Justis- og beredskapsdepartementets forslag om ny lov om erstatning fra staten vil føre til at et flertall av voldsoffer fratas retten til voldsoffererstatning og ramme de svakeste og mest sårbare i samfunnet.
Etter det nye forslaget må du også ha en dom. Regjeringen fronter dette som en positiv endring, og påstår at det blir enklere for offeret fordi hun ikke lenger trenger å søke om voldsoffererstatning selv. Å påstå at endringen gjør det enklere er villedende informasjon. Etter det nye forslaget skal hun få voldsoffererstatning automatisk tilkjent. Men lovforslaget tar ikke høyde for at 80% av anmeldte voldtekter aldri når rettsapparatet, men blir henlagt av politiet.
Konsekvensen av forslaget er derfor at svært få voldsutsatte kvinner vil oppfylle vilkårene for voldsoffererstatning i fremtiden. Da vil de fleste voldsutsatte til å gå til et sivilt søksmål for å få erstatning. Regjeringen gjør med dette situasjonen til voldsofre enda verre, og privatiserer konsekvensene av vold.
I et sivilt søksmål kan voldsofferet, hvis hun taper, bli tvunget til å betale saksomkostningene til gjerningsmannen i tillegg til sine egne. Saksomkostningene vil ofte være flere hundre tusen kroner, og dette er en risiko de færreste har anledning til å ta.
Det er grunn til å tro at utbetalingene av voldsoffererstatning blir mer effektive som regjeringen hevder, men dette vil komme svært få kvinner til gode. Kvinnefronten og jeg er enig i at dagens ordning fungerer dårlig. For få kvinner får innvilget voldsoffererstatning, og saksbehandlingstiden på 5 -18 måneder er for lang. Fremfor å bygge ned ordningen, må vi styrke den og sørge for at flere kvinner får den erstatningen de har rett på, på et tidspunkt hvor de kan bruke den til å få den helsehjelpen de trenger for å komme seg videre.
Etter det nye forslaget må du også ha en dom. Regjeringen fronter dette som en positiv endring, og påstår at det blir enklere for offeret fordi hun ikke lenger trenger å søke om voldsoffererstatning selv. Å påstå at endringen gjør det enklere er villedende informasjon. Etter det nye forslaget skal hun få voldsoffererstatning automatisk tilkjent. Men lovforslaget tar ikke høyde for at 80% av anmeldte voldtekter aldri når rettsapparatet, men blir henlagt av politiet.
Konsekvensen av forslaget er derfor at svært få voldsutsatte kvinner vil oppfylle vilkårene for voldsoffererstatning i fremtiden. Da vil de fleste voldsutsatte til å gå til et sivilt søksmål for å få erstatning. Regjeringen gjør med dette situasjonen til voldsofre enda verre, og privatiserer konsekvensene av vold.
I et sivilt søksmål kan voldsofferet, hvis hun taper, bli tvunget til å betale saksomkostningene til gjerningsmannen i tillegg til sine egne. Saksomkostningene vil ofte være flere hundre tusen kroner, og dette er en risiko de færreste har anledning til å ta.
Det er grunn til å tro at utbetalingene av voldsoffererstatning blir mer effektive som regjeringen hevder, men dette vil komme svært få kvinner til gode. Kvinnefronten og jeg er enig i at dagens ordning fungerer dårlig. For få kvinner får innvilget voldsoffererstatning, og saksbehandlingstiden på 5 -18 måneder er for lang. Fremfor å bygge ned ordningen, må vi styrke den og sørge for at flere kvinner får den erstatningen de har rett på, på et tidspunkt hvor de kan bruke den til å få den helsehjelpen de trenger for å komme seg videre.