Politihøgskolen kommenterer innenfor utvalgte områder.
Alderspoeng, kjønnspoeng og poeng til underrepresenterte grupper
For Politihøgskolens søkere har det liten betydning om man beholder eller avvikler alderspoeng som del av søkernes poenggrunnlag. Dette skyldes at Politihøgskolen ikke opererer med ulike kvoter for opptak, og at alle søkere derfor konkurrerer innenfor samme kvote. Å fjerne alderspoeng vil, slik vi ser det, kunne lede til at 23/5-regelen blir fordelaktig for søkere tidligere enn før, da de ikke må «vente» på full opptjening av alderspoeng. Dette vil igjen kunne lede til at søker- og studentmassen i snitt blir noe yngre enn ved nåværende løsning. Det er usikkert hvordan dette eventuelt vil kunne påvirke andelen søkere som blir funnet egnet for opptak ved Politihøgskolen.
Det å innføre kjønnspoeng på et studieprogram med svært skjev kjønnsbalanse kunne være et godt avhjelpende tiltak for å bedre kjønnsbalansen raskt. Politihøgskolen har pr. i dag god kjønnsbalanse blant sine bachelorstudenter, og å innføre kjønnspoeng er ikke en aktuell problemstilling.
På generelt grunnlag vil det, etter vår oppfatning, være et bedre tiltak for å sikre kjønnsbalanse å øke andelen av det underrepresenterte kjønn gjennom målrettet rekrutteringsarbeid. Men ved å sikre kjønnsbalansen blant studentene gjennom bruk av kjønnspoeng vil man kunne se effekten ut i arbeidslivet raskere, noe som igjen vil påvirke videre rekruttering positivt.
Hvorvidt det skal innføres kjønnspoeng på en utdanning, bør avgjøres nasjonalt for like eller tilnærmet like utdanninger. Ved nasjonal regulering, fremfor vedtak ved den enkelte institusjon, vil man kunne få raskere gevinst av tiltaket, og dermed kunne fase ut løsningen igjen raskere. Det bør tilstrebes å ha så få poengtyper som mulig, for slik å gjøre opptaket mest mulig oversiktlig for søkere, og effektivt å administrere for institusjonene.
Etter samme logikk som over, vil også poeng til underrepresenterte grupper kunne fungere som avhjelpende tiltak for å heve andelen studenter med slik bakgrunn. Man bør likevel gjøre grundige undersøkelser på hvorvidt innføring av slike poeng vil kunne lede til en oppfatning om et «A-lag» og et «B-lag» blant studentene, og i samfunnet generelt. Her bør for eksempel interesseorganisasjoner involveres i prosessen, og få uttale seg om hvorvidt innføring av denne type poeng er ønskelig.
Målrettet rekruttering og å fremstille utdanningen som en reell karrierevei for personer fra underrepresenterte grupper, vil klart være å foretrekke fremfor innføring av poeng eller kvoter.
Uavhengig av løsning for lotteribasert opptak kan dette medføre store endringer i søkermønsteret. Det er rimelig å anta at mange søkere, som pga. høye poenggrenser ellers ikke ville søkt, vil komme til å gjøre det, ved et lotteribasert opptak.
Et lotteribasert opptak vil ikke oppleves som like transparent og rettferdig system som dagens ordning. Man må tilstrebe et opptakssystemet som er så transparent, forutsigbart og rettferdig som mulig.
23/5-regelen og tilhørende regler rundt alderspoeng vil kunne lede til at personer kommer unødig sent i gang med utdanning, og dermed også sent ut i arbeidslivet. Dette vil kunne ha påvirkning på pensjonsopptjening, og derfor være noe som får langsiktige konsekvenser for den enkelte.
Opptak på grunnlag av fagskole er også noe man bør se nærmere på. På grunn av få karakterer i et fagskoleløp, vil søkere med vitnemål derfra få uforholdsmessig høye poengsummer, og kunne utkonkurrere søkere som er «bedre kvalifisert». Det bør ses på om det finnes andre, mer rettferdige løsninger for opptak på grunnlag av fagskoleutdanning.
Politihøgskolen støtter en grundig vurdering av om tidligere innførte tiltak og ordninger fungerer etter sin hensikt.
Opptakssystemet slik det er i dag oppleves av både administrativt ansatte og søkere i stor grad som forutsigbart, effektivt og rettferdig. Politihøgskolen har ingen konkrete endringsforslag, men støtter at poengsystemer og opptaksgrunnlag utredes videre.
Nina Skarpenes Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.
Saksbehandlere: Thale Kvaal Dunker Linn-Hege Lauset
Det å innføre kjønnspoeng på et studieprogram med svært skjev kjønnsbalanse kunne være et godt avhjelpende tiltak for å bedre kjønnsbalansen raskt. Politihøgskolen har pr. i dag god kjønnsbalanse blant sine bachelorstudenter, og å innføre kjønnspoeng er ikke en aktuell problemstilling.
På generelt grunnlag vil det, etter vår oppfatning, være et bedre tiltak for å sikre kjønnsbalanse å øke andelen av det underrepresenterte kjønn gjennom målrettet rekrutteringsarbeid. Men ved å sikre kjønnsbalansen blant studentene gjennom bruk av kjønnspoeng vil man kunne se effekten ut i arbeidslivet raskere, noe som igjen vil påvirke videre rekruttering positivt.
Hvorvidt det skal innføres kjønnspoeng på en utdanning, bør avgjøres nasjonalt for like eller tilnærmet like utdanninger. Ved nasjonal regulering, fremfor vedtak ved den enkelte institusjon, vil man kunne få raskere gevinst av tiltaket, og dermed kunne fase ut løsningen igjen raskere. Det bør tilstrebes å ha så få poengtyper som mulig, for slik å gjøre opptaket mest mulig oversiktlig for søkere, og effektivt å administrere for institusjonene.
Etter samme logikk som over, vil også poeng til underrepresenterte grupper kunne fungere som avhjelpende tiltak for å heve andelen studenter med slik bakgrunn. Man bør likevel gjøre grundige undersøkelser på hvorvidt innføring av slike poeng vil kunne lede til en oppfatning om et «A-lag» og et «B-lag» blant studentene, og i samfunnet generelt. Her bør for eksempel interesseorganisasjoner involveres i prosessen, og få uttale seg om hvorvidt innføring av denne type poeng er ønskelig.
Målrettet rekruttering og å fremstille utdanningen som en reell karrierevei for personer fra underrepresenterte grupper, vil klart være å foretrekke fremfor innføring av poeng eller kvoter.
Uavhengig av løsning for lotteribasert opptak kan dette medføre store endringer i søkermønsteret. Det er rimelig å anta at mange søkere, som pga. høye poenggrenser ellers ikke ville søkt, vil komme til å gjøre det, ved et lotteribasert opptak.
Et lotteribasert opptak vil ikke oppleves som like transparent og rettferdig system som dagens ordning. Man må tilstrebe et opptakssystemet som er så transparent, forutsigbart og rettferdig som mulig.
23/5-regelen og tilhørende regler rundt alderspoeng vil kunne lede til at personer kommer unødig sent i gang med utdanning, og dermed også sent ut i arbeidslivet. Dette vil kunne ha påvirkning på pensjonsopptjening, og derfor være noe som får langsiktige konsekvenser for den enkelte.
Opptak på grunnlag av fagskole er også noe man bør se nærmere på. På grunn av få karakterer i et fagskoleløp, vil søkere med vitnemål derfra få uforholdsmessig høye poengsummer, og kunne utkonkurrere søkere som er «bedre kvalifisert». Det bør ses på om det finnes andre, mer rettferdige løsninger for opptak på grunnlag av fagskoleutdanning.
Politihøgskolen støtter en grundig vurdering av om tidligere innførte tiltak og ordninger fungerer etter sin hensikt.
Opptakssystemet slik det er i dag oppleves av både administrativt ansatte og søkere i stor grad som forutsigbart, effektivt og rettferdig. Politihøgskolen har ingen konkrete endringsforslag, men støtter at poengsystemer og opptaksgrunnlag utredes videre.
Nina Skarpenes Rektor
Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.
Saksbehandlere: Thale Kvaal Dunker Linn-Hege Lauset