Høringssvar fra Høgskolen i Østfold på NIFU-rapport 2020:4 Opptak til høyere utdanning
HiØ takker for muligheten til å respondere på denne rapporten, og leverer høringssvar med merknadene som framkommer under.
Det er uheldig at undersøkelsen av de fire studieprogrammene som omtales i rapporten er begrenset til et treårsløp, da disse studiene er fire/femårige. Vi mener at det ville fremkomme mer relevant informasjon dersom de utvalgte kullene ble fulgt til studieprogrammenes avslutning. Vi synes også at det er uheldig at NIFU har lagt seg på en begrepsbruk som ikke er i samsvar med de begrepene som allerede er etablert i opptaksarbeidet. Dette skaper forvirring, og spørsmål om forskerne har forstått innholdet i begrepene korrekt. Eksempler kan være på side 137 der det kan se ut som om 23/5- søkere konkurrerer i en egen kvote (det gjør de ikke), og angående det spesielle opptakravet om 35 skolepoeng til grunnskoleutdanningene som omtales som en poenggrense. Poenggrenser er noe helt annet. Søkere omtales også som studenter. Det er de ikke.
HiØ takker for muligheten til å respondere på denne rapporten, og leverer høringssvar med merknadene som framkommer under.
Det er uheldig at undersøkelsen av de fire studieprogrammene som omtales i rapporten er begrenset til et treårsløp, da disse studiene er fire/femårige. Vi mener at det ville fremkomme mer relevant informasjon dersom de utvalgte kullene ble fulgt til studieprogrammenes avslutning. Vi synes også at det er uheldig at NIFU har lagt seg på en begrepsbruk som ikke er i samsvar med de begrepene som allerede er etablert i opptaksarbeidet. Dette skaper forvirring, og spørsmål om forskerne har forstått innholdet i begrepene korrekt. Eksempler kan være på side 137 der det kan se ut som om 23/5- søkere konkurrerer i en egen kvote (det gjør de ikke), og angående det spesielle opptakravet om 35 skolepoeng til grunnskoleutdanningene som omtales som en poenggrense. Poenggrenser er noe helt annet. Søkere omtales også som studenter. Det er de ikke.
Alternative opptaksmetoder
HiØ ønsker ikke et alternativt opptakssystem som baserer seg på opptaksprøver, lotteri, intervju eller lignende. Et slikt opptakssystem er alt for ressurskrevende, både ut fra tidsperspektivet slik det er nevnt i rapporten, men også ut fra antall årsverk som må inngå i vurderingen av slike opptakskrav. Vi er også usikre på hvordan slike opptakskrav vil falle ut med tanke på lovfestet krav om likebehandling, og generelt pålegg om effektivitet i det offentlige byråkratiet.
Dersom målet er at vi ønsker bedre egnede søkere inn på studiene for å øke gjennomføring og progresjon, mener HiØ at dette er fullt mulig å oppnå innenfor rammene av det eksisterende opptakssystemet, ved justering og bruk av de virkemidlene vi allerede har, som kvoter, alderspoeng og skolepoeng.
Vi slutter opp om uttalelsen om at opptakssystemet slik det er i dag oppleves som positivt, da vi er enige i at det er transparent, forutsigbart, effektivt og rettferdig.
Dersom målet er at vi ønsker bedre egnede søkere inn på studiene for å øke gjennomføring og progresjon, mener HiØ at dette er fullt mulig å oppnå innenfor rammene av det eksisterende opptakssystemet, ved justering og bruk av de virkemidlene vi allerede har, som kvoter, alderspoeng og skolepoeng.
Vi slutter opp om uttalelsen om at opptakssystemet slik det er i dag oppleves som positivt, da vi er enige i at det er transparent, forutsigbart, effektivt og rettferdig.
Skolepoeng og karakterpoeng
HIØ noterer at NIFU sin regresjonsanalyse av karakterpoeng fra videregående skole viser statistisk signifikant mellom skolepoeng og alle utfallsvariablene, deriblant gjennomføring av, og karaktersnitt i høyere utdanning. Slik understøtter funnene de faglige informantene fra grunnskoleutdanningen sine uttalelser om at det hadde vært bedre med et høyere generelt poengkrav til disse utdanningene, enn med karakterkrav i matematikk.
Vi støtter rapportens konklusjon om at karakterpoeng fungerer som et godt mål på egnethet til studier og gjør søkere godt rustet til høyere studium, men ønsker samtidig å understreke at høyere utdanning ikke må bli et gode kun forbeholdt de med høyere karakterer i videregående skole. Førstegangsvitnemålssøkerne våre er unge mennesker som fremdeles utvikler seg, og høyere utdanning er en dannelsesreise. Karakterer er et godt mål på egnethet til populære og spesielt krevende studier, men samtidig må det også finnes muligheter for høyere utdanning for et svært bredt lag av ungdom som oppnår generell studiekompetanse med lavere karakterer. Rapporten viser også til at det er korrelasjon mellom lavere alder og sannsynlighet for å gjennomføre studium og høyere studieprogresjon.
Vi støtter rapportens konklusjon om at karakterpoeng fungerer som et godt mål på egnethet til studier og gjør søkere godt rustet til høyere studium, men ønsker samtidig å understreke at høyere utdanning ikke må bli et gode kun forbeholdt de med høyere karakterer i videregående skole. Førstegangsvitnemålssøkerne våre er unge mennesker som fremdeles utvikler seg, og høyere utdanning er en dannelsesreise. Karakterer er et godt mål på egnethet til populære og spesielt krevende studier, men samtidig må det også finnes muligheter for høyere utdanning for et svært bredt lag av ungdom som oppnår generell studiekompetanse med lavere karakterer. Rapporten viser også til at det er korrelasjon mellom lavere alder og sannsynlighet for å gjennomføre studium og høyere studieprogresjon.
Spesielle opptakskrav
HiØ er enig i at flere opptakskrav vil gjøre opptakssystemet mer uoversiktlig og vanskelig for svært unge mennesker å gjøre de valgene i videregående skole som kvalifiserer dem til ønsket studium senere i livet. Der det skal stilles karakterkrav til spesifikke fag, mener vi at det må være en direkte relevans mellom det faglige innholdet i det aktuelle faget fra videregående skole, og det studiet det søkes til.
Alder
NIFU-rapporten viser at høyere alder er knyttet til økt frafall (mindre sannsynlighet for aktivitet) og lavere studieprogresjon (antall studiepoeng avlagt). Dette er et viktig funn da høyere alder blir godt belønnet i opptak til høyere utdanning. Søkere i ordinær kvote får inntil 8 alderspoeng, og blir slik fort prioritert foran yngre søkere i samme kvote, som kanskje har høyere karakterer fra videregående skole. Dette er uheldig da det i rapporten framkommer at høyere karakterer fra videregående skole og lavere alder er knyttet til økt sannsynlighet for gjennomføring av studiet og høyere studieprogresjon.
For å motvirke denne effekten, kan løsningen være å redusere, eller fjerne, muligheten for alderspoeng; eventuelt øke førstegangsvitnemålskvoten på bekostning av ordinær kvote. Å fjerne alderspoengene vil likevel ikke spare tid i saksbehandlingen av søkerne, da disse poengene tildeles automatisk i saksbehandlingsverktøyet, basert på søkers fødselsår.
Alder og effekten av alderspoeng er gjennomgående i rapporten. Det må tas stilling til om vi ønsker de med mest livserfaring inn i studiene, eller de som mer sannsynlig kommer til å fullføre studiet, siden rapporten viser at disse to verdiene ikke korrelerer. Så må bruk av alderspoeng eller kvoter justeres etter dette valget. Vi ser at bruken av alderspoeng rammer spesielt hardt de som ikke inngår i førstegangsvitnemålskvoten, men som fremdeles ikke oppnår full uttelling for alder, og mener at det å bare vente på å bli gammel nok, ikke gjør noe positivt for søkernes egnethet for studier. Denne effekten er til belastning for søkeren, og for opptaket til høyere utdanning da denne gruppen kan ta studieplasser fra andre søkere i påvente av å bli gammel nok.
For å motvirke denne effekten, kan løsningen være å redusere, eller fjerne, muligheten for alderspoeng; eventuelt øke førstegangsvitnemålskvoten på bekostning av ordinær kvote. Å fjerne alderspoengene vil likevel ikke spare tid i saksbehandlingen av søkerne, da disse poengene tildeles automatisk i saksbehandlingsverktøyet, basert på søkers fødselsår.
Alder og effekten av alderspoeng er gjennomgående i rapporten. Det må tas stilling til om vi ønsker de med mest livserfaring inn i studiene, eller de som mer sannsynlig kommer til å fullføre studiet, siden rapporten viser at disse to verdiene ikke korrelerer. Så må bruk av alderspoeng eller kvoter justeres etter dette valget. Vi ser at bruken av alderspoeng rammer spesielt hardt de som ikke inngår i førstegangsvitnemålskvoten, men som fremdeles ikke oppnår full uttelling for alder, og mener at det å bare vente på å bli gammel nok, ikke gjør noe positivt for søkernes egnethet for studier. Denne effekten er til belastning for søkeren, og for opptaket til høyere utdanning da denne gruppen kan ta studieplasser fra andre søkere i påvente av å bli gammel nok.
Studiekompetansefaget norsk som mål på språkforståelse for søkere med annet morsmål
HiØ reagerer på utsagn om at karakter i studiekompetansefaget norsk bør vektlegges mer med tanke på søkere som ikke har norsk som morsmål. Vi gjør oppmerksom på at svært mange søkere i denne gruppen dokumenterer krav om norsk til generell studiekompetanse med bestått test i norsk (for eksempel Test i norsk – høyere nivå, eller Norskprøven fra Kompetanse Norge). Disse søkerne avlegger aldri studiekompetansefaget norsk i videregående skole, og et karakterkrav i dette faget vil ikke ha noen effekt på norskkunnskapene i denne gruppen. Tvert i mot vil det kunne utestenge ellers gode søkere som har norsk som morsmål, til studier der det faglige innholdet i studiekompetansefaget norsk ikke er spesielt relevant. I denne sammenhengen er det problematisk at de godkjente testene i norsk som søkere med annet morsmål kan bruke for å bli kvalifisert til studier utelukkende måler søkerens språklige ferdigheter, mens studiekompetansefaget norsk måler for eksempel søkerens evne til å gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra år 1900 til i dag og trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk- og fornorskingspolitikk.
Tilleggspoeng
HiØ støtter forslag om en total gjennomgang av bruken av tilleggspoeng i Samordna Opptak, og ønsker at det skal legges vekt på å belønne forhold ved søkerne som fremmer faktisk egnethet for studier.
HiØ er enig i at underrepresenterte kjønn og andre grupper kan få en fordel i opptaket for å utjevne uønskede ulikheter. I rapporten foreslås det å gi kjønns- og andre tilleggspoeng for å oppnå dette. HiØ ønsker å gjøre oppmerksom på at det allerede finnes et system for kvoter for underrepresenterte grupper, for eksempel for søkere med særlig tilknytning til Nord-Norge og for søkere med samisk bakgrunn til spesifikke studium i samordna opptak. Dette systemet er bedre egnet for å ivareta underrepresenterte grupper, da det sikrer et visst antall søkere plass på et studium, uavhengig av konkurransepoeng (ved tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere fra den aktuelle gruppen). HiØ foreslår å utvide bruken av kvoter i samordna opptak generelt, og også for å utjevne uønskede kjønnsforskjeller.
HiØ er enig i at underrepresenterte kjønn og andre grupper kan få en fordel i opptaket for å utjevne uønskede ulikheter. I rapporten foreslås det å gi kjønns- og andre tilleggspoeng for å oppnå dette. HiØ ønsker å gjøre oppmerksom på at det allerede finnes et system for kvoter for underrepresenterte grupper, for eksempel for søkere med særlig tilknytning til Nord-Norge og for søkere med samisk bakgrunn til spesifikke studium i samordna opptak. Dette systemet er bedre egnet for å ivareta underrepresenterte grupper, da det sikrer et visst antall søkere plass på et studium, uavhengig av konkurransepoeng (ved tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere fra den aktuelle gruppen). HiØ foreslår å utvide bruken av kvoter i samordna opptak generelt, og også for å utjevne uønskede kjønnsforskjeller.
Alternative opptaksgrunnlag
HiØ er svært enig i skepsisen som uttrykkes til kvalifisering til høyere utdanning på bakgrunn av toårig fagskole. Vi ser at dette er en snarvei inn i høyere utdanning da mange av disse søkerne konkurrerer på grunnlag av karakterer fra to eksamener innen samme fagområde, der søkere med generell studiekompetanse fra tre – fireårige løp fra videregående skole konkurrerer på grunnlag av karakterer fra et titalls eksamener fra et bredt spekter av fagområder.
Vi stiller oss undrende til at disse løpene kan likestilles. Det oppleves dypt urettferdig, og vi mener at dette er en underminering av videregående skolegang.
Grunnskolelærerutdanningen
Hensikten med innføringen av en 5-årig grunnskolelærerutdanning var blant annet å svare på utfordringen med at internasjonale undersøkelser viste at elevenes faglige kompetanse skulle styrkes, gjennom å heve kvaliteten i lærerutdanningen ved å dele opp mellom barnetrinn og ungdomstrinn, samt å bedre rekrutteringen både til lærerutdanningen og til læreryrket (St.meld. 11, 2008-2009: 10). HiØ støtter informantenes utsagn om at det er mye som tyder på at hensikten med økt rekruttering ikke har lykkes.
I rapporten argumenteres det for at ved innføring av minimumskrav så fjernet man de «svakeste» studentene og at frafallet ble redusert. Det er likevel mye som tyder på at frafallet fortsatt er høyt.
Det vises også til at kjønnsbalansen ville ha bedret seg noe dersom alle kvalifiserte søkere fikk tilbud eller dersom kvalifikasjonskravene ble redusert. Dette er et viktig argument for å se nærmere på dagens kvalifikasjonskrav da spesielt GLU 1-7 har en overvekt av kvinnelige søkere. I hvilken grad dette også vil medføre økt rekruttering til GLU 5-10 er ikke en del av utredningen.
Det henvises ikke til konkrete formelle diskusjoner om sammenhenger mellom bestemte fagkrav og egnethet som begrep.
Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3. Særlig vil dette gjelde for GLU 5-10 der studenten kan velge bort matematikk. Derfor virker det logisk å fjerne karakterkrav 4 i matematikk. Rapporten peker på en sammenheng mellom større grad av gjennomføring i GLU 1-7 etter innføring av karakterkrav 4 i matematikk, men de kan ikke utelukke at dette også skyldes endringer i selve programmet.
De peker videre på uttalelser fra lærerutdannere som misliker at matematikk blir brukt som et slags «politisk kriterium» som holder «flinke folk» utenfor lærerutdanning. Dette er spesielt aktuelt på GLU 5-10 hvor man kan bygge en lærerutdanning uten matematikk i fagkretsen.
For å ivareta den høye gjennomføringen kan et tiltak være å heve minimumskravet om 35 skolepoeng, fremfor å ha spesifikke karakterkrav i fag.
HiØ ønsker at det gjennomføres en utredning av mulighetene for å øke kravet til skolepoeng og å fjerne karakterkravet 4 i matematikk både for GLU 1-7 og 5-10. Karakteren 3 opprettholdes i norskfaget og karakteren 4 i matematikk erstattes med karakteren 3.
Vi gjør oppmerksom på at det er fullt mulig å utdanne seg til lærer på grunnlag av en mastergrad og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning, helt uavhengig av spesifikke karakterer fra videregående skole. Sett i sammenheng blir det urimelig å kreve strenge spesielle opptakskrav i opptak til grunnskolelærerutdanningen.
Vi stiller oss undrende til at disse løpene kan likestilles. Det oppleves dypt urettferdig, og vi mener at dette er en underminering av videregående skolegang.
Grunnskolelærerutdanningen
Hensikten med innføringen av en 5-årig grunnskolelærerutdanning var blant annet å svare på utfordringen med at internasjonale undersøkelser viste at elevenes faglige kompetanse skulle styrkes, gjennom å heve kvaliteten i lærerutdanningen ved å dele opp mellom barnetrinn og ungdomstrinn, samt å bedre rekrutteringen både til lærerutdanningen og til læreryrket (St.meld. 11, 2008-2009: 10). HiØ støtter informantenes utsagn om at det er mye som tyder på at hensikten med økt rekruttering ikke har lykkes.
I rapporten argumenteres det for at ved innføring av minimumskrav så fjernet man de «svakeste» studentene og at frafallet ble redusert. Det er likevel mye som tyder på at frafallet fortsatt er høyt.
Det vises også til at kjønnsbalansen ville ha bedret seg noe dersom alle kvalifiserte søkere fikk tilbud eller dersom kvalifikasjonskravene ble redusert. Dette er et viktig argument for å se nærmere på dagens kvalifikasjonskrav da spesielt GLU 1-7 har en overvekt av kvinnelige søkere. I hvilken grad dette også vil medføre økt rekruttering til GLU 5-10 er ikke en del av utredningen.
Det henvises ikke til konkrete formelle diskusjoner om sammenhenger mellom bestemte fagkrav og egnethet som begrep.
Det er lite som tyder på at karakteren 4 gjør en student mer egnet til læreryrket enn karakteren 3. Særlig vil dette gjelde for GLU 5-10 der studenten kan velge bort matematikk. Derfor virker det logisk å fjerne karakterkrav 4 i matematikk. Rapporten peker på en sammenheng mellom større grad av gjennomføring i GLU 1-7 etter innføring av karakterkrav 4 i matematikk, men de kan ikke utelukke at dette også skyldes endringer i selve programmet.
De peker videre på uttalelser fra lærerutdannere som misliker at matematikk blir brukt som et slags «politisk kriterium» som holder «flinke folk» utenfor lærerutdanning. Dette er spesielt aktuelt på GLU 5-10 hvor man kan bygge en lærerutdanning uten matematikk i fagkretsen.
For å ivareta den høye gjennomføringen kan et tiltak være å heve minimumskravet om 35 skolepoeng, fremfor å ha spesifikke karakterkrav i fag.
HiØ ønsker at det gjennomføres en utredning av mulighetene for å øke kravet til skolepoeng og å fjerne karakterkravet 4 i matematikk både for GLU 1-7 og 5-10. Karakteren 3 opprettholdes i norskfaget og karakteren 4 i matematikk erstattes med karakteren 3.
Vi gjør oppmerksom på at det er fullt mulig å utdanne seg til lærer på grunnlag av en mastergrad og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning, helt uavhengig av spesifikke karakterer fra videregående skole. Sett i sammenheng blir det urimelig å kreve strenge spesielle opptakskrav i opptak til grunnskolelærerutdanningen.