Moderat kvotering
Inspirert av suksessen bak British Filminstiutes mangfoldskriterier, samt suksessen bak kjønnskvoteringer hos Norsk filminstitutt og Svensk filminstiutt, foreslår vi moderat kvotering basert på populasjonen i Norge. Detaljer nedenfor under mangfoldsstandard.
Vi tar utgangspunkt i kvalifikasjonsprinsippet ”Likt eller tilnærmet likt kvalifisert” og åpner kun for mindre forskjeller i kvalifikasjonene.
Ordet “kvotering” har vært stigmatisert, men vi er inne i en ny tid der det nå er samlet en overbevisende mengde empirisk bevis som gir grunnlag for å si at kvotering ofte er nødvendig for å oppnå mangfold, i tillegg til økt kvalitet, spesielt i en homogen bransje der nepotismen lever i beste velgående.
Argumentet om nedsatt kvalitet er ofte blitt brukt mot kvotering som tiltak. Dette er basert på fordommer. Faktisk, så fører moderat kvotering til økt kvalitet. Forskning viser at bedrifter som har flere kvinner i styret har høyere profitt. Kvotering har ført til økt kvalitet i film og andre audiovisuelle verk. Dette kan både British Filminstitute, samt Svenska filminstiutet rapportere om. Sistnevnte har utarbeidet en rapport for å møte dette “kvalitets argumentet” som ofte blir brukt som et retorisk motargument mot kvinner og andre underrepresenterte grupper. https://www.filminstitutet.se/globalassets/_dokument/rapporter/hit-och-annu-langre_jamstalldhetsrapport-2017.pdf
“I dag, sex år senare, kan vi konstatera att det gick att åstadkomma ett jämställt stödsystem och med ökad kvalitet som resultat. “ - Anna Serner vd. Svenska filminstituten.
Denne rapporten ble publisert i 2017. Året før la kulturrådet føringer for at den norske filmbransjen også nå måtte legge konkrete politiske tiltak for å få en mer kjønnsbalansert filmbransje. https://www.nfi.no/aktuelt/2016/handlingsplan-for-kjonnsbalanse-i-norsk-film
“Kulturdepartementet har bedt Norsk filminstitutt om å følge opp dette ved å videreføre dagens praksis med moderat kjønnskvotering, og vurdere ytterligere tiltak innenfor sine ordninger som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse”.
Vi tar utgangspunkt i kvalifikasjonsprinsippet ”Likt eller tilnærmet likt kvalifisert” og åpner kun for mindre forskjeller i kvalifikasjonene.
Ordet “kvotering” har vært stigmatisert, men vi er inne i en ny tid der det nå er samlet en overbevisende mengde empirisk bevis som gir grunnlag for å si at kvotering ofte er nødvendig for å oppnå mangfold, i tillegg til økt kvalitet, spesielt i en homogen bransje der nepotismen lever i beste velgående.
Argumentet om nedsatt kvalitet er ofte blitt brukt mot kvotering som tiltak. Dette er basert på fordommer. Faktisk, så fører moderat kvotering til økt kvalitet. Forskning viser at bedrifter som har flere kvinner i styret har høyere profitt. Kvotering har ført til økt kvalitet i film og andre audiovisuelle verk. Dette kan både British Filminstitute, samt Svenska filminstiutet rapportere om. Sistnevnte har utarbeidet en rapport for å møte dette “kvalitets argumentet” som ofte blir brukt som et retorisk motargument mot kvinner og andre underrepresenterte grupper. https://www.filminstitutet.se/globalassets/_dokument/rapporter/hit-och-annu-langre_jamstalldhetsrapport-2017.pdf
“I dag, sex år senare, kan vi konstatera att det gick att åstadkomma ett jämställt stödsystem och med ökad kvalitet som resultat. “ - Anna Serner vd. Svenska filminstituten.
Denne rapporten ble publisert i 2017. Året før la kulturrådet føringer for at den norske filmbransjen også nå måtte legge konkrete politiske tiltak for å få en mer kjønnsbalansert filmbransje. https://www.nfi.no/aktuelt/2016/handlingsplan-for-kjonnsbalanse-i-norsk-film
“Kulturdepartementet har bedt Norsk filminstitutt om å følge opp dette ved å videreføre dagens praksis med moderat kjønnskvotering, og vurdere ytterligere tiltak innenfor sine ordninger som kan bidra til en jevnere kjønnsbalanse”.
Mangfoldsstandard:
Vår mangfoldstandard har som formål å bidra til en mer likestilt audiovisuell bransje med flere minoriteter i nøkkelposisjoner både foran og bak skjermen, det vil si regissører, manusforfattere, produsenter, og hovedrolleinnehavere. I tillegg vil mangfoldsstandarden gjelde de som har avgjørende posisjoner som “gatekeepere,” det vil si saksbehandlere for støtte til manusutvikling, utvikling og produksjon. Vi vil bidra til en større inkludering av ikke-stigmatiserende narrativ og tematikk som kan skape reell mangfold og publikumsappell, i et mangfoldig og kosmopolitisk Norge.
Det er flere plattformer og arenaer som kan benyttes ved utvikling og produksjon av spillefilmer, innhold for rikskringkasting, TV, strømming og online distribusjon samt publikumsaktiviteter som f.eks. filmfestivaler, distribusjon, multiplattform distribusjon, paneldebatter, seminar rekker og foredrag. Kriterier for større representasjon av minoriteter i audiovisuelle medier må være et ufravikelig krav for å få tildelt offentlig tilskudd til audiovisuelle produksjoner.
Målsetning for inkludering:
25% måloppnåelse for de som tilhører en underrepresentert etnisk gruppe
10% måloppnåelse for de som identifiserer seg som LGBTQ+
7% måloppnåelse for de som identifiserer seg med funksjonsnedsettelse
Målene for moderat kvotering gjelder bevilgning og er basert på populasjonen i Norge, med tall innhentet fra SSB. Tallfestelse og måloppnåelse for inkludering må rapporteres, og legges frem i årsrapporten for 2022, og deretter årlig som en del av årsrapporten til alle underordnede statlige instanser og til øvrige som mottar offentlig tilskudd.
Nedenfor opplistes de underrepresenterte kategorier som må innlemmes i de nye retningslinjene og kriteriene ved tildeling av tilskudd. Opplistingen er ikke uttømmende:
Det er flere plattformer og arenaer som kan benyttes ved utvikling og produksjon av spillefilmer, innhold for rikskringkasting, TV, strømming og online distribusjon samt publikumsaktiviteter som f.eks. filmfestivaler, distribusjon, multiplattform distribusjon, paneldebatter, seminar rekker og foredrag. Kriterier for større representasjon av minoriteter i audiovisuelle medier må være et ufravikelig krav for å få tildelt offentlig tilskudd til audiovisuelle produksjoner.
Målsetning for inkludering:
25% måloppnåelse for de som tilhører en underrepresentert etnisk gruppe
10% måloppnåelse for de som identifiserer seg som LGBTQ+
7% måloppnåelse for de som identifiserer seg med funksjonsnedsettelse
Målene for moderat kvotering gjelder bevilgning og er basert på populasjonen i Norge, med tall innhentet fra SSB. Tallfestelse og måloppnåelse for inkludering må rapporteres, og legges frem i årsrapporten for 2022, og deretter årlig som en del av årsrapporten til alle underordnede statlige instanser og til øvrige som mottar offentlig tilskudd.
Nedenfor opplistes de underrepresenterte kategorier som må innlemmes i de nye retningslinjene og kriteriene ved tildeling av tilskudd. Opplistingen er ikke uttømmende:
Søknadsportalen:
I søknader om tilskudd, i den delen som omhandler stab og regional tilknytning, ber vi søkerne krysse av for om prosjektet inkluderer :
Søkere må oppfylle ovennevnte mål.
For å oppfylle kriteriene for mangfold, må tre av kriteriene nedenunder være oppfylt:
Ved mindre prosjekter, det vil si prosjekter med færre enn 20 personer i stab og cast, så kan gjøres unntak fra kriteriene for mangfold. Eksempler på slike prosjekter er produksjon og gjennomføring av dokumentarer, mindre festivaler og annet filmformidling.
Prosjektet skal i tillegg tilby arbeidstrening eller betalt arbeid i form av praksisplass/internship, konsulentoppdrag eller lignende til personer fra underrepresenterte grupper. Prosjektet skal tilby nye talenter en mulighet og start til å være med på sin første profesjonelle produksjon som kan bidra til vekst i deres respektive karrierer. Prosjektet skal kunne tilby mentorplass til underrepresenterte grupper som en del av prosjektet, enten som en strukturert mentorplass over tidsperioden prosjektet utspiller seg, og eller som en del av et lengre løp innad i selskapet.
I tillegg må søkere begrunne med minimum 500 ord, og inntil 1000 ord om hvorvidt deres prosjekt er med på å oppfylle kravene til mangfold når det gjelder skjermrepresentasjon, tematikk og narrativ.
Skjermrepresentasjon, tematikk, og narrativ:
I søknaden som sendes til organene og instituttene så må det fremkomme hvordan prosjektet, filmen eller programmet det søkes tilskudd til vil adressere underrepresentasjon i de ledende rollene foran og bak kamera, dvs. hovedrolleinnehavere, biroller, medarbeidere, bidragsytere, valg av cast og stab, historier, tematikk, narrativer og distribusjon. Søkere må identifisere hvor de har mindre familiære karakterer, tematikk, eller narrativer som vanligvis ikke blir portrettert på skjermen, eller som blir vist fra et nytt perspektiv. Søkeren må beskrive hvor det er representasjon av komplekse og ikke-stereotypiske karakterer, narrativer og tema som vanligvis fremstår som todimensjonale og stereotypiske. Videre må det beskrives hvordan prosjektet vil adressere underrepresentasjon i de kreative lederrollene, staben eller cast.I tillegg må det redegjøres for hvordan prosjektet skal nå ut til underrepresenterte målgrupper ved lansering, outreach, promoteringsarbeidet og markedsføringsstrategier. Søknaden skal redegjøre for hvordan disse målene skal nåes.
Skrevet av Ali Parandian og Mary N. Hasavari, med innspill fra Fadla Dahri.
- Plattform for minoriteter i audiovisuelle produksjoner.
*Med utgangspunkt i BFIs standarder for inkludering og mangfold av underrepresenterte grupper.
maryhasavari@gmail.com
Søkere må oppfylle ovennevnte mål.
For å oppfylle kriteriene for mangfold, må tre av kriteriene nedenunder være oppfylt:
Ved mindre prosjekter, det vil si prosjekter med færre enn 20 personer i stab og cast, så kan gjøres unntak fra kriteriene for mangfold. Eksempler på slike prosjekter er produksjon og gjennomføring av dokumentarer, mindre festivaler og annet filmformidling.
Prosjektet skal i tillegg tilby arbeidstrening eller betalt arbeid i form av praksisplass/internship, konsulentoppdrag eller lignende til personer fra underrepresenterte grupper. Prosjektet skal tilby nye talenter en mulighet og start til å være med på sin første profesjonelle produksjon som kan bidra til vekst i deres respektive karrierer. Prosjektet skal kunne tilby mentorplass til underrepresenterte grupper som en del av prosjektet, enten som en strukturert mentorplass over tidsperioden prosjektet utspiller seg, og eller som en del av et lengre løp innad i selskapet.
I tillegg må søkere begrunne med minimum 500 ord, og inntil 1000 ord om hvorvidt deres prosjekt er med på å oppfylle kravene til mangfold når det gjelder skjermrepresentasjon, tematikk og narrativ.
Skjermrepresentasjon, tematikk, og narrativ:
I søknaden som sendes til organene og instituttene så må det fremkomme hvordan prosjektet, filmen eller programmet det søkes tilskudd til vil adressere underrepresentasjon i de ledende rollene foran og bak kamera, dvs. hovedrolleinnehavere, biroller, medarbeidere, bidragsytere, valg av cast og stab, historier, tematikk, narrativer og distribusjon. Søkere må identifisere hvor de har mindre familiære karakterer, tematikk, eller narrativer som vanligvis ikke blir portrettert på skjermen, eller som blir vist fra et nytt perspektiv. Søkeren må beskrive hvor det er representasjon av komplekse og ikke-stereotypiske karakterer, narrativer og tema som vanligvis fremstår som todimensjonale og stereotypiske. Videre må det beskrives hvordan prosjektet vil adressere underrepresentasjon i de kreative lederrollene, staben eller cast.I tillegg må det redegjøres for hvordan prosjektet skal nå ut til underrepresenterte målgrupper ved lansering, outreach, promoteringsarbeidet og markedsføringsstrategier. Søknaden skal redegjøre for hvordan disse målene skal nåes.
Skrevet av Ali Parandian og Mary N. Hasavari, med innspill fra Fadla Dahri.
- Plattform for minoriteter i audiovisuelle produksjoner.
*Med utgangspunkt i BFIs standarder for inkludering og mangfold av underrepresenterte grupper.
maryhasavari@gmail.com