Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk (IFE) viser til høringen fra Energidepartementet om forslag til forskrift til havbunnsmineralloven og tilhørende forskrift om datainnsamling og dokumentasjon i mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Forslaget representerer et nødvendig og viktig rammeverk for å sikre at aktivitet knyttet til havbunnsmineraler skjer på en kontrollert, ansvarlig og bærekraftig måte. Vi støtter at myndighetene legger opp til en trinnvis regulering og tydelige krav til rapportering, miljøhensyn og datatilgjengelighet. Forvaltningen av havbunnsmineraler bør være kunnskapsbasert og underlagt transparente og etterprøvbare prosesser.

IFE merker oss at forskriftene i stor grad bygger på etablerte prinsipper og modeller fra petroleumsregelverket, noe som bidrar til rettslig forutsigbarhet. Samtidig må særtrekkene ved mineralvirksomhet til havs gjenspeiles i krav og prosedyrer.

Det er positivt at forskriften stiller krav om dokumentasjon av miljøforhold og vurdering av miljøpåvirkning ved både søknad og gjennomføring av undersøkelser. Krav om videodokumentasjon og rapportering av biologiske data vil styrke det økologiske kunnskapsgrunnlaget for fremtidig forvaltning.

IFE anbefaler at det utarbeides veiledere i samarbeid med miljøfaglige myndigheter for å sikre kvalitet, metodisk standardisering og faglig egnet datainnsamling innen miljø- og biodiversitetskartlegging.

Det er videre avgjørende at data som samles inn, også blir tilgjengeliggjort for forskningsmiljøer og forvaltning i tråd med miljøinformasjonsloven. Vi støtter forslag om at Sokkeldirektoratet gis ansvar for samordning, men ber om at tilgangen for Miljødirektoratet og relevante institusjoner formaliseres.

Kravene til prøvetaking, særlig ved boring, samt detaljert rapportering og innsendelse av både fysiske prøver og tolkede data, fremstår som hensiktsmessige og nødvendige. Forskriften gir Sokkeldirektoratet tydelig myndighet til å sette formater og frister, og dette er avgjørende for en fungerende forvaltning.

IFEstøtter forbudet mot bruk av bunntråling og bunnskraping i undersøkelsesfasen og mener det er viktig at dette presiseres ytterligere i veiledninger som en praksisregel for all virksomhet på dypt vann.

IFE ser positivt på at det er foreslått differensierte taushetsperioder for ulike datatyper. Fem års taushetsplikt for tolkede data, to år for øvrige, og umiddelbar tilgjengeliggjøring ved tilbakelevering, balanserer behovet for kommersielt insentiv og samfunnets behov for åpenhet og kunnskap.

Det er viktig at det etableres praktiske rutiner for publisering av data etter utløp av taushetsperioden.

Kravene til fiskerikyndig person, som skal sikre hensyn til fiskerinæringen, er hensiktsmessige og i tråd med krav i annen offshorevirksomhet. Det anbefales at det etableres en akkrediteringsordning med oppdatert offentlig tilgjengelig register for godkjente personer.

IFE støtter at nasjonal sikkerhet er eksplisitt nevnt som vurderingskriterium for tildeling og tilbakekall av tillatelser. Det er viktig at selskapsstruktur og eierskap kartlegges grundig, og at myndighetene står fritt til å vurdere sikkerhetspolitiske implikasjoner, særlig i sensitive geografiske områder.

Kravene til gebyrer fremstår som rimelige og i tråd med prinsippet om selvfinansiering. Det er samtidig viktig at rapporteringskrav og oppbevaringsplikt ikke utformes slik at de hindrer innovasjon eller effektiv drift, spesielt i en tidlig fase av næringen.

Det er av sentral betydning at Norge opprettholder en høy standard for miljømessig og samfunnsmessig forsvarlighet i all virksomhet på kontinentalsokkelen. De foreslåtte forskriftene danner et godt utgangspunkt, og det er viktig at videre forskriftsarbeid og implementering skjer i tett dialog med både forvaltning, næringsliv og forskningsmiljøer.

IFE takker for muligheten til å gi innspill og stiller oss tilgjengelig for videre prosess.