Høringssvar fra Digitaliseringsdirektoratet til forslag til endringer i utdanningsstøtteloven, universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven – behandling av personopplysninger
Det vises til Kunnskapsdepartementets forslag av 06.10.2020.
Departementet foreslår å lovfeste et uttrykkelig behandlingsgrunnlag for at NOKUT skal kunne fatte vedtak om godkjenning av utenlandsk opplæring og utdanning basert på automatisert saksbehandling, hjemlet i henholdsvis universitets- og høyskoleloven § 3-4 (3), fagskoleloven § 7 tredje ledd og opplæringslova § 3-4a tredje ledd. Departementet foreslår en likelydende formulering der det presiseres at «Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.»
Forslaget til regulering i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven er imidlertid ikke likelydende med forslaget til endring av utdanningsstøtteloven § 20 annet ledd som lyder:
(…) Avgjørelsen må bygge på bestemmelser som er egnet for automatisert behandling, og behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling. Behandlingen må være forenlig med retten til vern av personopplysninger.
Digitaliseringsdirektoratet mener det er vesentlig at reglene som vedtas i særlovgivningen så langt som mulig er likelydende og at avvikende ordlyd bare bør forekommer der særlig grunner taler for dette. Videre er det vår oppfatning at generelle problemstillinger bør reguleres generelt og ikke i særlov, og at behovet for særregulering må være belyst og meget godt begrunnet.
Prinsipielt mener Digitaliseringsdirektoratet at regler som gir behandlingsgrunnlag for automatisert behandling i offentlig sektor burde vært regulert i forvaltningsloven og ikke i særlovgivningen. Imidlertid vil det ta tid før en slik generell regulering er på plass, og det er derfor viktig at nødvendige behandlingshjemler for automatisert behandling blir regulert slik at lovgivingen legger til rette for effektivisering og digitalisering.
Vi kan ikke se at departementet har særlig begrunnet behovet for å regulere hjemmel for automatisert saksbehandling forskjellig, utover en omtale som slår fast at det kan være behov for å gå utover minimumskravene etter forvaltningsretten for å tilfredsstille kravene til egnede tiltak (garantier) for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser jf. personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b. Departementet omtaler dette slik på side 56;
«Utformingen av tiltakene må være basert på en konkret vurdering av den aktuelle behandlingen. Forvaltningslovens regler om veiledningsplikt, kontradiksjon, innsyn, begrunnelse og klage må i utgangspunktet anses å være et vesentlig bidrag til å oppfylle forordningens krav om egnede tiltak. Garantiene i forvaltningsloven er minimumsgarantier, og i tillegg kan det derfor måtte kreves andre tiltak som er egnet til å redusere den økte risiko en automatisert behandling anses å medføre. Departementet forutsetter at det må foreligge tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for å sikre at opplysninger som ligger til grunn for avgjørelsen, er riktige og dekkende.»
Vi kan imidlertid ikke se at det er nærmere begrunnet hvorfor det anses å foreligge et behov for ekstra tiltak utover forvaltningsrettens krav til forsvarlig saksbehandling og overholdelse av kravene til personvern.
Digitaliseringsdirektoratet anbefaler derfor at departementet endrer forslagene slik at alle lovene har samme formulering. Vi anbefaler at formuleringen i utdanningsstøtteloven brukes fordi den er tett opp mot forslaget til mindretallet i forvaltningslovutvalget i NOU 2019:5 Ny forvaltningslov punkt 18.2.3.3 .
Sarah Jane Hails Gjelsten
Digitaliseringsdirektoratet
Det vises til Kunnskapsdepartementets forslag av 06.10.2020.
Departementet foreslår å lovfeste et uttrykkelig behandlingsgrunnlag for at NOKUT skal kunne fatte vedtak om godkjenning av utenlandsk opplæring og utdanning basert på automatisert saksbehandling, hjemlet i henholdsvis universitets- og høyskoleloven § 3-4 (3), fagskoleloven § 7 tredje ledd og opplæringslova § 3-4a tredje ledd. Departementet foreslår en likelydende formulering der det presiseres at «Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.»
Forslaget til regulering i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven er imidlertid ikke likelydende med forslaget til endring av utdanningsstøtteloven § 20 annet ledd som lyder:
(…) Avgjørelsen må bygge på bestemmelser som er egnet for automatisert behandling, og behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling. Behandlingen må være forenlig med retten til vern av personopplysninger.
Digitaliseringsdirektoratet mener det er vesentlig at reglene som vedtas i særlovgivningen så langt som mulig er likelydende og at avvikende ordlyd bare bør forekommer der særlig grunner taler for dette. Videre er det vår oppfatning at generelle problemstillinger bør reguleres generelt og ikke i særlov, og at behovet for særregulering må være belyst og meget godt begrunnet.
Prinsipielt mener Digitaliseringsdirektoratet at regler som gir behandlingsgrunnlag for automatisert behandling i offentlig sektor burde vært regulert i forvaltningsloven og ikke i særlovgivningen. Imidlertid vil det ta tid før en slik generell regulering er på plass, og det er derfor viktig at nødvendige behandlingshjemler for automatisert behandling blir regulert slik at lovgivingen legger til rette for effektivisering og digitalisering.
Vi kan ikke se at departementet har særlig begrunnet behovet for å regulere hjemmel for automatisert saksbehandling forskjellig, utover en omtale som slår fast at det kan være behov for å gå utover minimumskravene etter forvaltningsretten for å tilfredsstille kravene til egnede tiltak (garantier) for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser jf. personvernforordningen artikkel 22 nr. 2 bokstav b. Departementet omtaler dette slik på side 56;
«Utformingen av tiltakene må være basert på en konkret vurdering av den aktuelle behandlingen. Forvaltningslovens regler om veiledningsplikt, kontradiksjon, innsyn, begrunnelse og klage må i utgangspunktet anses å være et vesentlig bidrag til å oppfylle forordningens krav om egnede tiltak. Garantiene i forvaltningsloven er minimumsgarantier, og i tillegg kan det derfor måtte kreves andre tiltak som er egnet til å redusere den økte risiko en automatisert behandling anses å medføre. Departementet forutsetter at det må foreligge tilstrekkelige kvalitetssikringsmekanismer for å sikre at opplysninger som ligger til grunn for avgjørelsen, er riktige og dekkende.»
Vi kan imidlertid ikke se at det er nærmere begrunnet hvorfor det anses å foreligge et behov for ekstra tiltak utover forvaltningsrettens krav til forsvarlig saksbehandling og overholdelse av kravene til personvern.
Digitaliseringsdirektoratet anbefaler derfor at departementet endrer forslagene slik at alle lovene har samme formulering. Vi anbefaler at formuleringen i utdanningsstøtteloven brukes fordi den er tett opp mot forslaget til mindretallet i forvaltningslovutvalget i NOU 2019:5 Ny forvaltningslov punkt 18.2.3.3 .
Sarah Jane Hails Gjelsten
Digitaliseringsdirektoratet