Høring - fri utsettelse av foreldrepenger
Norsk Kvinnesaksforening viser til departementets høringsbrev av 10.11.2020 med vedlegg og har følgende merknader.
Det vises i høringsnotatet til at formålet med foreldrepengeordningen er å sikre foreldrene inntekt i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, og at det derfor er en bestemmelse om at foreldrepenger må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter. Det vises videre til at muligheten til å utsette foreldrepengeuttaket ved heltidsarbeid ble tatt inn i loven i 2007 for å åpne for at foreldre kunne avbryte stønadsperioden og arbeide heltid en kortere periode, for eksempel i forbindelse med sesongavhengige arbeidsoppgaver.
Formålet med bestemmelsen om utsettelse var altså kortere perioder med arbeid. Praksis er imidlertid at mange fedre utsetter fedrekvoten over lengre perioder. Med den foreslåtte regelendringen går en enda lenger vekk fra formålet med foreldrepengeordningen. Endringen er ikke i tråd med hensikten bak regelverket om at begge foreldre fra barnets fødsel mest mulig skal ta del i omsorgen av barnet. Vi mener at forslaget tvert imot vil gjøre det enda enklere for fedre å ta permisjon senere når barnet er eldre, noe som ikke er i tråd med et likestillingsperspektiv. Av likestillingshensyn bør både mor og far komme tidlig inn i omsorgen for barnet. At det allerede er åpnet for en viss utsettelse av fedrekvoten, er etter vårt syn ikke et argument for å utvide retten til utsettelse, og dermed svekke likestillingsperspektivet ytterligere.
Det vises til at det i dag er svært få kvinner som benytter seg av fleksibiliteten i ordningen gjennom oppstykking av sin betalte permisjon eller gradering. Hovedbildet er at kvinner tar ut sine foreldrepenger sammenhengende. Det hevdes i høringsnotatet at det er rimelig å legge til grunn at vi neppe vil se vesentlige endringer i uttaksmønster med denne endringen. Vi mener imidlertid at det er grunn til å tro at enda flere fedre vil utsette fedrekvoten over en lengre periode og ta uttaket når barnet er eldre. Ut fra hensikten med foreldrepengeordningen og et likestillingshensyn er dette ikke ønskelig.
Det vises i høringsnotatet til at det etter departementets syn er behov for å gi familiene mer valgfrihet ved å forbedre og forenkle reglene om utsettelse av foreldrepenger, og går med det bort fra at foreldrepenger skal tas sammenhengende. Vi mener at sammenhengende uttak skal være hovedregelen og utsettelse et unntak.
Med fri utsettelse gir staten et signal om at utsettelse ikke lenger er et unntak, og dette er ikke i samsvar med formålet og hensikten bak ordningen slik den har vært til nå.
Det framgår i høringsnotatet at de behov som er meldt til departementet dreier seg om at fedre mister foreldrepenger fordi de ikke har søkt om utsettelse i tide. I tillegg er det kommet noen henvendelser fra foreldre som ønsker utsettelse av andre grunner.
Det framgår også av høringsnotatet at det gis god informasjon til far om fedrekvote i ulike kanaler og med direkte kontakt til far. Det er spesielt at en gjør så store endringer i lovverket fordi enkelte fedre ikke fanger opp informasjonen og søker om utsettelse for sent, når dette åpner for at hensikten med fedrekvoten, at fedre skal ha omsorgsansvar for de minste barna, kan falle bort.
Det vil også fortsatt være slik at far faktisk må søke, og at det er en frist for å sette frem krav. Det vil altså fortsatt være frister som far må forholde seg til. Det kan derfor være usikkert om endringene faktisk løser de problemer det anføres at de skal løse.
Som nevnt mener vi at utsettelse skal være unntaket, ikke hovedregelen. Da må det også kunne være greit at fedre skal være i kontakt med NAV på det tidspunktet de etter formålet med ordningen senest skal begynne sitt uttak,- nemlig ved mors permisjonsslutt.
Vi er enige i at enkelte grupper kommer uheldig ut slik regelverket er i dag, blant annet fedre som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Men dette kan løses ved at listen over godkjente utsettelsesaktiviteter utvides til å omfatte dette.
Det at fedrekvoten ikke avvikles før mor starter permisjon for nytt barn kan med denne endringen komme til å ramme mange flere fedre. Som det også påpekes i høringsnotatet vil lettere tilgang til utsettelse også kunne føre til at flere kommer i en situasjon der de har til gode dager for det første barnet når de får nytt barn, og dermed vil stønadsdager kunne falle bort. Vi mener det er det grunn til å tro at antall fedre som opplever at hele eller deler av fedrekvoten faller bort vil øke. Dette er ikke ønskelig i et likestillingsperspektiv, da fedrekvoten er et politisk virkemiddel, og hensikten er å bidra til en likere fordeling av omsorgsarbeidet mellom foreldrene.
Vi mener at tidspunkt for opptjening og beregning ikke kan settes til uttakstidspunkt, da fedre/medmødre ikke bør ha mulighet til å strategisk justere størrelsen på foreldrepengene ved å utsette uttaket, all den tid mødre ikke har denne muligheten. Dette blir en urimelig særbehandling.
Vi støtter derfor ikke forslaget om fri utsettelse, men ser at det kan være behov for å vurdere nærmere om flere enn i dag kan få utsettelse, jf. våre anførsler ovenfor, og tilfeller som er nevnt i høringsnotatet.
Norsk Kvinnesaksforening viser til departementets høringsbrev av 10.11.2020 med vedlegg og har følgende merknader.
Det vises i høringsnotatet til at formålet med foreldrepengeordningen er å sikre foreldrene inntekt i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon, og at det derfor er en bestemmelse om at foreldrepenger må tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter. Det vises videre til at muligheten til å utsette foreldrepengeuttaket ved heltidsarbeid ble tatt inn i loven i 2007 for å åpne for at foreldre kunne avbryte stønadsperioden og arbeide heltid en kortere periode, for eksempel i forbindelse med sesongavhengige arbeidsoppgaver.
Formålet med bestemmelsen om utsettelse var altså kortere perioder med arbeid. Praksis er imidlertid at mange fedre utsetter fedrekvoten over lengre perioder. Med den foreslåtte regelendringen går en enda lenger vekk fra formålet med foreldrepengeordningen. Endringen er ikke i tråd med hensikten bak regelverket om at begge foreldre fra barnets fødsel mest mulig skal ta del i omsorgen av barnet. Vi mener at forslaget tvert imot vil gjøre det enda enklere for fedre å ta permisjon senere når barnet er eldre, noe som ikke er i tråd med et likestillingsperspektiv. Av likestillingshensyn bør både mor og far komme tidlig inn i omsorgen for barnet. At det allerede er åpnet for en viss utsettelse av fedrekvoten, er etter vårt syn ikke et argument for å utvide retten til utsettelse, og dermed svekke likestillingsperspektivet ytterligere.
Det vises til at det i dag er svært få kvinner som benytter seg av fleksibiliteten i ordningen gjennom oppstykking av sin betalte permisjon eller gradering. Hovedbildet er at kvinner tar ut sine foreldrepenger sammenhengende. Det hevdes i høringsnotatet at det er rimelig å legge til grunn at vi neppe vil se vesentlige endringer i uttaksmønster med denne endringen. Vi mener imidlertid at det er grunn til å tro at enda flere fedre vil utsette fedrekvoten over en lengre periode og ta uttaket når barnet er eldre. Ut fra hensikten med foreldrepengeordningen og et likestillingshensyn er dette ikke ønskelig.
Det vises i høringsnotatet til at det etter departementets syn er behov for å gi familiene mer valgfrihet ved å forbedre og forenkle reglene om utsettelse av foreldrepenger, og går med det bort fra at foreldrepenger skal tas sammenhengende. Vi mener at sammenhengende uttak skal være hovedregelen og utsettelse et unntak.
Med fri utsettelse gir staten et signal om at utsettelse ikke lenger er et unntak, og dette er ikke i samsvar med formålet og hensikten bak ordningen slik den har vært til nå.
Det framgår i høringsnotatet at de behov som er meldt til departementet dreier seg om at fedre mister foreldrepenger fordi de ikke har søkt om utsettelse i tide. I tillegg er det kommet noen henvendelser fra foreldre som ønsker utsettelse av andre grunner.
Det framgår også av høringsnotatet at det gis god informasjon til far om fedrekvote i ulike kanaler og med direkte kontakt til far. Det er spesielt at en gjør så store endringer i lovverket fordi enkelte fedre ikke fanger opp informasjonen og søker om utsettelse for sent, når dette åpner for at hensikten med fedrekvoten, at fedre skal ha omsorgsansvar for de minste barna, kan falle bort.
Det vil også fortsatt være slik at far faktisk må søke, og at det er en frist for å sette frem krav. Det vil altså fortsatt være frister som far må forholde seg til. Det kan derfor være usikkert om endringene faktisk løser de problemer det anføres at de skal løse.
Som nevnt mener vi at utsettelse skal være unntaket, ikke hovedregelen. Da må det også kunne være greit at fedre skal være i kontakt med NAV på det tidspunktet de etter formålet med ordningen senest skal begynne sitt uttak,- nemlig ved mors permisjonsslutt.
Vi er enige i at enkelte grupper kommer uheldig ut slik regelverket er i dag, blant annet fedre som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Men dette kan løses ved at listen over godkjente utsettelsesaktiviteter utvides til å omfatte dette.
Det at fedrekvoten ikke avvikles før mor starter permisjon for nytt barn kan med denne endringen komme til å ramme mange flere fedre. Som det også påpekes i høringsnotatet vil lettere tilgang til utsettelse også kunne føre til at flere kommer i en situasjon der de har til gode dager for det første barnet når de får nytt barn, og dermed vil stønadsdager kunne falle bort. Vi mener det er det grunn til å tro at antall fedre som opplever at hele eller deler av fedrekvoten faller bort vil øke. Dette er ikke ønskelig i et likestillingsperspektiv, da fedrekvoten er et politisk virkemiddel, og hensikten er å bidra til en likere fordeling av omsorgsarbeidet mellom foreldrene.
Vi mener at tidspunkt for opptjening og beregning ikke kan settes til uttakstidspunkt, da fedre/medmødre ikke bør ha mulighet til å strategisk justere størrelsen på foreldrepengene ved å utsette uttaket, all den tid mødre ikke har denne muligheten. Dette blir en urimelig særbehandling.
Vi støtter derfor ikke forslaget om fri utsettelse, men ser at det kan være behov for å vurdere nærmere om flere enn i dag kan få utsettelse, jf. våre anførsler ovenfor, og tilfeller som er nevnt i høringsnotatet.