🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til endringer i Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksj...

Spark AS

Departement: Kulturdepartementet
Dato: 16.12.2020 Svartype: Med merknad Kommentarer knyttet til forskriftsendringer for § 3-9, § 3-11. NFIs forslag om ending i etterhåndstilskudd vil ta filmbransjen etpar tiår tilbake ved at bransjens mulighet til satse kommersielt på egenhånd fjernes, og at det innføres gatekeepere for all film som produseres. Den største taperen er publikum. Ordningen med etterhåndstilskudd har gjort at det kan lønne seg å lage populær film i Norge. Den oppfordrer produsenter og produksjonsselskap til å tenke publikum og popularitet og den gjør at produksjonsselskap utfra markedskunnskap og smarte produksjonmetoder kan skape et levedyktig selskap. Selv står Spark AS bak tre barnefilmer i Brillebjørn-universet de siste årene, og vi har flere ulike barnefilmprosjekter på trappene. Hvis NFIs forslag går gjennom, vil disse prosjektene umiddelbart bli skrinlagt. De tre opprinnelige Brillebjørn-filmene ville heller ikke bli lagd under det foreslåtte regimet. Forslaget fra NFI spenner ben under hele etterhåndstilskuddet. Riktignok vil tilskuddet bestå rent formelt, men for å kvalifisere til støtten må man i forkant ha fått økonomisk støtte fra en av konsulentene i NFI. Dermed må produksjonsbransjen gå fra å tenke publikum/å lage filmer publikum vil se, til å først lage en film som en NFI-konsulent vil støtte, deretter noe som også kan fungere i markedet. Det er i beste fall naivt å tro at de to forholdene går hånd i hånd. Å kreve at filmer skal bli støttet/godkjent av en konsulent er å gjeninnføre ‘gate-keepere/portvoktere i mediebransjen, altså at noen få skal definere hva publikum skal få. Digitaliseringen av innhold og distribusjon de siste 20-30 årene har ført til en demokratisering av innhold ved at gate-keeperne i nesten alle bransjer er fjernet. Et eksempel: frem til 90-tallet satt noen få plateselskapssjefer og bestemte hvilke artister som skulle satses på, utgis og selges. De bestemte altså hva publikum skulle høre på og hva som skulle bli populært. Digitaliseringen (og dermed demokratiseringen) har feks gitt oss Spotify, og nå kan hvilken som helst musiker spille inn, utgi og distribuere låten sin selv. Er det populært vil musikken ta av. Farvel portvoktere! Det samme ser vi innen TV-bransjen, hos avisene, eller i dataspill. Makten er flyttet til publikum, og det er publikum bestemmer innholdet. NFIs foreslåtte endring i etterhåndstilskudd betyr at instituttet selv, og ikke publikum, skal bestemme hvem som får etterhåndsstøtte tar norsk filmindustri i motsatt retning. Og det kommer til å sette filmbransjen tiår tilbake. For selskap å satse på egenhånd ved å finansiere filmen privat (hvor etterhåndstilskuddet anvendes som sikkerhet for lånefinansiering) vil i praksis være umulig, og tilbudet av norsk film reduseres til det NFI til enhver tid ønsker å satse på eller mener er viktig. Den absolutt største taperen i alt dette er publikum. MVH Nils Stokke Produsent og daglig leder, Spark AS Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"