HØRINGSUTTALELSE FRA UiA
NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning
Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev 15. september d.å. der det inviteres til å komme med innspill til NIFU-rapport 2020:4 Opptak til høyere utdanning.
Universitetet i Agder takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker å benytte anledningen til å fremme en del generelle kommentarer til dagens opptakssystem og mulige endringer i dette.
Universitetet i Agder vil understreke viktigheten av at Norge har et opptakssystem som legger til rette for at de «riktige» studentene tas opp på «riktig» studium. På denne måten kan opptakssystemet bidra til å sikre at flest mulig studenter gjennom høyere utdanning oppnår en kvalifikasjon.
Det norske opptakssystemet slik det er i dag anses rettferdig, transparent og enkelt. UiA understreker viktigheten av å holde fast på de elementene i dagens opptakssystem som er positive. I og med at Norge har et enhetlig system, er det enkelt for søkere å orientere seg og prinsipper for likebehandling er godt ivaretatt. Med karakterer som utgangspunkt for vurdering får man et nøytralt og transparent system som åpner for at alle kan søke opptak der de ønsker.
En motsats til dagens norske system kan for eksempel være et system som i større grad vektlegger tester, intervjuer, motivasjonsbrev og referanser – og der ulike institusjoner har ulike systemer (slik som i USA). Med et slikt system kan man se for seg at framtidige søker ville måtte bruke mer både tid og eventuelt penger på opptaksprosessen, noe som antas å kunne forsterke tendensen med at søkere som kommer fra ressurssterke hjem – akademisk og/eller sosioøkonomisk – vil ha en fordel i søkeprosessen.
Selv om UiA i hovedsak vil gå inn for å opprettholde dagens opptakssystem med stor vekt på karakterer og tilleggspoeng, mener vi det kan være hensiktsmessig å vurdere hvordan man beregner karaktersnitt og hva man gir tilleggspoeng for, samt hvordan tilleggspoengene skal vektes. Et felles opptakssystem med hovedvekt på karakterer og tilleggspoeng er lett tilgjengelig for søkere, gir transparens, legger til rette for likebehandling og etterprøvbarhet.
Når det gjelder hva man gir tilleggspoeng for, vil UiA stille spørsmål om man i hvert fall for enkelte utdanning bør vurdere poeng for relevant arbeidserfaring/praksis. På en del utdanninger, kanskje særlig profesjonsutdanninger, vil vi mene at relevant arbeidserfaring kan være med på å styrke søkeren, bidra positivt til studiehverdagen og øke gjennomføringsgraden.
UiA er innforstått med at det kan være krevende å åpne for tilleggspoeng for relevant arbeidserfaring/praksis. Det vil medføre økt ressursbehov i forbindelse med saksbehandling av søknader, da dette er en oppgave som er vanskelig å automatisere. Saksbehandlingen må gjøres manuelt og hver søker må få en individuell vurdering av egen praksis. En vurdering av relevant arbeidspraksis vil også kunne utfordre likebehandlingsprinsippet ettersom søknadene må vurderes individuelt. I opptak til grunnstudier, som saksbehandles på tvers av institusjoner, er det mange saksbehandlere involvert, og det er et overordnet mål å ha felles rutiner for saksbehandling for å ivareta likebehandlingsprinsippet. Å innføre poeng for praksis vil kreve detaljerte prinsipper for hva som skal kunne godkjennes som relevant praksis.
Man kan også frykte at en innføring av praksispoeng vil kunne medføre flere klagesaker ettersom likebehandlingen av søkerne blir utfordret og det vil ligge noe skjønn i saksbehandlingen. I en slik situasjon vil det være vesentlig at dokumentasjonen er god slik at vurderingene blir etterprøvbare.
Til tross for disse mulige utfordringene, mener UiA at tilleggspoeng for relevant arbeidserfaring/ praksis bør vurderes. Kanskje kan det legges til rette for pilotforsøk for å undersøke om man oppnår ønsket effekt ved slik endring. Eventuelle effekter må evalueres og bedre gjennomstrømming/økt kandidatproduksjon må være en forutsetning for å opprettholde slike tilleggspoeng.
UiA mener man må ha som utgangspunkt like opptakskrav og rangeringsregler til like studier på tvers av institusjoner, men at dette «likhetsprinsippet» må vurderes opp mot et ønske om mer fleksibilitet og autonomi for den enkelte institusjonen.
UiA mener at det fortsatt bør være åpent for alternative veier til opptak i tillegg til GSK. Det kan for eksempel vurderes om det er hensiktsmessig å åpne for Y-vei for andre studier enn ingeniørutdanning. Det bør vurderes om det er mulig å gjøre slike alternative veier mer strømlinjeformet for å unngå store administrative kostnader knyttet til opptaket. Ett tiltak kunne være å legge Y-vei og TRES inn i et felles nasjonalt opptak.
Det er en interessant diskusjon NIFU-rapporten åpner for når det gjelder skikkethet/egnethet, både når det gjelder begrepsavklaringer, men også når man stiller spørsmål om egnet for hva. Egnethet for å være student tilsvarer ikke nødvendigvis egnethet for yrkeslivet som utdanningen fører fram til. Hvordan man gjennom opptakssystemet bedre kan sikre seg «de riktige søkerne» er etter UiAs syn en grunnleggende utfordring.
Diskusjoner internt ved UiA viser at det anses positivt å ha studentgrupper sammensatt av ulike aldersgrupper. Eldre studenter kan bidra med andre erfaringer og skape større mangfold i studentgruppa. Alderspoeng anses som et virkemiddel som bidrar til dette. Alderspoeng er enkelt å forvalte og forholde seg til. På den annen side kan man stille spørsmål om søkerne blir mer egnet som student om man venter lengre for å komme i gang. Kanskje kan man se på alderspoengene i sammenheng med motivasjon for å komme inn på et gitt studium. Dette anses i hvert fall relevant for de studiene som NIFU-rapporten omhandler (medisin, psykologi og jus).
Ifølge NIFU-rapporten har eldre studenter lavere aktivitet i studiet og oppnår færre studiepoeng. Dette er elementer som bør vektlegges i videre vurderinger.
I sammenheng med vurderinger omkring alderspoeng vil UiA spille inn muligheten for også å vurdere relevant arbeidserfaring/praksis som grunnlag for poeng. Kanskje kan dette da erstatte alderspoengene.
Det vises til Aune-utvalgets vurdering av at kjønnspoeng kan være i strid med EU-/EØS-regelverket. I sin høringsuttalelse til NOUen uttalte UiA i denne sammenheng at vi har positiv erfaring med tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Dersom dette viser seg mulig innenfor EU-/EØS-regelverket, ønsker UiA å videreføre denne muligheten.
UiA ønsker å trekke fram utfordringene knyttet til kjønnsbalanse i enkelte studier. Det bør fokuseres på tiltak som i større grad sikrer en jevnere kjønnsfordeling i søkergrunnlaget til disse studiene. Dette er imidlertid kun en del av en større problematikk der jenter gjennomgående kommer ut av videregående skole med bedre karakterer enn gutter. Dette er en generell samfunnsutfordring som nødvendiggjør tiltak tidligere i utdanningsløpet.
UiA vil bemerke at NIFU-rapporten sies å være en studie av konsekvensene av kvote og poengberegning, men hvordan en endring av kvoter og kvotestørrelser vil kunne påvirke hvem som får opptak, er ikke omtalt i rapporten.
I og med at UH-institusjonene har et ansvar i forhold til sine respektive regioner når det gjelder å legge til rette for distriktsvennlige utdanninger, kan det være hensiktsmessig å vurdere hvorvidt lokale kvoter er et egnet virkemiddel for å rekruttere de man ønsker. Det bør vurderes om dette er et tiltak som kan legges innenfor institusjonenes autonomi.
UiA er en stor tilbyder av lærerutdanning, herunder GLU 1-7. UiA mener det er grunn til å stille spørsmål om dagens karakterkrav for opptak fungerer etter intensjonen eller om dette kan vurderes på nytt. Det foreslås at UHR-Lærerutdanning kan bes bidra i en utredning av utfordringer omkring dagens karakterkrav. UiA vil mene at det kan framstå lite logisk at man opererer med et krav om 4 i matematikk, men ikke i norsk. Å kunne uttrykke seg skriftlig er en av de mest sentrale ferdighetene en lærer bør beherske, så her mener vi at opptakskravene bør gjenspeile dette. På den annen side vil det å legge til ytterligere opptakskrav i denne utdanningen kunne bidra til å gjøre opptakskravene mer kompliserte for søkere og redusere andelen kvalifiserte søkere.
Det er en stor utfordring i GLU 1-7 at det er svak rekruttering av menn. Her mener UiA det er viktig å fortsette med nasjonale kampanjer i rekrutteringssammenheng. Dersom den enkelte UH-institusjon skal kunne følge opp de nasjonale kampanjene, bør det sørges for økonomisk forutsigbarhet for tildeling av midler.
UiA ønsker i første rekke å oppnå en jevnere kjønnsbalanse i utdanningen gjennom andre tiltak, men mener likevel at man bør kunne vurdere om kjønnspoeng for opptak til GLU 1-7 kan være hensiktsmessig.
NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning
Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev 15. september d.å. der det inviteres til å komme med innspill til NIFU-rapport 2020:4 Opptak til høyere utdanning.
Universitetet i Agder takker for muligheten til å komme med innspill og ønsker å benytte anledningen til å fremme en del generelle kommentarer til dagens opptakssystem og mulige endringer i dette.
Universitetet i Agder vil understreke viktigheten av at Norge har et opptakssystem som legger til rette for at de «riktige» studentene tas opp på «riktig» studium. På denne måten kan opptakssystemet bidra til å sikre at flest mulig studenter gjennom høyere utdanning oppnår en kvalifikasjon.
Det norske opptakssystemet slik det er i dag anses rettferdig, transparent og enkelt. UiA understreker viktigheten av å holde fast på de elementene i dagens opptakssystem som er positive. I og med at Norge har et enhetlig system, er det enkelt for søkere å orientere seg og prinsipper for likebehandling er godt ivaretatt. Med karakterer som utgangspunkt for vurdering får man et nøytralt og transparent system som åpner for at alle kan søke opptak der de ønsker.
En motsats til dagens norske system kan for eksempel være et system som i større grad vektlegger tester, intervjuer, motivasjonsbrev og referanser – og der ulike institusjoner har ulike systemer (slik som i USA). Med et slikt system kan man se for seg at framtidige søker ville måtte bruke mer både tid og eventuelt penger på opptaksprosessen, noe som antas å kunne forsterke tendensen med at søkere som kommer fra ressurssterke hjem – akademisk og/eller sosioøkonomisk – vil ha en fordel i søkeprosessen.
Selv om UiA i hovedsak vil gå inn for å opprettholde dagens opptakssystem med stor vekt på karakterer og tilleggspoeng, mener vi det kan være hensiktsmessig å vurdere hvordan man beregner karaktersnitt og hva man gir tilleggspoeng for, samt hvordan tilleggspoengene skal vektes. Et felles opptakssystem med hovedvekt på karakterer og tilleggspoeng er lett tilgjengelig for søkere, gir transparens, legger til rette for likebehandling og etterprøvbarhet.
Når det gjelder hva man gir tilleggspoeng for, vil UiA stille spørsmål om man i hvert fall for enkelte utdanning bør vurdere poeng for relevant arbeidserfaring/praksis. På en del utdanninger, kanskje særlig profesjonsutdanninger, vil vi mene at relevant arbeidserfaring kan være med på å styrke søkeren, bidra positivt til studiehverdagen og øke gjennomføringsgraden.
UiA er innforstått med at det kan være krevende å åpne for tilleggspoeng for relevant arbeidserfaring/praksis. Det vil medføre økt ressursbehov i forbindelse med saksbehandling av søknader, da dette er en oppgave som er vanskelig å automatisere. Saksbehandlingen må gjøres manuelt og hver søker må få en individuell vurdering av egen praksis. En vurdering av relevant arbeidspraksis vil også kunne utfordre likebehandlingsprinsippet ettersom søknadene må vurderes individuelt. I opptak til grunnstudier, som saksbehandles på tvers av institusjoner, er det mange saksbehandlere involvert, og det er et overordnet mål å ha felles rutiner for saksbehandling for å ivareta likebehandlingsprinsippet. Å innføre poeng for praksis vil kreve detaljerte prinsipper for hva som skal kunne godkjennes som relevant praksis.
Man kan også frykte at en innføring av praksispoeng vil kunne medføre flere klagesaker ettersom likebehandlingen av søkerne blir utfordret og det vil ligge noe skjønn i saksbehandlingen. I en slik situasjon vil det være vesentlig at dokumentasjonen er god slik at vurderingene blir etterprøvbare.
Til tross for disse mulige utfordringene, mener UiA at tilleggspoeng for relevant arbeidserfaring/ praksis bør vurderes. Kanskje kan det legges til rette for pilotforsøk for å undersøke om man oppnår ønsket effekt ved slik endring. Eventuelle effekter må evalueres og bedre gjennomstrømming/økt kandidatproduksjon må være en forutsetning for å opprettholde slike tilleggspoeng.
UiA mener man må ha som utgangspunkt like opptakskrav og rangeringsregler til like studier på tvers av institusjoner, men at dette «likhetsprinsippet» må vurderes opp mot et ønske om mer fleksibilitet og autonomi for den enkelte institusjonen.
UiA mener at det fortsatt bør være åpent for alternative veier til opptak i tillegg til GSK. Det kan for eksempel vurderes om det er hensiktsmessig å åpne for Y-vei for andre studier enn ingeniørutdanning. Det bør vurderes om det er mulig å gjøre slike alternative veier mer strømlinjeformet for å unngå store administrative kostnader knyttet til opptaket. Ett tiltak kunne være å legge Y-vei og TRES inn i et felles nasjonalt opptak.
Det er en interessant diskusjon NIFU-rapporten åpner for når det gjelder skikkethet/egnethet, både når det gjelder begrepsavklaringer, men også når man stiller spørsmål om egnet for hva. Egnethet for å være student tilsvarer ikke nødvendigvis egnethet for yrkeslivet som utdanningen fører fram til. Hvordan man gjennom opptakssystemet bedre kan sikre seg «de riktige søkerne» er etter UiAs syn en grunnleggende utfordring.
Diskusjoner internt ved UiA viser at det anses positivt å ha studentgrupper sammensatt av ulike aldersgrupper. Eldre studenter kan bidra med andre erfaringer og skape større mangfold i studentgruppa. Alderspoeng anses som et virkemiddel som bidrar til dette. Alderspoeng er enkelt å forvalte og forholde seg til. På den annen side kan man stille spørsmål om søkerne blir mer egnet som student om man venter lengre for å komme i gang. Kanskje kan man se på alderspoengene i sammenheng med motivasjon for å komme inn på et gitt studium. Dette anses i hvert fall relevant for de studiene som NIFU-rapporten omhandler (medisin, psykologi og jus).
Ifølge NIFU-rapporten har eldre studenter lavere aktivitet i studiet og oppnår færre studiepoeng. Dette er elementer som bør vektlegges i videre vurderinger.
I sammenheng med vurderinger omkring alderspoeng vil UiA spille inn muligheten for også å vurdere relevant arbeidserfaring/praksis som grunnlag for poeng. Kanskje kan dette da erstatte alderspoengene.
Det vises til Aune-utvalgets vurdering av at kjønnspoeng kan være i strid med EU-/EØS-regelverket. I sin høringsuttalelse til NOUen uttalte UiA i denne sammenheng at vi har positiv erfaring med tilleggspoeng for det underrepresenterte kjønn. Dersom dette viser seg mulig innenfor EU-/EØS-regelverket, ønsker UiA å videreføre denne muligheten.
UiA ønsker å trekke fram utfordringene knyttet til kjønnsbalanse i enkelte studier. Det bør fokuseres på tiltak som i større grad sikrer en jevnere kjønnsfordeling i søkergrunnlaget til disse studiene. Dette er imidlertid kun en del av en større problematikk der jenter gjennomgående kommer ut av videregående skole med bedre karakterer enn gutter. Dette er en generell samfunnsutfordring som nødvendiggjør tiltak tidligere i utdanningsløpet.
UiA vil bemerke at NIFU-rapporten sies å være en studie av konsekvensene av kvote og poengberegning, men hvordan en endring av kvoter og kvotestørrelser vil kunne påvirke hvem som får opptak, er ikke omtalt i rapporten.
I og med at UH-institusjonene har et ansvar i forhold til sine respektive regioner når det gjelder å legge til rette for distriktsvennlige utdanninger, kan det være hensiktsmessig å vurdere hvorvidt lokale kvoter er et egnet virkemiddel for å rekruttere de man ønsker. Det bør vurderes om dette er et tiltak som kan legges innenfor institusjonenes autonomi.
UiA er en stor tilbyder av lærerutdanning, herunder GLU 1-7. UiA mener det er grunn til å stille spørsmål om dagens karakterkrav for opptak fungerer etter intensjonen eller om dette kan vurderes på nytt. Det foreslås at UHR-Lærerutdanning kan bes bidra i en utredning av utfordringer omkring dagens karakterkrav. UiA vil mene at det kan framstå lite logisk at man opererer med et krav om 4 i matematikk, men ikke i norsk. Å kunne uttrykke seg skriftlig er en av de mest sentrale ferdighetene en lærer bør beherske, så her mener vi at opptakskravene bør gjenspeile dette. På den annen side vil det å legge til ytterligere opptakskrav i denne utdanningen kunne bidra til å gjøre opptakskravene mer kompliserte for søkere og redusere andelen kvalifiserte søkere.
Det er en stor utfordring i GLU 1-7 at det er svak rekruttering av menn. Her mener UiA det er viktig å fortsette med nasjonale kampanjer i rekrutteringssammenheng. Dersom den enkelte UH-institusjon skal kunne følge opp de nasjonale kampanjene, bør det sørges for økonomisk forutsigbarhet for tildeling av midler.
UiA ønsker i første rekke å oppnå en jevnere kjønnsbalanse i utdanningen gjennom andre tiltak, men mener likevel at man bør kunne vurdere om kjønnspoeng for opptak til GLU 1-7 kan være hensiktsmessig.