i at det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene i slike undersøkelser?
- Bør det stilles særskilt krav om sletting av resultater fra slike undersøkelser, og hva bør innholdet i et slikt krav i så fall være?
Bergen kommune er enig med departementet om at opplæringsloven §§ 9 A–3, 9 A–4 og 9 A–5 gir tilstrekkelig grunnlag for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser, og støtter departementet i at det i utgangspunktet ikke er nødvendig å regulere dette spesifikt i loven. Ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser vil i mange tilfelle være et helt nødvendig verktøy for å avdekke skjult mobbing. De vil dermed også være nødvendige for at skolen skal kunne oppfylle sin plikt, både til å forebygge og til å undersøke og sette inn riktige tiltak for å stanse mobbing.
I høringsnotatet viser departementet til at Datatilsynet i en sak har konkludert med at opplæringsloven ikke ga tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for bruk av kartleggingsverktøyet Spekter. Datatilsynets vedtak ble påklaget til Personvernnemnda. Nemnda har nå ferdigbehandlet klagen på Datatilsynets avgjørelse, og kommet til at opplæringsloven kapittel 9 A ga et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for å benytte Spekter. De slår fast at «[a]lle de opplysningene som etterspørres i spørreskjemaet i Spekter […] er opplysninger som etter nemndas vurdering er relevante og nødvendige for at kommunen skal oppfylle sin plikt etter loven til å arbeide systematisk for å sikre et trygt og godt skolemiljø.
Selv om Personvernnemndas avgjørelse nå har avklart at opplæringsloven gir tilstrekkelig rettsgrunnlag for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser, er Bergen kommune enig med departementet i at det kan være en fordel å forskriftsfeste at slike undersøkelser kan brukes. Bergen kommune mener imidlertid at denne avklaringen gjør det unødvendig å stille så strenge vilkår for bruk av ikke-anonyme skolemiljøundersøkelser ved oppfølging av en konkret mistanke etter opplæringsloven §§ 9 A–4 og 9 A–5, slik departementet foreslår i høringsnotatet.
Mobbing, og særlig den som foregår i det skjulte, kan fort få alvorlige konsekvenser for de involverte. Det vil derfor alltid haste med å avdekke skjult mobbing, og man kan ikke vente med å bruke et profesjonelt kartleggingsverktøy til man ser om «andre måter å undersøke på ikke har ført fram», slik forslaget til ny forskriftsbestemmelse legger opp til. Avdekking vil da i altfor stor grad bli avhengig av personalets kompetanse og forutsetninger for å avdekke skjult mobbing, noe som vil kunne variere sterkt fra skole til skole.
Når det gjelder bruk av ikke-anonyme læringsmiljøundersøkelser i det forebyggende skolemiljøarbeidet, støtter Bergen kommune forslaget om at dette bare skal kunne omfatte spørsmål om negative relasjoner der enkeltelever ikke kan navngis.
Departementet spør spesielt om høringsinstansene er enig i at det bør være krav om at skolene på egnet måte skal kontrollere riktigheten av opplysningene i slike undersøkelser. Bergen kommune er i utgangspunktet enig i et slikt krav, da det vil være naturlig og nødvendig å undersøke videre etter at man har brukt kartleggingsverktøyet. Samtidig må det ikke stilles for strenge krav her til resultatet av slike undersøkelser, da mye av interaksjonen mellom elevene fremdeles vil kunne foregå i det skjulte for personalet.
Videre spør departementet om det bør stilles særskilt krav om sletting av resultater fra slike undersøkelser, og hva innholdet i et slikt krav i så fall bør være. Bergen kommune mener at det ikke er nødvendig å stille særskilte krav om sletting her.
Ellers vil Bergen kommune bemerke at i høringsnotatet bruker departementet begrepet læringsmiljøundersøkelser. I fagmiljøet og i Utdanningsdirektoratet brukes gjerne betegnelsen læringsmiljø, men da kapittel 9a ble tatt inn i loven i 2002 valgte lovgiver bevisst å bruke begrepet skolemiljø, og ikke læringsmiljø. Byrådet mener derfor at departementet bør vurdere å bruke begrepet skolemiljøundersøkelser i forskriften.
Videre ber Kunnskapsdepartementet i høringsutkastet (s.114) særlig om innspill til forslag om deling av personopplysninger med andre skoler, andre tjenester mv.:
- Er de formålene som er foreslått i opplæringsloven § 15-10 andre ledd og friskoleloven § 7-9 andre ledd tilstrekkelige, eller bør det kunne deles opplysninger om elever til andre formål ved skolebytte?
- Er listen over opplysninger som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-3 og forskrift til friskoleloven § 7B-3 tilstrekkelig, eller bør det også kunne deles andre opplysninger om elever ved skolebytte uten krav om tillatelse fra eleven eller foreldrene?
- Er dere enig i at det skal være samme adgang til å dele opplysninger om elevene uavhengig av om det er skolebytte innad i en kommune/fylkeskommune eller skolebytte over kommune-/fylkesgrenser?
- Er dere enig i at innholdet i et vedtak om pålagt skolebytte skal utgjøre en ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen?
- Er de formålene som er foreslått i opplæringsloven § 15-10 tredje ledd og friskoleloven § 7-9 tredje ledd tilstrekkelige, eller bør det kunne deles opplysninger om elever til andre formål ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring uten krav om tillatelse fra eleven?
- Er listen over opplysninger som er foreslått i forskrift til opplæringsloven § 22A-4 og forskrift til friskoleloven § 7B-4 tilstrekkelig, eller bør det også kunne deles andre opplysninger om elever ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring?
- Trenger fylkeskommunen opplysninger om karakterer og fravær fra grunnskolen for alle elever, eller holder det med slike opplysninger for dem som søker inntak til videregående opplæring?
Bergen kommune støtter intensjonen om å lage tydeligere regler for deling av personopplysninger ved skolebytte. Adgangen til å dele informasjon bør imidlertid ikke begrenses til tidligere gjennomført opplæring, fagsammensetning, karakterer som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, og fravær som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis. Her kan også kunnskap om og forståelse for en elevs særlige utfordringer og behov være en forutsetning for at den nye starten skal bli en god start.
I en del saker ser en at skolen kunne kommet tidligere i gang med tiltak for å hjelpe elever med særlige behov og utfordringer, dersom skolen hadde hatt mer informasjon om dette fra elevens tidligere skole. Når skolen ikke har denne informasjonen om eleven, kan faglige og sosiale problemer få utvikle seg til skade for eleven, og eventuelt for medelever.
Departementet kan ha rett i at skolene uansett må være klare for å ta imot elever med ulike forutsetninger og behov, men en kan ikke forvente at en ny skole umiddelbart skal kunne se hvilke forutsetninger og behov den nye eleven har, og hvilke årsaker som ligger bak disse. En utfordring kan være at noen foreldre ønsker å holde slike viktige forutsetninger og behov skjult for den nye skolen, ut fra et ønske om at eleven skal få begynne med "blanke ark". Skolen vil sannsynlig oppdage utslag av elevens utfordringer etter hvert, men verdifull tid vil kunne gå til spille før skolen blir i stand til å forstå elevens behov og forutsetninger, med de konsekvensene det vil kunne få for elevens faglige og sosiale mestring og utvikling. Bergen kommune mener her at en regel som i praksis kan hindre at viktig informasjon om elevens forutsetninger og behov følger eleven til den nye skolen, ikke vil være til elevens beste.
Bergen kommune viser ellers til forvaltningslovutvalgets forlag om å utvide adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom offentlige organer i NOU 2019: 5. Her foreslår de at deling av opplysninger skal kunne skje når det er «nødvendig for å utføre de oppgaver som er lagt til avgiverorganet eller mottakerorganet», se § 36 andre ledd bokstav c i forslaget til ny forvaltningslov. Kunnskapsdepartementets forslag til ny § 22A-3 i opplæringslovforskriften vil etter Bergen kommunes skjønn innebære en innskrenking i denne, og kan i praksis bli et hinder for at mottakerorganet – i dette tilfellet den nye skolen – skal kunne utføre sine oppgaver med å sikre eleven et godt utbytte av opplæringen og et trygt og godt skolemiljø.
Den vanligste årsaken til skolebytte i grunnskolen er i praksis overgangen mellom barneskole og ungdomsskole. Her vil departementets forslag føre til ulik praksis mellom elever som går fra en ren barneskole til en ren ungdomsskole, og elever som går på en 1.– 10.--skole og derfor fortsetter ved samme skole. Når opplysninger følger eleven fra barnetrinn til ungdomstrinn på samme skole, bør det også kunne gjøre det når eleven bytter skole. Ut fra et liknende likhetsprinsipp støtter Bergen kommune departementets forslag om at det skal være samme adgang til å dele opplysninger om elevene uavhengig av om det er skolebytte innad i en kommune/fylkeskommune eller skolebytte over kommune-/fylkesgrenser.
Bergen kommune er enig i at en skole som mottar en elev som er flyttet etter reglene om tvungent skolebytte i opplæringsloven § 9 A–12, må få tilstrekkelig informasjon til å kunne ivareta både eleven som blir flyttet og de elevene som allerede går på skolen eleven flyttes til. Derimot mener Bergen kommune at dette ikke kan begrenses til opplysninger som framgår av vedtaket. Ved tvungent skolebytte kan det være underliggende forhold rundt eleven som av ulike grunner ikke framgår av vedtaket. Et vedtak om tvungen flytting vil ta utgangspunkt i hensynet til de elevene som denne eleven flyttes fra, noe som også vil prege vedtakets innhold. Skolen eleven har gått på vil likevel kunne sitte med opplysninger utover det som framgår av selve vedtaket, men som det kan være avgjørende at den mottakende skolen får vite, f.eks. av hensyn til de andre elevenes sikkerhet. Det kan også dreies seg om opplysninger som eleven som blir flyttet og dennes foreldre selv ikke vil ha innsyn i etter reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven (jf. forvaltningsloven § 19). Bergen kommune mener derfor at vedtaket om pålagt skolebytte derfor ikke bør utgjøre en absolutt ytre grense for hva slags opplysninger som skal kunne utleveres fra den gamle til den nye skolen.