Høringssvar fra Folkehøgskolerådet til NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning
Folkehøgskolerådet er gjort kjent med høringen via regjeringens nettsider, og vil på bakgrunn av rapporten og høringsbrevet gi en tilbakemelding.
Rapporten studerer konsekvensene av poengberegning på psykologi, medisin, jus og grunnskolelærerutdanning. Tilleggspoeng for et gjennomført folkehøgskoleår vil kunne telle i poengberegning i en slik sammenheng. Folkehøgskolerådet merker seg at rapporten er sentrert rundt å være en studie og et bidrag til kunnskapsheving om hvordan opptakssystemet fungerer, snarere enn at den gir forslag til eventuelle ting så bør endres i opptakssystemet.
Folkehøgskolerådet registrerer samtidig at Kunnskapsdepartementet arbeider med flere saker som kan få konsekvenser for opptakssystemet og reglene for tilleggspoeng. Det er varslet at man i denne sammenheng vil ta en større gjennomgang av regelverk for opptakskrav og rangering av søkere.
Folkehøgskolerådet vil allerede nå peke på viktigheten av at et gjennomført folkehøgskoleår kvalifiserer til 2 tilleggspoeng. Folkehøgskolene har 150 års historie i Norge som et skoleslag som gir ungdom allmenndanning og folkeopplysning. Folkehøgskolene har sin egen lov og enhver folkehøgskole som opprettes i Norge må være godkjent av myndighetene og få bevilgning over statsbudsjettet. Dette bidrar til å sikre både forutsigbarhet, ryddighet og kvalitet i skoleslaget.
De to tilleggspoengene man i dag får for å fullføre et år på folkehøgskole, kom som et resultat av kompetanseprosjektet Kunnskapsdepartementet tok initiativ til og gjennomførte på norske folkehøgskoler. Tre års dokumentasjon ga grundig kunnskap om læringsutbyttet på folkehøgskolene. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i 1997 vedtok å innføre tilleggspoengene for et folkehøgskoleår, på lik linje med førstegangstjeneste i forsvaret.
I 2010 fikk Kunnskapsdepartementet overlevert en rapport, utarbeidet av NTNU, om elevers utbytte av et år i folkehøgskolen. Rapporten viser at personlig modning, utvikling av samarbeidskompetanse, samt motivasjon og faglig inspirasjon til videre utdanning er en del av utbyttet man får etter et år på folkehøgskole. Vi vil også peke på økt samfunnsforståelse og demokratisk danning som sentrale områder der elevene får utvikling. Kompetanser og egenskaper som er vel så sentrale i dag, som i 1997 eller 2010.
Folkehøgskolene har lang historie som en del av utdanningssystemet i Norge. Samtidig er folkehøgskolene fremoverlente og opptatt av å tilpasse seg tiden vi lever i. Skoleslagets utvikling og vekst de siste årene underbygger dette. Folkehøgskolerådet mener at skoleslagets historie, nåtidens resultater og planene for fremtiden underbygger behovet for å ha et skoleslag som folkehøgskolene i Norge, samt at elevene som går på folkehøgskole skal få to tilleggspoeng for et fullført folkehøgskoleår.
Folkehøgskolerådet har stor interesse av å følge den varslede gjennomgangen av regelverk for opptakskrav og rangering av søkere. Folkehøgskolerådet ber i den sammenheng om å bli inkludert i prosesser som har relevans og konsekvenser for folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskolerådet bidrar gjerne i dette arbeidet med kunnskap og innsikt om folkehøgskolene i Norge.
Gunnar Birkeland (Leder, Folkehøgskolerådet)
Christian Tynning Bjørnø (Daglig leder, Folkehøgskolerådet)
Rapporten studerer konsekvensene av poengberegning på psykologi, medisin, jus og grunnskolelærerutdanning. Tilleggspoeng for et gjennomført folkehøgskoleår vil kunne telle i poengberegning i en slik sammenheng. Folkehøgskolerådet merker seg at rapporten er sentrert rundt å være en studie og et bidrag til kunnskapsheving om hvordan opptakssystemet fungerer, snarere enn at den gir forslag til eventuelle ting så bør endres i opptakssystemet.
Folkehøgskolerådet registrerer samtidig at Kunnskapsdepartementet arbeider med flere saker som kan få konsekvenser for opptakssystemet og reglene for tilleggspoeng. Det er varslet at man i denne sammenheng vil ta en større gjennomgang av regelverk for opptakskrav og rangering av søkere.
Folkehøgskolerådet vil allerede nå peke på viktigheten av at et gjennomført folkehøgskoleår kvalifiserer til 2 tilleggspoeng. Folkehøgskolene har 150 års historie i Norge som et skoleslag som gir ungdom allmenndanning og folkeopplysning. Folkehøgskolene har sin egen lov og enhver folkehøgskole som opprettes i Norge må være godkjent av myndighetene og få bevilgning over statsbudsjettet. Dette bidrar til å sikre både forutsigbarhet, ryddighet og kvalitet i skoleslaget.
De to tilleggspoengene man i dag får for å fullføre et år på folkehøgskole, kom som et resultat av kompetanseprosjektet Kunnskapsdepartementet tok initiativ til og gjennomførte på norske folkehøgskoler. Tre års dokumentasjon ga grundig kunnskap om læringsutbyttet på folkehøgskolene. Dette var bakgrunnen for at Stortinget i 1997 vedtok å innføre tilleggspoengene for et folkehøgskoleår, på lik linje med førstegangstjeneste i forsvaret.
I 2010 fikk Kunnskapsdepartementet overlevert en rapport, utarbeidet av NTNU, om elevers utbytte av et år i folkehøgskolen. Rapporten viser at personlig modning, utvikling av samarbeidskompetanse, samt motivasjon og faglig inspirasjon til videre utdanning er en del av utbyttet man får etter et år på folkehøgskole. Vi vil også peke på økt samfunnsforståelse og demokratisk danning som sentrale områder der elevene får utvikling. Kompetanser og egenskaper som er vel så sentrale i dag, som i 1997 eller 2010.
Folkehøgskolene har lang historie som en del av utdanningssystemet i Norge. Samtidig er folkehøgskolene fremoverlente og opptatt av å tilpasse seg tiden vi lever i. Skoleslagets utvikling og vekst de siste årene underbygger dette. Folkehøgskolerådet mener at skoleslagets historie, nåtidens resultater og planene for fremtiden underbygger behovet for å ha et skoleslag som folkehøgskolene i Norge, samt at elevene som går på folkehøgskole skal få to tilleggspoeng for et fullført folkehøgskoleår.
Folkehøgskolerådet har stor interesse av å følge den varslede gjennomgangen av regelverk for opptakskrav og rangering av søkere. Folkehøgskolerådet ber i den sammenheng om å bli inkludert i prosesser som har relevans og konsekvenser for folkehøgskolene i Norge. Folkehøgskolerådet bidrar gjerne i dette arbeidet med kunnskap og innsikt om folkehøgskolene i Norge.
Gunnar Birkeland (Leder, Folkehøgskolerådet)
Christian Tynning Bjørnø (Daglig leder, Folkehøgskolerådet)