Kommentarer til Høring – forslag til endringer i covid-19-forskriften (oppholdssted i
karantenetiden) Saksnr: 20/6144
Forfatter: xxx, privatperson med EØS-baklgrunn, bosatt i Oslo
Avsnitt 2 nevnet importsmitte som begrunnelse til karantenehoteller. Dokumentasjon av importsmitte fra familiemedlemmer mangler. Smittesporing viser til sesongarbeidere og arbeidspendling fra EØS-land. Dessuten er 77% av positive tilfeller i nasjoal database for smittsomme sykdommer med "ukjend smitteland". Importsmitten er ikke tilstrekkelig dokumentert for at karantenehoteller kan ansees som proporsjonalt tiltak.
I 3. paragraf skrives det som begrunnelsen for tiltakene: "Det viktigste virkemiddelet mot smittespredning er sosial distansering. Derfor er det svært viktig at karantenereglene etterleves."
To par. senere, i 5.paragraf summeres det effektiviteten av karantenehotellene med redusert antall reiser, ikke med redusert antall smittetilfeller:
"Helsedirektoratet viser til at all reiseaktivitet er kraftig redusert i november 2020 sammenliknet med november
2019. Antall flyreisende ved Avinors flyplasser fra utlandet i november 2020 var kun 5,6 prosent av det de var i november 2019. Tilsvarende er det også svært høy
reduksjon i antall tilreisende med båt og med kjøretøy. Dette viser at reiserestriksjonene har effekt, men også hvilket volum man må forvente når
reiserestriksjonene lettes igjen." Dette gir inntrykk av at karantenehoteller tjener ikke formål om å forhindre smitte fra personer, men de brukes for å skremme reisende bort fra Norge.
Dette er et problematisk mål, reisende har mange rettigheter i grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen. Tiltak som skal skremme reisende rammer dessuten mange friske personer som ikke utgjør smittefare til Norge, og kan dermed betraktes som ikke-proporsjonalt.
Den medisinfaglige begrunnelsen at stopp av reiser fra resten av verden reduserer smitten ignorerer at flertallet av smitten i Norge er internsmitte som kommer fra fri bevegelse innenfor Norge. Teksten gir inntrykk av at det fants utelukkende importsmitte i Norge. Påstanden må redegjøres for med smittesporingsdata av høy kvalitet, ikke med enkle øvelser i folkelig logikk (ingen utlendinger, ingen smitte).
6. paragraf: " Det ble også lagt vekt på at reglene ville bedre mulighetene for håndheving og kontroll av etterlevelsen, og at reglene burde være klare og enkle å forstå."
Historiene fra karantenehoteller - spesielt fra Ullensaker kommune og Oslo flyplass - viser at hverken kommuner eller private sikkerhetsfirma forstår reglene rundt hotellkarantene. Reisende blir - med stor finansiell tap - tvunget å ta karantene i Ullensaker selv om de fikk bekreftet at de har rett å reise videre til hotellkarantene i andere byer. Pulverisering av ansvaret og dårlig rettssikkerhet preget situasjonen for reisende i de siste 30 dager.Reglene er uklart, opplæring av de kommunal ansvarlige virket ueffektiv, skjønn og overfortolkning i private sikkerhetsfirma virker å være regel, ikke unntak. Borgeren har ingen rettsvern.
Til løsning anbefaler jeg et nettbasert kurs om reglne, hvordan de skal fortolkes og hvordan de skal praktiseres. Kursen kan - lik smittevernnettkurs som brukes i universitetene ogoffentlig forvaltning i Norge - gjennømføres en gang hver uke av alle involverte (kommunal smittevern, hotellpersonal, sikkerhetsvektere) for å sikkerstille tilstrekkelig opplæring og rettsvern.
Avsnitt 3 presenterer smitterisiko. FHI nevnes flere ganger, spesielt med fokus på arbeidsreisende som smittekilde. Nedersat på side 6 siteres FHI:
"Eid eller leid bolig eller fritidsbolig, campingvogn eller bobil kan for eksempel være egnet dersom det er mulig å holde avstand til andre voksne i hele karantenetida." (30.11.2020)
Videre skrives det om at arbeidsreisende er årsak til problemet, ikke familiemedlemmer:
"Tallene over tyder på at problemer knyttet til smittespredning fra gjestearbeidere i karantene har økt etter at karantenehotellordningen kom i stand. Gjennom vår bistand til kommunene i smittesporingsarbeidet har vi notert flere eksempler på at arbeidsgivere ikke tilbyr adekvate steder å gjennomføre karantene. Selv om de reisende tilbys, må mange dele toalett, bad og kjøkken. "
FHI skriver videre at privatpersoner trenger ikke nødvendigvis karantenesteder med egen bad (side 7): " Mens det på et tilvist sted må forutsettes at det er eget rom, toalett, bad og kjøkken eller evt matservering, kan ikke alt dette forutsettes i personens hjem. En slik forskjell er akseptabel fordi det i et hjem vil være færre personer som kan eksponeres og fordi de andre i hjemmet vil være kjent med den økte risikoen mens det på et tilvist sted vil være fremmede som kanskje ikke vet om risikoen, og fordi det kan forventes at det offentlige /en arbeidsgiver tar et større ansvar."
Regjeringen setter seg over faglige anbefalinger og presenterer strengre regler enn dette, se under.
På side 9 presenteres det karantenehoteller som eneste mulig alternativ til stengt grense for å begrense importsmitten. Det mangler minst en alternativ: "testing at av karantenen". Dette praktiseres i flere land. Testing forkorter karantenetid dramatisk. Innreisende har tatt et test før innreise, og kan testes igjen etter innreisen. Testordningen ville sikre grunnlegende rettigheter, og er sannsynligvis mye billigere en hotellordningen.
På sidene 25 og 26 defineres det "egnet oppholdssted": "at det er enerom, eget toalett og eget kjøkken eller matservering, og at dette bekreftes av den som stiller oppholdsstedet til disposisjon." Dette er en instramming der kravene fra isolasjonskarantene blandes sammen med innreisekarantene. Konsekvensen er at friske personer som ankommer Norge med negativ koronatest, og som tar 2. koronatest på flyplassen blir behandlet som infiserte personer som skal settes i isolasjon. Tiltaket er for inngripende for friske personer med negativ koronatest. Tilgang til "egen toalett" er dårlig motivert for private personer og boliger, siden SARS-CoV2 er ikke kjent for smitten via ekskrementer. Kravet om egen bad er menigfull i containerbrakker der mange arbeidere møtes, ikke i private hjem.
Side 29: "At plikten følger direkte av forskriften innebærer at det ikke treffes noe vedtak om plikt til å oppholde seg på karantenehotell overfor den enkelte. Det foreligger
dermed heller ikke noe enkeltvedtak det kan klages på etter reglene i forvaltningsloven"
Det har oppstott mange situasjoner der sikkerhetsvektere, hotellpersonal og kommunale kontaktpersoner har feilinformert reisende om karantenested. Dette hadde alvorlig finansiell tap som følge (mistet innlandsfly,nye flybiletter, ...). Regjeringen må informere utøvende instanser om korrekt regelverk, ikke bare reisende fra utland som settes i den uhyggeligge dilemman å diskutere norske regler med sikkerhetsvakt eller politi på flyplass uten tilgang til juridisk støtte. Regjeringen burde presse kommunal ansvarlige til erstatning av kostander som oppsto i følge av feilinformasjon og feilpraktisert regelverk. Oppreisning skal budgeteres for feilavgjøresle som praktisertes i de siste 30 dager.
Siden det ikke foreligger skriftlige vedtak skal regjeringen vise seg generøs og vise hensyn til rettssikkerheten når oppreisningen utbetales. Dette er i tråd med informasjonen på side 30: "Kommunenes utgifter ved karantenehotellordningen dekkes av staten i henhold til et regelverk som er under utarbeidelse"
I oppsummering syens jeg at kravene er uproporsjonalt. De er ikke basert på dokumentert importsmitte fra privatpersoner som besøker familier. Regelverket og begrunnelser sikter på sesongarbeidere og arbeidsreisende, og rammer derfor rett til familieliv spesielt hard. Krav om karantenested som er lik isolasjonssted er en betydelig innstramming som kan lett løses med en ytteligere koronatest etter innreise.
Alternative løsninger som f.eks. "testing ut av karantene" er ikke vurdert, FHIs instilling om hushuold med opp til 5 personer som egnet karantenested er ikke fulgt opp.
Regkeringen sikter i formuleringene til kontinuerlig drift av karantenehoteller gjennom hele våren 2021 - noe som antyder at familier heller ikke kan møtes under påskeferiene 2021. Tiltaket splitter familier, ødelegger kjæresteforhold og utøver betydelig tvang med finansiell tap uten at alternativer er undersøkt godt nok.
karantenetiden) Saksnr: 20/6144
Forfatter: xxx, privatperson med EØS-baklgrunn, bosatt i Oslo
Avsnitt 2 nevnet importsmitte som begrunnelse til karantenehoteller. Dokumentasjon av importsmitte fra familiemedlemmer mangler. Smittesporing viser til sesongarbeidere og arbeidspendling fra EØS-land. Dessuten er 77% av positive tilfeller i nasjoal database for smittsomme sykdommer med "ukjend smitteland". Importsmitten er ikke tilstrekkelig dokumentert for at karantenehoteller kan ansees som proporsjonalt tiltak.
I 3. paragraf skrives det som begrunnelsen for tiltakene: "Det viktigste virkemiddelet mot smittespredning er sosial distansering. Derfor er det svært viktig at karantenereglene etterleves."
To par. senere, i 5.paragraf summeres det effektiviteten av karantenehotellene med redusert antall reiser, ikke med redusert antall smittetilfeller:
"Helsedirektoratet viser til at all reiseaktivitet er kraftig redusert i november 2020 sammenliknet med november
2019. Antall flyreisende ved Avinors flyplasser fra utlandet i november 2020 var kun 5,6 prosent av det de var i november 2019. Tilsvarende er det også svært høy
reduksjon i antall tilreisende med båt og med kjøretøy. Dette viser at reiserestriksjonene har effekt, men også hvilket volum man må forvente når
reiserestriksjonene lettes igjen." Dette gir inntrykk av at karantenehoteller tjener ikke formål om å forhindre smitte fra personer, men de brukes for å skremme reisende bort fra Norge.
Dette er et problematisk mål, reisende har mange rettigheter i grunnloven, menneskerettigheter og EØS-avtalen. Tiltak som skal skremme reisende rammer dessuten mange friske personer som ikke utgjør smittefare til Norge, og kan dermed betraktes som ikke-proporsjonalt.
Den medisinfaglige begrunnelsen at stopp av reiser fra resten av verden reduserer smitten ignorerer at flertallet av smitten i Norge er internsmitte som kommer fra fri bevegelse innenfor Norge. Teksten gir inntrykk av at det fants utelukkende importsmitte i Norge. Påstanden må redegjøres for med smittesporingsdata av høy kvalitet, ikke med enkle øvelser i folkelig logikk (ingen utlendinger, ingen smitte).
6. paragraf: " Det ble også lagt vekt på at reglene ville bedre mulighetene for håndheving og kontroll av etterlevelsen, og at reglene burde være klare og enkle å forstå."
Historiene fra karantenehoteller - spesielt fra Ullensaker kommune og Oslo flyplass - viser at hverken kommuner eller private sikkerhetsfirma forstår reglene rundt hotellkarantene. Reisende blir - med stor finansiell tap - tvunget å ta karantene i Ullensaker selv om de fikk bekreftet at de har rett å reise videre til hotellkarantene i andere byer. Pulverisering av ansvaret og dårlig rettssikkerhet preget situasjonen for reisende i de siste 30 dager.Reglene er uklart, opplæring av de kommunal ansvarlige virket ueffektiv, skjønn og overfortolkning i private sikkerhetsfirma virker å være regel, ikke unntak. Borgeren har ingen rettsvern.
Til løsning anbefaler jeg et nettbasert kurs om reglne, hvordan de skal fortolkes og hvordan de skal praktiseres. Kursen kan - lik smittevernnettkurs som brukes i universitetene ogoffentlig forvaltning i Norge - gjennømføres en gang hver uke av alle involverte (kommunal smittevern, hotellpersonal, sikkerhetsvektere) for å sikkerstille tilstrekkelig opplæring og rettsvern.
Avsnitt 3 presenterer smitterisiko. FHI nevnes flere ganger, spesielt med fokus på arbeidsreisende som smittekilde. Nedersat på side 6 siteres FHI:
"Eid eller leid bolig eller fritidsbolig, campingvogn eller bobil kan for eksempel være egnet dersom det er mulig å holde avstand til andre voksne i hele karantenetida." (30.11.2020)
Videre skrives det om at arbeidsreisende er årsak til problemet, ikke familiemedlemmer:
"Tallene over tyder på at problemer knyttet til smittespredning fra gjestearbeidere i karantene har økt etter at karantenehotellordningen kom i stand. Gjennom vår bistand til kommunene i smittesporingsarbeidet har vi notert flere eksempler på at arbeidsgivere ikke tilbyr adekvate steder å gjennomføre karantene. Selv om de reisende tilbys, må mange dele toalett, bad og kjøkken. "
FHI skriver videre at privatpersoner trenger ikke nødvendigvis karantenesteder med egen bad (side 7): " Mens det på et tilvist sted må forutsettes at det er eget rom, toalett, bad og kjøkken eller evt matservering, kan ikke alt dette forutsettes i personens hjem. En slik forskjell er akseptabel fordi det i et hjem vil være færre personer som kan eksponeres og fordi de andre i hjemmet vil være kjent med den økte risikoen mens det på et tilvist sted vil være fremmede som kanskje ikke vet om risikoen, og fordi det kan forventes at det offentlige /en arbeidsgiver tar et større ansvar."
Regjeringen setter seg over faglige anbefalinger og presenterer strengre regler enn dette, se under.
På side 9 presenteres det karantenehoteller som eneste mulig alternativ til stengt grense for å begrense importsmitten. Det mangler minst en alternativ: "testing at av karantenen". Dette praktiseres i flere land. Testing forkorter karantenetid dramatisk. Innreisende har tatt et test før innreise, og kan testes igjen etter innreisen. Testordningen ville sikre grunnlegende rettigheter, og er sannsynligvis mye billigere en hotellordningen.
På sidene 25 og 26 defineres det "egnet oppholdssted": "at det er enerom, eget toalett og eget kjøkken eller matservering, og at dette bekreftes av den som stiller oppholdsstedet til disposisjon." Dette er en instramming der kravene fra isolasjonskarantene blandes sammen med innreisekarantene. Konsekvensen er at friske personer som ankommer Norge med negativ koronatest, og som tar 2. koronatest på flyplassen blir behandlet som infiserte personer som skal settes i isolasjon. Tiltaket er for inngripende for friske personer med negativ koronatest. Tilgang til "egen toalett" er dårlig motivert for private personer og boliger, siden SARS-CoV2 er ikke kjent for smitten via ekskrementer. Kravet om egen bad er menigfull i containerbrakker der mange arbeidere møtes, ikke i private hjem.
Side 29: "At plikten følger direkte av forskriften innebærer at det ikke treffes noe vedtak om plikt til å oppholde seg på karantenehotell overfor den enkelte. Det foreligger
dermed heller ikke noe enkeltvedtak det kan klages på etter reglene i forvaltningsloven"
Det har oppstott mange situasjoner der sikkerhetsvektere, hotellpersonal og kommunale kontaktpersoner har feilinformert reisende om karantenested. Dette hadde alvorlig finansiell tap som følge (mistet innlandsfly,nye flybiletter, ...). Regjeringen må informere utøvende instanser om korrekt regelverk, ikke bare reisende fra utland som settes i den uhyggeligge dilemman å diskutere norske regler med sikkerhetsvakt eller politi på flyplass uten tilgang til juridisk støtte. Regjeringen burde presse kommunal ansvarlige til erstatning av kostander som oppsto i følge av feilinformasjon og feilpraktisert regelverk. Oppreisning skal budgeteres for feilavgjøresle som praktisertes i de siste 30 dager.
Siden det ikke foreligger skriftlige vedtak skal regjeringen vise seg generøs og vise hensyn til rettssikkerheten når oppreisningen utbetales. Dette er i tråd med informasjonen på side 30: "Kommunenes utgifter ved karantenehotellordningen dekkes av staten i henhold til et regelverk som er under utarbeidelse"
I oppsummering syens jeg at kravene er uproporsjonalt. De er ikke basert på dokumentert importsmitte fra privatpersoner som besøker familier. Regelverket og begrunnelser sikter på sesongarbeidere og arbeidsreisende, og rammer derfor rett til familieliv spesielt hard. Krav om karantenested som er lik isolasjonssted er en betydelig innstramming som kan lett løses med en ytteligere koronatest etter innreise.
Alternative løsninger som f.eks. "testing ut av karantene" er ikke vurdert, FHIs instilling om hushuold med opp til 5 personer som egnet karantenested er ikke fulgt opp.
Regkeringen sikter i formuleringene til kontinuerlig drift av karantenehoteller gjennom hele våren 2021 - noe som antyder at familier heller ikke kan møtes under påskeferiene 2021. Tiltaket splitter familier, ødelegger kjæresteforhold og utøver betydelig tvang med finansiell tap uten at alternativer er undersøkt godt nok.