Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/Tana og Varanger Museumssiida/Teän da Va'rjjel Mu'zeisiida har følgende kommentarer til høringsforslaget:
Finansieringsordningene til vernede bygg må favne bredere, slik at flest mulig kan bidra til ivaretakelse av vår kulturarv.
Vi er en stiftelse, og er underlagt stiftelsesloven. Det innebærer flere særbestemmelser sammen med stiftelsens vedtekter som i denne sammenheng ikke defineres inn i forslaget. Vi kan eksempelvis ikke eie samlinger.
Vi har allerede svært lave budsjetter og eneste reelle mulighet til å bedrive bygningsvern er gjennom eksternt finansierte prosjekter. Det blir stadig færre offentlige instanser som finansierer bygningsvern, og signaler fra Sametinget er at det vil bli vanskeligere å få prosjektmidler derfra og det begynner å bli tomt for muligheter.
Til tross for det nasjonale fokuset på bygningsvern og kartlegging av fredede/verneverdige samiske bygg i vårt område, opplever vi at det ikke er vilje til å stimulere til et bredt samarbeid om ivaretakelsen av vår kulturarv! Vi frykter – med god grunn – at vi ender opp med en situasjon der antikvariske bygg i offentlig eie blir umulig å sette i stand på grunn av manglende finansieringsmuligheter. Og det kan da ikke være hensikten med det omfattende arbeidet som har vært gjort fra Riksantikvarens og Sametingets side de siste 10 årene.
Antikvariske bygg eies gjerne av private eller av en av våre kommuner. Private eiere av bygg som har vært ivaretatt av museum – eks Isak Sabahuset i Nesseby, gjør at museet ikke har noen rett eller mulighet til å utføre restaurering eller annet, uten avtale med eier. . Det som inngår i samlingene eies av stifterkommunen som bygget befinner seg i (i all hovedsak)
Med det fremlagte forslaget, der stiftelsen ikke lengre kan få finansiering til ivaretakelse av bygg, blir det særlig vanskelig å ivareta viktige fredede eller antikvariske bygg med den kompetansen som trengs, når det er som privatperson/private foretak som må stå som søker.
Istandsetting prioriteres i større grad av museer som har dette i samlingene, og som også har et samfunnsansvar for ivaretakelse. Vi vil får store utfordringer med å skaffe finansiering for ivaretakelse av de bygg vi har i samlingene våre, og på sikt vil vi ikke kunne ta i mot bygg som ønskes avgitt til museene. Dersom det ikke er bygg i samlingene, vil man på sikt heller ikke ha grunnlag for kompetanseutvikling på feltet, fordi man ikke får praktisert faget tilstrekkelig.
Vi mener det er tvingende nødvendig å også inkludere stiftelser/museer som søkere til ordningene.
Finansieringsordningene til vernede bygg må favne bredere, slik at flest mulig kan bidra til ivaretakelse av vår kulturarv.
Vi er en stiftelse, og er underlagt stiftelsesloven. Det innebærer flere særbestemmelser sammen med stiftelsens vedtekter som i denne sammenheng ikke defineres inn i forslaget. Vi kan eksempelvis ikke eie samlinger.
Vi har allerede svært lave budsjetter og eneste reelle mulighet til å bedrive bygningsvern er gjennom eksternt finansierte prosjekter. Det blir stadig færre offentlige instanser som finansierer bygningsvern, og signaler fra Sametinget er at det vil bli vanskeligere å få prosjektmidler derfra og det begynner å bli tomt for muligheter.
Til tross for det nasjonale fokuset på bygningsvern og kartlegging av fredede/verneverdige samiske bygg i vårt område, opplever vi at det ikke er vilje til å stimulere til et bredt samarbeid om ivaretakelsen av vår kulturarv! Vi frykter – med god grunn – at vi ender opp med en situasjon der antikvariske bygg i offentlig eie blir umulig å sette i stand på grunn av manglende finansieringsmuligheter. Og det kan da ikke være hensikten med det omfattende arbeidet som har vært gjort fra Riksantikvarens og Sametingets side de siste 10 årene.
Antikvariske bygg eies gjerne av private eller av en av våre kommuner. Private eiere av bygg som har vært ivaretatt av museum – eks Isak Sabahuset i Nesseby, gjør at museet ikke har noen rett eller mulighet til å utføre restaurering eller annet, uten avtale med eier. . Det som inngår i samlingene eies av stifterkommunen som bygget befinner seg i (i all hovedsak)
Med det fremlagte forslaget, der stiftelsen ikke lengre kan få finansiering til ivaretakelse av bygg, blir det særlig vanskelig å ivareta viktige fredede eller antikvariske bygg med den kompetansen som trengs, når det er som privatperson/private foretak som må stå som søker.
Istandsetting prioriteres i større grad av museer som har dette i samlingene, og som også har et samfunnsansvar for ivaretakelse. Vi vil får store utfordringer med å skaffe finansiering for ivaretakelse av de bygg vi har i samlingene våre, og på sikt vil vi ikke kunne ta i mot bygg som ønskes avgitt til museene. Dersom det ikke er bygg i samlingene, vil man på sikt heller ikke ha grunnlag for kompetanseutvikling på feltet, fordi man ikke får praktisert faget tilstrekkelig.
Vi mener det er tvingende nødvendig å også inkludere stiftelser/museer som søkere til ordningene.
Med vennlig hilsen
Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/
Tana og Varanger Museumssiida/Teän da Va'rjjel Mu'zeisiida
Stiftelsen Deanu ja Várjjat Museasiida/
Tana og Varanger Museumssiida/Teän da Va'rjjel Mu'zeisiida