Hydros synspunkter til høring - endringer i energiloven § 4-2 (utenlandsforbindelser)
Det vises til høringsforslag fra Olje- og energidepartementet av 7. september vedrørende ovennevnte.
Forslaget innebærer at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser i fremtiden bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak der Statnett har bestemmende innflytelse, slik det var før lovendring i 2016. Departementet foreslår at lovendringen skal gjelde for prosjekter hvor det fremover søkes om konsesjon for en utenlandsforbindelse. Lovforslaget ses i sammenheng med vedtak i Stortinget hvor regjeringen ble bedt om å snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.
Hydro har betydelig industrivirksomhet og kraftproduksjon i Norge, og har av den grunn synspunkter om utvikling og organisering av nye forbindelser til utlandet som kan påvirke driften og vilkårene for Hydros virksomhet i Norge.
Hydro tar departementets forslag om avgrensing av eierskap til nye utenlandsforbindelser til Statnett til etterretning. Statnett skal være eier av alt transmisjonsnett i Norge og det er naturlig å se utenlandsforbindelsene som en del av transmisjonsnettet. Statnett er på norsk side eier av alle eksisterende forbindelser til utlandet.
For aktørene vil virkningene på kraftprisen av en kabel som hovedregel være uavhengig av eierskap. En kabel eid av Statnett og som inngår i transmisjonsnettet vil derimot fullt ut påvirke tariffen til industrien ved at betydelige investerings- og driftskostnader belastes nettkundene med fradrag for flaskehalsinntektene. Flaskehalsinntektene vil avhenge av kabelens tilgjengelighet og forskjell i markedspriser mellom landene, noe som erfaring viser er høyst usikkert og vil kunne variere betydelig fra år til år. Flaskehalsinntektene fra øvrige utenlandsforbindelser vil også bli redusert, en virkning som er uavhengig av eierskap av en ny kabel. Hydro oppfordrer derfor myndighetene og Statnett til å ha fokus på å begrense kostnader og risiko knyttet til utenlandsforbindelsene for industrien, for eksempel ved vurdering av tarifferingsmodell for industrien eller andre ordninger som ivaretar industriens behov.
Hydro viser videre til diskusjon om etablering av offshore vind i Norge med tilknytning til nett som eventuelt kan knyttes sammen flere land. En slik utvikling vil innebære blant annet behov for regulering av kraftutvekslingen mellom landene og energiloven § 4-2 kan være aktuell bestemmelse. Hydro antar en slik utvikling vil medføre behov for nærmere avklaring og beslutninger fra myndighetene om ansvar for utbygging og drift av et slikt offshore nett samt kostnadsansvar. Hydro legger derfor til grunn at gjennomføring av lovendringen nå ikke innebærer at Statnett automatisk vil få monopol til å eie nett som tilknytter offshore vind med andre land, og heller ikke at nettkundene på land skal dekke kostnader for drift og utvikling av offshore nett.
Det vises til høringsforslag fra Olje- og energidepartementet av 7. september vedrørende ovennevnte.
Forslaget innebærer at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser i fremtiden bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak der Statnett har bestemmende innflytelse, slik det var før lovendring i 2016. Departementet foreslår at lovendringen skal gjelde for prosjekter hvor det fremover søkes om konsesjon for en utenlandsforbindelse. Lovforslaget ses i sammenheng med vedtak i Stortinget hvor regjeringen ble bedt om å snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.
Hydro har betydelig industrivirksomhet og kraftproduksjon i Norge, og har av den grunn synspunkter om utvikling og organisering av nye forbindelser til utlandet som kan påvirke driften og vilkårene for Hydros virksomhet i Norge.
Hydro tar departementets forslag om avgrensing av eierskap til nye utenlandsforbindelser til Statnett til etterretning. Statnett skal være eier av alt transmisjonsnett i Norge og det er naturlig å se utenlandsforbindelsene som en del av transmisjonsnettet. Statnett er på norsk side eier av alle eksisterende forbindelser til utlandet.
For aktørene vil virkningene på kraftprisen av en kabel som hovedregel være uavhengig av eierskap. En kabel eid av Statnett og som inngår i transmisjonsnettet vil derimot fullt ut påvirke tariffen til industrien ved at betydelige investerings- og driftskostnader belastes nettkundene med fradrag for flaskehalsinntektene. Flaskehalsinntektene vil avhenge av kabelens tilgjengelighet og forskjell i markedspriser mellom landene, noe som erfaring viser er høyst usikkert og vil kunne variere betydelig fra år til år. Flaskehalsinntektene fra øvrige utenlandsforbindelser vil også bli redusert, en virkning som er uavhengig av eierskap av en ny kabel. Hydro oppfordrer derfor myndighetene og Statnett til å ha fokus på å begrense kostnader og risiko knyttet til utenlandsforbindelsene for industrien, for eksempel ved vurdering av tarifferingsmodell for industrien eller andre ordninger som ivaretar industriens behov.
Hydro viser videre til diskusjon om etablering av offshore vind i Norge med tilknytning til nett som eventuelt kan knyttes sammen flere land. En slik utvikling vil innebære blant annet behov for regulering av kraftutvekslingen mellom landene og energiloven § 4-2 kan være aktuell bestemmelse. Hydro antar en slik utvikling vil medføre behov for nærmere avklaring og beslutninger fra myndighetene om ansvar for utbygging og drift av et slikt offshore nett samt kostnadsansvar. Hydro legger derfor til grunn at gjennomføring av lovendringen nå ikke innebærer at Statnett automatisk vil få monopol til å eie nett som tilknytter offshore vind med andre land, og heller ikke at nettkundene på land skal dekke kostnader for drift og utvikling av offshore nett.