Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Det vises til departementets høringsbrev av 1. oktober 2020.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo er en stiftelse med arbeid innenfor mange ulike felt og vi kommer i kontakt med problemstillingene høringen gjelder for. Våre innspill baserer seg på erfaringene vi har gjort oss i vårt arbeid. Erfaringene bygger på tiltak som Bymisjonssenterets avdeling fattig tilreisende, som har et særskilte tiltak og med ekstra søkelys på fattig tilreisende EØS-borgere, lavterskel arbeidstiltak for personer med rusutfordringer og Gatejuristen.

Vi ser mange eksempler på at mennesker utnyttes innenfor og i randsonen av norsk arbeidsliv og er glad for at Regjeringen intensiverer arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet og styrke rettsikkerheten for den enkelte arbeidstaker.

Kirkens Bymisjon har daglig kontakt med ofre for arbeidslivskriminalitet, og ser tydelig de menneskelige og økonomiske konsekvensene av lønnstyveri, både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Vi applauderer derfor Regjeringens initiativ til å gjøre lønnstyveri straffbart, og håper bestemmelsen kan bidra til å bremse en skremmende utvikling.

I notatet vises det til økokrims trusselvurdering om utvisking av grenser mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivkriminalitet, samt NTAES rapporter om utnyttelse av utenlandske arbeidere som vanligste former for arbeidskriminalitet (s.4). I punkt 2.2 beskrives situasjonen for utenlandske arbeidere som preget av sårbarhet, fattigdom, underlegen maktposisjon og trusler fra arbeidsgiver. Dette er en virkelighetsforståelse vi kjenner oss godt igjen i.

Vi støtter hovedforslaget om innføring av en egen straffebestemmelse i arbeidsmiljøloven for såkalt «lønnstyveri». Samtidig er vi urolige for at lovforslaget, slik det foreligger nå, med straffansvar for lønnstyveri alene, ikke vil ha ønsket effekt uten at ofre får økt bistand og støtte

For å kunne identifisere, avdekke og forebygge arbeidslivskriminalitet i form av lønnstyveri er det parallelt med straffeansvar nødvendig med:

For å avdekke lønnstyveri er det essensielt at arbeidere anmelder forhold. Samtidig som notatet løfter at «Arbeidstakerens eget vitnemål blir ofte avgjørende», vises det også til at ofrene ikke har ressurser til å anmelde, og at de ofte står i pressede og sårbare situasjoner. Vi deler denne oppfattelsen, men opplever i tillegg at ofre som ønsker å anmelde blir møtt med likegyldighet, både hos gjerningsperson og påtalemyndighet. Det er krevende å avdekke saksforholdene tilstrekkelig og om det blir en sak, tar det uforholdsmessig lang tid.

Gjerningspersoner risikerer i dag lite ved å drive virksomhet der de beriker seg på ansattes lønn og arbeidskraft. Om lønnstyveri etter dette vil avdekkes og straffes, vil gjerningspersoner settes under større press og det blir viktigere for gjerningspersonene å dekke over virksomheten. Det kan tenkes at trusselnivået for arbeiderne vil øke ytterligere. En konsekvens kan derfor bli at det vil bli enda farligere for det enkelte vitne i sakene enn det er i dag.

For å sikre at ofre har kapasitet til å anmelde og vitne uten å utsette seg selv for fare, foreslår Kirkens Bymisjon, Oslo at:

• arbeidere som ønsker å anmelde arbeidsgiver for lønnstyveri får tilgang på/rett til bistandsadvokat gjennom prosessen.

The European Institute for Crime Prevention and Control, affiliated with the United Nations (HEUNI) har i sine undersøkelser avdekket at utnytting og menneskehandel i arbeidslivet gjennomgående ikke blir tilstrekkelig identifisert og adressert av myndighetene. Dette mener HEUNI er fordi myndigheter enten adresserer sakene som økonomisk- eller voldskriminalitet, men sjeldent ser dette som to sider av samme sak. Dette er også i tråd med blant annet økokrims analyser av organiserte nettverk som bruker vold for å tjene penger gjennom arbeidslivskriminalitet. Manglende søkelys på individets rettigheter i disse sakene bidrar ifølge HEUNI til at kriminelle virksomheter ikke blir avdekket og får et konkurransefortrinn. HEUNI mener dette kan forhindres ved å sentrere tilnærmingen på ofrenes rettigheter og behov1.

I høringsnotatet løftes det gjennomgående et perspektiv på de større, samfunnsrelaterte konsekvensene av lønnstyveri og annen kriminalitet som undergravende for arbeidslivet og kostbart for samfunnet både når det kommer til tillit og skattepenger.

Dette er viktige anliggender, og Kirkens Bymisjon, Oslo vil sterkt anbefale en helhetlig tilnærming også i arbeidet mot lønnstyveri, med økt vektlegging av samarbeid med ofrene, nødvendig juridisk og sosialfaglig støtte og økt samarbeid. Den enkelte arbeider må sikres støtte og trygge rammer i slike saker. Dette er nødvendig for å unngå å gå glipp av viktig informasjon i avdekkingsfasen. Det vil gi økt informasjon om mekanismene knyttet til utnyttelsen og av problemets omfang. For å avdekke lønnstyveri er det derfor nødvendig med et nært og godt samarbeid med ofrene i sakene, tillit og ivaretagelse av ofrenes basisbehov som mat, overnatting og sikkerhet. Det er ofte på ulike humanitære og sosialfaglige arenaer utnyttelsen i første omgang identifiseres.

Organisasjoner som møter og bistår ofre kan på langt bedre måter enn i dag ha en rolle i dette arbeidet. En styrking og profesjonalisering på dette arbeidsfeltet og i samarbeidet vil kunne lette politiets arbeid, få flere saker prøvd i rettssystemet, og slik bidra til å stanse og forebygge arbeidslivskriminalitet.

For mer effektivt samarbeid i identifisering, avdekking og forebygging av lønnstyveri spesifikt, og arbeidslivskriminalitet generelt, anbefaler Kirkens Bymisjon, Oslo at:

• Samarbeidet mellom humanitære/sosialfaglige støttetiltak og politiet profesjonaliseres og styrkes.

Det kommenteres på side 3 i notatet at det foreligger en skjevhet og urettmessighet i rettssystemet vårt når arbeidsgiver nærmest uhindret kan stjele lønn av arbeidstaker. Kirkens Bymisjon, Oslo er glade for at myndighetene nå ønsker å tette igjen dette hullet i systemet. Notatet poengterer også at lønn er avgjørende viktig for de fleste arbeidstakere.

Vi stiller oss likevel kritisk til notatets analyse av forholdsmessigheten: Ved lønnstyveri stjeles livsnødvendige ressurser fra svært sårbare og fattige arbeidstakere.

Straffansvar og strafferamme for lønnstyveri bør bygge på en forståelse av at det å ta bort livsgrunnlaget til arbeidere i utsatte og sårbare livssituasjoner er et grovt overgrep med store konsekvenser. Kirkens Bymisjon, Oslo er derfor svært kritisk til at bestemmelsen foreslås plassert i arbeidsmiljøloven, da det legger opp til at arbeidsgivere som stjeler fra sine ansatte vil kunne bli straffet mildere enn andre som blir tatt for tyveri og bedrageri.

For å sikre forholdsmessighet i saker der ansatte fratas sitt livsgrunnlag foreslår Kirkens Bymisjon, Oslo at:

• Bestemmelsen om lønnstyveri plasseres i straffeloven.

I høringsnotatet begrunnes forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven – innføring av krav om at lønn skal betales via bank, med at en slik praksis vil forebygge og gjøre det enklere å avdekke arbeidslivskriminalitet. Kirkens Bymisjon, Oslo støtter denne forståelsen, og ønsker et krav om lønnsutbetaling via bankkonto velkommen. Skal dette ha ønsket effekt, må imidlertid utenlandske arbeidstakeres rett til å få opprettet bankkonto i Norge styrkes betraktelig.

Kirkens Bymisjons virksomheter erfarer at EØS-borgere har store problemer med å opprette bankkonto i Norge. Dette til tross for lovlig opphold, etablert arbeidsforhold og nødvendig dokumentasjon. Banker kan etter «kjenn din kunde-prinsippet» i stor grad selv velge hvem de vil ha som kunde, og vi ser at bankenes krav til hvilken dokumentasjon de mener er nødvendig for å få opprettet konto varierer stort. Av dem som har fått opprettet bankkonto har mange erfart at dette tar svært lang tid. Dette presser mennesker til å motta lønn i kontanter eller jobbe uten inntekt frem til bankkontoen er etablert.

Denne praksisen har en svært uheldig effekt på arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Vi møter mange som ikke får utbetalt lønnen de har rett på fordi de ikke får norsk bankkonto, og mange presses inn i det svarte og useriøse arbeidsmarkedet fordi de kun har mulighet til å få utbetalt lønn i kontanter.

Vi har i det siste samlet historier fra rumenere i Norge som har hatt vanskeligheter med å opprette konto:

«Jeg har D-nummer men får ikke åpnet en bankkonto i Norge. Sjefen min vil ikke betale meg i kontanter og nå jobber jeg uten å få lønn. Jeg trenger hjelp.»

«Jeg får ikke utbetalt lønn noen steder og jeg må fortsette å jobbe for å beholde jobben. Hva kan jeg gjøre?»

«Jeg kom til Norge og begynte å jobbe i mars. Jeg søkte om å få bankkonto for å få utbetalt lønn, men måtte vente i to måneder»

«I Tyskland tar det to minutter å få bankkonto. Det er mye byråkrati i Norge og bankene virker ikke interessert i å få kunder»

«Alle som kommer til Norge har det samme problemet.»

X bor i Oslo og har i tre måneder hatt problemer med å få bankkonto i Norge. Han har pass, ID-kort, D-nummer, arbeidskontrakt, leieavtale og bostedsadresse i Romania. I Romania har han familie og to barn, og sier han trenger en konto for å motta lønnen han har rett på. I dag har han fortsatt ikke norsk bankkonto og får sin lønn utbetalt til en venn sin konto.

Når store grupper ikke får tilgang på lønnskonto og blir utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet, stimulerer dette det useriøse arbeidsmarkedet. Bankenes store frihet til å velge sin kunde motvirker slik intensjonen bak det foreslåtte kravet om at lønn skal betales via bank.

Kirkens Bymisjon, Oslo ønsker derfor at:

• Det gjøres nødvendige endringer i retningslinjene for bankvirksomhet slik at arbeidstakere raskt og enkelt kan opprette en lønnskonto. Dette er en forutsetning for å unngå at ikke den foreslåtte endring virker mot sin hensikt.

Vi er enige i at det er mange gode argumenter for å unngå utbetaling i kontanter, og støtter derfor at det som hovedregel skal kreves at lønn utbetales via bank. Dette vil kunne bidra til noe forebygging av arbeidslivskriminalitet, og bedre oversikt over pengetransaksjoner. Det er allikevel viktig for å understreke at det er behov for et klart unntak fra kravet, særlig i forhold lavterskel arbeid for utsatte grupper som personer med alvorlig rusavhengighet for eksempel i regi av frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen.

Flere i målgruppene våre kan ha utfordringer med tanke på å kunne legitimere seg i en bank og benytte seg av bankenes tjenester, f.eks. utstedelse av bankkort, eller uttak av penger i bankfilialer. Det er også viktig å påpeke at det er flere mennesker som opplever digitalt utenforskap i dagens samfunn, som følge av at de ikke har tilgang til PC/smarttelefon eller bank-ID, eller ikke har fått opplæring i å benytte seg av digitale hjelpemidler. Dermed kan det oppstå uforholdsmessig store problemer og hindringer for dem når det gjelder å skaffe seg pass, bankkort og legitimasjon for øvrig. Det gjenstår å se om innføring av nasjonalt ID-kort kan bedre situasjonen rundt legitimasjonsbehov for denne gruppen.

Kirkens Bymisjon ønsker dermed er tydelig unntak for arbeidere i arbeidstilbud i regi av frivillige og ideelle organisasjoner.