Høringssvar – Fellesforbundet avdeling 600 Bygningsarbeidernes fagforening
Viser til høring om Straffeansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv. Tillater oss med dette å gi svar på denne høringa.
Fellesforbundet avdeling 600 Bygningsarbeidernes fagforening er en fagforening for bygningsarbeidere, fortrinnsvis i Oslo-området. Foreningen er et resultat av at Oslo Bygningsarbeiderforening har slått seg sammen med Rørleggernes Fagforening Vi har om lag 3000 yrkesaktive medlemmer. Begge foreningene har vært opptatt av problematikken som behandles i høringsnotatet. Foreningene har deltatt i a-krims referansegruppe og vært sterkt delaktige i opprettelsen av Fair Play Bygg Oslo og omegn, som har til formål å motvirke arbeidslivskriminalitet i bygg, anlegg, elektro og tilknytta bransjer. Men først og fremst har vi førstehånds kjennskap til dette temaet gjennom at vi behandler utallige saker for våre medlemmer hvor de er utsatt for lønnstjuveri av forskjellig karakter.
Nesten 40% av fagforeningens medlemmer kommer fra Øst-Europa eller fra land utenfor EU. Mange av disse jobber for arbeidsgivere som knapt kan kalles seriøse, og mange har bare en løs tilknytning til sine arbeidsgivere ved at de er innleid, midlertidig ansatt eller ringevikarer. Disse er særlig utsatt for såkalt lønnstjuveri ved at arbeidsgiver ikke betaler riktig lønn, feriepenger eller overtidsgodtgjørelse. Bygningsarbeidernes fagforening påtar seg å drive inn disse pengene for våre medlemmer. Det er en betydelig saksmengde knytta til dette, men vi må avvise enda flere som ikke har medlemskapet i orden og vi vet at de aller fleste tilfellene ikke kommer til oss.
Høringsnotatet beskriver situasjonen – særlig for utenlandske arbeidstakere – ganske godt og vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av at arbeidstakerne er i en underlegen posisjon. Vi er også enige i påstanden om at deres rolle er å utgjøre billig arbeidskraft. Vi vil imidlertid påpeke at dette ikke bare gjelder utenlandske arbeidstakere, men at stadig flere norske også havner i dette uregulerte arbeidsmarkedet, særlig ettersom det har blitt vanskeligere å få ansettelse hos "seriøse" arbeidsgivere. Høringsnotatet peker på skjevfordelingen i at arbeidstakere som har tatt penger eller andre verdier fra sine arbeidsgivere er blitt dømt til straff, mens ingen arbeidsgiver de siste 20 åra er blitt dømt for å ha tatt lønn el. fra sine ansatte. Dette er en form for "klassejustis" som må rettes opp.
Det er i dag ingen straffebestemmelser i arbeidsmiljøloven som er retta mot "lønnstjuveri". Vi støtter derfor at det innføres en ny § 19-1 a i arbeidsmiljøloven. Vi vil også påpeke at straffeloven selvsagt inneholder bestemmelser som kan brukes der arbeidsgiver urettmessig tilegner seg arbeidstakers midler, men som sagt tidligere er ingen blitt dømt for å ha stjålet sine ansattes lønn på de siste 20 åra.
Lovforslaget er formulert slik at straffesubjektet er "arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten". Departementet har vurdert det slik at "innehaver av virksomhet", som er straffesubjekt i arbeidsmiljøloven § 19-1 relaterer seg til blant annet virksomheter uten ansatte, produsenter eller importører og ikke er "relevant i "lønnstyverisammenheng"". Dette er vi uenig i. Vår erfaring er at det i arbeidskrimsammenheng opereres i stor grad med fiktive eierstrukturer, stråmenn, "målvakter" og andre mørkleggingsfaktorer. Vi ser ingen grunn til at ikke "innehaver av virksomhet" skal være straffesubjekt også når det gjelder lønnstjuveri.
Foreningen har lenge vært oppmerksom på at mange bedrifter unnlater å betale inn den lovpålagte tjenestepensjonen og det er grunn til å tro at dette også i særlig grad rammer utenlandske arbeidstakere. Bedriftene som på denne måten kommer seg unna sine forpliktelser vil oppnå fordeler som vil være konkurransevridende i disfavør av de seriøse foretakene. De ansatte vil selvsagt tape store penger som pensjonister, dersom arbeidsgiver har betalt for lite eller ikke i det hele tatt til OTP-ordningen. Det er i dag ingen straffebestemmelse for å på denne måten berike seg på arbeidstakers bekostning, bare mulighet til å pålegge at forholdet rettes opp, ev dagmulkter hvis ikke pålegget følges. Vi støtter forslaget om å innføre en straffebestemmelse, §8a. Straff, i OTP-loven.
De aller fleste av våre medlemmer jobber i tariffområdet under Fellesoverenskomsten for Byggfag. Denne overenskomsten er allmenngjort, og minstebestemmelsene når det gjelder lønn gjelder derfor som minstebestemmelser også for de aller fleste av våre medlemmer. At tariffavtalen er allmenngjort er et av våre viktigste våpen i kampen mot sosial dumping og har bidratt til at ikke lønningene har gått helt i bunn. Allmenngjøring har vært omstridt i fagbevegelsen blant annet fordi noen har ment at den virker desorganiserende fordi arbeidstakere kan få minstelønn uten å være fagorganisert. Det er ikke vår erfaring. Vi opplever tvert om at arbeidstakere søker seg til oss fordi vi hjelper dem med inndriving av eventuelle lønnskrav på bakgrunn av allmenngjøringsloven. For arbeidsgiverne har det vært liten risiko ved å bryte allmenngjøringsloven. De har i verste fall fått pålegg om å begynne å betale den lønna de rettmessig allikevel skulle ha betalt fra arbeidsforholdets begynnelse. Vi støtter at allmenngjøringslovens §11 presiseres slik at arbeidstilsynet ikke bare skal gi pålegg om å rette seg etter loven, men også gi pålegg om å oppfylle betalingsforpliktelsen.
Fellesforbundet avdeling 600 Bygningsarbeidernes fagforening støtter altså alle tre forslagene fra arbeids og sosialdepartementet. For at disse tiltakene skal virke allmennpreventive må det imidlertid være reell fare for å bli tatt og reell risiko for å bli dømt. Det må bety at Arbeidstilsynet må tilføres betydelige ressurser, gjerne øremerket lønnstjuveri. Arbeidstilsynet har allerede begrensa ressurser til å følge opp saker knytta til sosial dumping og i sommer har de i tillagt blitt tillagt kompetanse i saker om ulovlig innleie. Når det er sagt må innføringen av disse tiltakene sees på som et skarpt signal til Arbeidstilsynet om å prioritere slike saker. Vår erfaring med Arbeidstilsynet er at de i litt for stor grad vegrer seg for eksempel mot å anmelde saker som ikke er knyttet til liv og helse. Det må være stor oppdagelsesrisiko, men det må også være lavere terskel for å sakene for retten.
Departementet oppfordrer til innspill når det gjelder "private" initiativer og deres bidrag. Høringsnotatet nevner selv Fair Play Bygg og Uropatruljen, og vi vil benytte anledningen til å støtte opp om dette. Vår forening er initiativtager til og eier av Fair Play Bygg Oslo og omegn og vil gjerne understreke betydningen av denne organisasjonen. Men vi vil også trekke fram fagforeningenes betydning. Lokale fagforeninger har som nevnt gjort en betydelig innsats med å drive inn manglende lønn i forhold til allmenngjøringslova, og det er ingen ting som tyder på at ikke dette vil fortsette. Fagforeningene har i tillegg medlemmer som i mange tilfelle utgjør "målgruppa" for den kriminelle aktiviteten og er altså direkte berørt og i første linje i kampen mot slik uønska virksomhet. Til sist vil fagforeningene kunne utgjøre en "lyttepost" og ved hjelp av sine medlemmer og tillitsvalgte fange opp det som skjer i "det mørke arbeidslivet".
Viser til høring om Straffeansvar for lønnstyveri og økt strafferamme ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven mv. Tillater oss med dette å gi svar på denne høringa.
Fellesforbundet avdeling 600 Bygningsarbeidernes fagforening er en fagforening for bygningsarbeidere, fortrinnsvis i Oslo-området. Foreningen er et resultat av at Oslo Bygningsarbeiderforening har slått seg sammen med Rørleggernes Fagforening Vi har om lag 3000 yrkesaktive medlemmer. Begge foreningene har vært opptatt av problematikken som behandles i høringsnotatet. Foreningene har deltatt i a-krims referansegruppe og vært sterkt delaktige i opprettelsen av Fair Play Bygg Oslo og omegn, som har til formål å motvirke arbeidslivskriminalitet i bygg, anlegg, elektro og tilknytta bransjer. Men først og fremst har vi førstehånds kjennskap til dette temaet gjennom at vi behandler utallige saker for våre medlemmer hvor de er utsatt for lønnstjuveri av forskjellig karakter.
Nesten 40% av fagforeningens medlemmer kommer fra Øst-Europa eller fra land utenfor EU. Mange av disse jobber for arbeidsgivere som knapt kan kalles seriøse, og mange har bare en løs tilknytning til sine arbeidsgivere ved at de er innleid, midlertidig ansatt eller ringevikarer. Disse er særlig utsatt for såkalt lønnstjuveri ved at arbeidsgiver ikke betaler riktig lønn, feriepenger eller overtidsgodtgjørelse. Bygningsarbeidernes fagforening påtar seg å drive inn disse pengene for våre medlemmer. Det er en betydelig saksmengde knytta til dette, men vi må avvise enda flere som ikke har medlemskapet i orden og vi vet at de aller fleste tilfellene ikke kommer til oss.
Høringsnotatet beskriver situasjonen – særlig for utenlandske arbeidstakere – ganske godt og vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av at arbeidstakerne er i en underlegen posisjon. Vi er også enige i påstanden om at deres rolle er å utgjøre billig arbeidskraft. Vi vil imidlertid påpeke at dette ikke bare gjelder utenlandske arbeidstakere, men at stadig flere norske også havner i dette uregulerte arbeidsmarkedet, særlig ettersom det har blitt vanskeligere å få ansettelse hos "seriøse" arbeidsgivere. Høringsnotatet peker på skjevfordelingen i at arbeidstakere som har tatt penger eller andre verdier fra sine arbeidsgivere er blitt dømt til straff, mens ingen arbeidsgiver de siste 20 åra er blitt dømt for å ha tatt lønn el. fra sine ansatte. Dette er en form for "klassejustis" som må rettes opp.
Det er i dag ingen straffebestemmelser i arbeidsmiljøloven som er retta mot "lønnstjuveri". Vi støtter derfor at det innføres en ny § 19-1 a i arbeidsmiljøloven. Vi vil også påpeke at straffeloven selvsagt inneholder bestemmelser som kan brukes der arbeidsgiver urettmessig tilegner seg arbeidstakers midler, men som sagt tidligere er ingen blitt dømt for å ha stjålet sine ansattes lønn på de siste 20 åra.
Lovforslaget er formulert slik at straffesubjektet er "arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten". Departementet har vurdert det slik at "innehaver av virksomhet", som er straffesubjekt i arbeidsmiljøloven § 19-1 relaterer seg til blant annet virksomheter uten ansatte, produsenter eller importører og ikke er "relevant i "lønnstyverisammenheng"". Dette er vi uenig i. Vår erfaring er at det i arbeidskrimsammenheng opereres i stor grad med fiktive eierstrukturer, stråmenn, "målvakter" og andre mørkleggingsfaktorer. Vi ser ingen grunn til at ikke "innehaver av virksomhet" skal være straffesubjekt også når det gjelder lønnstjuveri.
Foreningen har lenge vært oppmerksom på at mange bedrifter unnlater å betale inn den lovpålagte tjenestepensjonen og det er grunn til å tro at dette også i særlig grad rammer utenlandske arbeidstakere. Bedriftene som på denne måten kommer seg unna sine forpliktelser vil oppnå fordeler som vil være konkurransevridende i disfavør av de seriøse foretakene. De ansatte vil selvsagt tape store penger som pensjonister, dersom arbeidsgiver har betalt for lite eller ikke i det hele tatt til OTP-ordningen. Det er i dag ingen straffebestemmelse for å på denne måten berike seg på arbeidstakers bekostning, bare mulighet til å pålegge at forholdet rettes opp, ev dagmulkter hvis ikke pålegget følges. Vi støtter forslaget om å innføre en straffebestemmelse, §8a. Straff, i OTP-loven.
De aller fleste av våre medlemmer jobber i tariffområdet under Fellesoverenskomsten for Byggfag. Denne overenskomsten er allmenngjort, og minstebestemmelsene når det gjelder lønn gjelder derfor som minstebestemmelser også for de aller fleste av våre medlemmer. At tariffavtalen er allmenngjort er et av våre viktigste våpen i kampen mot sosial dumping og har bidratt til at ikke lønningene har gått helt i bunn. Allmenngjøring har vært omstridt i fagbevegelsen blant annet fordi noen har ment at den virker desorganiserende fordi arbeidstakere kan få minstelønn uten å være fagorganisert. Det er ikke vår erfaring. Vi opplever tvert om at arbeidstakere søker seg til oss fordi vi hjelper dem med inndriving av eventuelle lønnskrav på bakgrunn av allmenngjøringsloven. For arbeidsgiverne har det vært liten risiko ved å bryte allmenngjøringsloven. De har i verste fall fått pålegg om å begynne å betale den lønna de rettmessig allikevel skulle ha betalt fra arbeidsforholdets begynnelse. Vi støtter at allmenngjøringslovens §11 presiseres slik at arbeidstilsynet ikke bare skal gi pålegg om å rette seg etter loven, men også gi pålegg om å oppfylle betalingsforpliktelsen.
Fellesforbundet avdeling 600 Bygningsarbeidernes fagforening støtter altså alle tre forslagene fra arbeids og sosialdepartementet. For at disse tiltakene skal virke allmennpreventive må det imidlertid være reell fare for å bli tatt og reell risiko for å bli dømt. Det må bety at Arbeidstilsynet må tilføres betydelige ressurser, gjerne øremerket lønnstjuveri. Arbeidstilsynet har allerede begrensa ressurser til å følge opp saker knytta til sosial dumping og i sommer har de i tillagt blitt tillagt kompetanse i saker om ulovlig innleie. Når det er sagt må innføringen av disse tiltakene sees på som et skarpt signal til Arbeidstilsynet om å prioritere slike saker. Vår erfaring med Arbeidstilsynet er at de i litt for stor grad vegrer seg for eksempel mot å anmelde saker som ikke er knyttet til liv og helse. Det må være stor oppdagelsesrisiko, men det må også være lavere terskel for å sakene for retten.
Departementet oppfordrer til innspill når det gjelder "private" initiativer og deres bidrag. Høringsnotatet nevner selv Fair Play Bygg og Uropatruljen, og vi vil benytte anledningen til å støtte opp om dette. Vår forening er initiativtager til og eier av Fair Play Bygg Oslo og omegn og vil gjerne understreke betydningen av denne organisasjonen. Men vi vil også trekke fram fagforeningenes betydning. Lokale fagforeninger har som nevnt gjort en betydelig innsats med å drive inn manglende lønn i forhold til allmenngjøringslova, og det er ingen ting som tyder på at ikke dette vil fortsette. Fagforeningene har i tillegg medlemmer som i mange tilfelle utgjør "målgruppa" for den kriminelle aktiviteten og er altså direkte berørt og i første linje i kampen mot slik uønska virksomhet. Til sist vil fagforeningene kunne utgjøre en "lyttepost" og ved hjelp av sine medlemmer og tillitsvalgte fange opp det som skjer i "det mørke arbeidslivet".