Høringsinnspill fra Artsdatabanken – forslag til forskrift til havbunnsmineralloven
Artsdatabanken vil med dette gi innspill til forslag til forskrift til havbunnsmineralloven.
Kunnskap som samles i forbindelse med denne type aktiviteter er viktig både som ny kunnskap og ved at denne blir gjort tilgjengelig. Innhenting av kunnskap på havbunnen er ressurskrevende, og det er derfor svært viktig at denne kommer hele samfunnet til gode.
Innsamling og forvaltning av data om naturmangfold, herunder miljøvariabler som fysiske forhold (temperatur, dyp etc.) må komme inn i etablerte nasjonale datainfrastrukturer. Data må kunne flyte inn i øvrige nasjonale infrastrukturer som forvalter f.eks. biologiske data, eksempelvis Artskart for data om marine arter.
For data om arter og naturtyper er det i Norge veletablerte standarder for denne type dataforvaltning, eksempelvis gjennom det nasjonale type- og beskrivelsessystemet "Natur i Norge – NiN". NiN typifiserer og standardiserer også marine naturtyper, og dette går inn i den nasjonale kunnskapsoppbyggingen om økosystemene og arters krav til livsmiljø. NiN er også grunnlaget for Rødlista for naturtyper.
Vi mener derfor det bør stilles krav til aktører om kartlegging, datainnsamling etter gjeldende standarder og formater for denne type data. Her vil vi anbefale at en legger FAIR-prinsippene (findability, accessibility, interoperability, and reusability) til grunn, som er de overordnede prinsippene for datahåndtering som nå implementeres av fag- og forskningsmiljø i store deler av verden. Dersom utvekslingsformater og dataflyt er avklart, er det ikke avgjørende hvor dataene lagres, men at det kan 'flyte digitalt' mellom brukere av slike data. Det viktigste er at de forvaltes ett sted og er tilgjengelige for andre.
Vi mener også at det bør etableres avtaler mellom rettighetshavere og naturhistoriske museer med ansvar for vitenskapelige samlinger, om oppbevaring og ivaretakelse av biologisk materiale som samles inn fysisk. Her vil også bruk av teknologi for digital strekkoding og DNA-analyser være nyttig.
Angående miljøhensyn ved undersøkelser, anbefaler vi at kunnskap som fremkommer gjennom rødlistene for arter og naturtyper legges til grunn som relevante føringer i samråd med miljømyndighetene. Hensynet til aktive hydrotermale strukturer er et godt eksempel på dette, og det er viktig at der nye forekomster av slike, eller andre rødlistede naturtyper, blir godt dokumentert som bidrag til ny kunnskap. Artsdatabanken vil i løpet av 2025 publisere en ny rødliste for naturtyper, der også marine naturtyper blir grundig vurdert. Rødlistene for både arter og naturtyper revideres hvert 6. år og det er derfor viktig at naturtyper med særskilte forvaltningsbehov oppdateres i tråd med dette, jf. § 14.
Kunnskap som samles i forbindelse med denne type aktiviteter er viktig både som ny kunnskap og ved at denne blir gjort tilgjengelig. Innhenting av kunnskap på havbunnen er ressurskrevende, og det er derfor svært viktig at denne kommer hele samfunnet til gode.
Innsamling og forvaltning av data om naturmangfold, herunder miljøvariabler som fysiske forhold (temperatur, dyp etc.) må komme inn i etablerte nasjonale datainfrastrukturer. Data må kunne flyte inn i øvrige nasjonale infrastrukturer som forvalter f.eks. biologiske data, eksempelvis Artskart for data om marine arter.
For data om arter og naturtyper er det i Norge veletablerte standarder for denne type dataforvaltning, eksempelvis gjennom det nasjonale type- og beskrivelsessystemet "Natur i Norge – NiN". NiN typifiserer og standardiserer også marine naturtyper, og dette går inn i den nasjonale kunnskapsoppbyggingen om økosystemene og arters krav til livsmiljø. NiN er også grunnlaget for Rødlista for naturtyper.
Vi mener derfor det bør stilles krav til aktører om kartlegging, datainnsamling etter gjeldende standarder og formater for denne type data. Her vil vi anbefale at en legger FAIR-prinsippene (findability, accessibility, interoperability, and reusability) til grunn, som er de overordnede prinsippene for datahåndtering som nå implementeres av fag- og forskningsmiljø i store deler av verden. Dersom utvekslingsformater og dataflyt er avklart, er det ikke avgjørende hvor dataene lagres, men at det kan 'flyte digitalt' mellom brukere av slike data. Det viktigste er at de forvaltes ett sted og er tilgjengelige for andre.
Vi mener også at det bør etableres avtaler mellom rettighetshavere og naturhistoriske museer med ansvar for vitenskapelige samlinger, om oppbevaring og ivaretakelse av biologisk materiale som samles inn fysisk. Her vil også bruk av teknologi for digital strekkoding og DNA-analyser være nyttig.
Angående miljøhensyn ved undersøkelser, anbefaler vi at kunnskap som fremkommer gjennom rødlistene for arter og naturtyper legges til grunn som relevante føringer i samråd med miljømyndighetene. Hensynet til aktive hydrotermale strukturer er et godt eksempel på dette, og det er viktig at der nye forekomster av slike, eller andre rødlistede naturtyper, blir godt dokumentert som bidrag til ny kunnskap. Artsdatabanken vil i løpet av 2025 publisere en ny rødliste for naturtyper, der også marine naturtyper blir grundig vurdert. Rødlistene for både arter og naturtyper revideres hvert 6. år og det er derfor viktig at naturtyper med særskilte forvaltningsbehov oppdateres i tråd med dette, jf. § 14.