Vi viser til høring med forslag til endringer i covid-19-forskriften (oppholdssted i karantenetiden), sak 20/6144, med høringsfrist fredag 11. desember 2020.
Noen oppfatter karantenehotellordningen belastende, og det har vært reist spørsmål om tiltakets forholdsmessighet. Bakgrunnen for tiltaket er å hindre importsmitte. Innreisende fra utlandet, og da særlig fra land med stor smittetrykk, har vist seg å være kilde til smittespredning i et omfang det er viktig å få redusert. For å sikre forholdsmessighet er det imidlertid viktig at karantenehotellordningen gjøres så skånsom som mulig. I forslaget er det lagt opp til at personer som kan dokumentere at de har et egnet oppholdssted for gjennomføring av karantenetiden, unntas fra plikten til opphold på karantenehotell. DSB støtter dette forslaget. Vi har ingen forslag til endringer i regelverket som er ute på høring, men ønsker å peke på noen praktiske utfordringer, problemstillinger og spørsmål som berører de ordningen treffer, både privatpersoner, næringslivet og det offentlige.
Innspill til begrepsbruk
Det er behov for å være tydelig på hva som f.eks. menes med "samme husstand", og "reiser sammen til Norge".
Større fleksibilitet for de reisende - utvidelse av antall karantenehoteller
I noen fylker, som for eksempel i Nordland og i Troms og Finnmark, er det langt mellom karantenehotellene. Bør det vurderes å åpne for at hoteller som ønsker det, kan tilby " innreisekarantenepakker" ? Dette må naturligvis koordineres av statsforvalteren, og berørte kommuner må si seg villig til å bli en vertskommune, under forutsetning av at kommunens helsevesen er tilstrekkelig godt rustet. Fordelen er at man på denne måten får spredt belastningen ut over flere kommuner, og får drift i flere hoteller. Det bør vurderes om det kan inngås avtaler med store hotellkjeder som har hoteller spredt rundt i landet. Opphold nærmere bestemmelsesstedet vil antakelig dessuten oppleves som et mindre inngrep for de det gjelder.
Noen praktiske utfordringer
Nedenfor har vi listet opp noen praktiske utfordringer. Dette er jo også spørsmål/avklaringer som treffer grensepoliti, kommune og ulike tilsynsmyndigheter ulikt. Dette er også problemstillinger som må avstemmes med POD, Hdir/FHI og statsforvalteren.
• Hva med testing underveis? Er dette praktisk mulig i små kommuner som for eksempel Røst?
• Hva med transport til og fra testing, apotek eller lignende. Bør dette tilbys av kommune/arbeidsgiver der dette er nødvendig, eller tillates bruk av offentlig transport fordi det vurderes som nødvendig?
• Om det inkluderes eksempler på egnede oppholdssteder vil dette sette den enkelte bedre i stand til å vurdere hva som oppfyller kravene.
• Hvem spør man om man er usikker på om oppholdsstedet oppfyller kravene? Kan man søke om godkjenning?
• Det må beskrives et enhetlig system for informasjonsflyt fra politiet på grensen til kommunene. Denne ordningen bør være lik for hele landet, og tilgjengelig på døgnkontinuerlig basis. Her bør POD kontaktes for å for å komme med innspill til en modell.
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
assisterende direktør
juridisk seniorrådgiver
Noen oppfatter karantenehotellordningen belastende, og det har vært reist spørsmål om tiltakets forholdsmessighet. Bakgrunnen for tiltaket er å hindre importsmitte. Innreisende fra utlandet, og da særlig fra land med stor smittetrykk, har vist seg å være kilde til smittespredning i et omfang det er viktig å få redusert. For å sikre forholdsmessighet er det imidlertid viktig at karantenehotellordningen gjøres så skånsom som mulig. I forslaget er det lagt opp til at personer som kan dokumentere at de har et egnet oppholdssted for gjennomføring av karantenetiden, unntas fra plikten til opphold på karantenehotell. DSB støtter dette forslaget. Vi har ingen forslag til endringer i regelverket som er ute på høring, men ønsker å peke på noen praktiske utfordringer, problemstillinger og spørsmål som berører de ordningen treffer, både privatpersoner, næringslivet og det offentlige.
Innspill til begrepsbruk
Det er behov for å være tydelig på hva som f.eks. menes med "samme husstand", og "reiser sammen til Norge".
Større fleksibilitet for de reisende - utvidelse av antall karantenehoteller
I noen fylker, som for eksempel i Nordland og i Troms og Finnmark, er det langt mellom karantenehotellene. Bør det vurderes å åpne for at hoteller som ønsker det, kan tilby " innreisekarantenepakker" ? Dette må naturligvis koordineres av statsforvalteren, og berørte kommuner må si seg villig til å bli en vertskommune, under forutsetning av at kommunens helsevesen er tilstrekkelig godt rustet. Fordelen er at man på denne måten får spredt belastningen ut over flere kommuner, og får drift i flere hoteller. Det bør vurderes om det kan inngås avtaler med store hotellkjeder som har hoteller spredt rundt i landet. Opphold nærmere bestemmelsesstedet vil antakelig dessuten oppleves som et mindre inngrep for de det gjelder.
Noen praktiske utfordringer
Nedenfor har vi listet opp noen praktiske utfordringer. Dette er jo også spørsmål/avklaringer som treffer grensepoliti, kommune og ulike tilsynsmyndigheter ulikt. Dette er også problemstillinger som må avstemmes med POD, Hdir/FHI og statsforvalteren.
• Hva med testing underveis? Er dette praktisk mulig i små kommuner som for eksempel Røst?
• Hva med transport til og fra testing, apotek eller lignende. Bør dette tilbys av kommune/arbeidsgiver der dette er nødvendig, eller tillates bruk av offentlig transport fordi det vurderes som nødvendig?
• Om det inkluderes eksempler på egnede oppholdssteder vil dette sette den enkelte bedre i stand til å vurdere hva som oppfyller kravene.
• Hvem spør man om man er usikker på om oppholdsstedet oppfyller kravene? Kan man søke om godkjenning?
• Det må beskrives et enhetlig system for informasjonsflyt fra politiet på grensen til kommunene. Denne ordningen bør være lik for hele landet, og tilgjengelig på døgnkontinuerlig basis. Her bør POD kontaktes for å for å komme med innspill til en modell.
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
assisterende direktør
juridisk seniorrådgiver