1. Utvidelse av ordningens virkeområde til å gjelde flere fagmedier
NJ støtter intensjonen bak forslaget og vi deler både departementets og Medietilsynets beskrivelse av fagmedienes viktige bidrag til mediemangfoldet og til samfunnsdebatten. Fagmediene tilfører kunnskap, dybde, mangfold og kritiske perspektiver som ellers ville vært underrepresentert. Vi viser i denne forbindelse til vårt høringssvar av 1. november 2022.
Siden hensynet bak denne støtteordningen er å beskytte ytringsfriheten og den offentlige debattens funksjon, har NJ en viss forståelse for å innføre en begrensning i støtten der fagmedier ikke inneholder “en overvekt av underholdnings-, livsstils- eller forbrukerstoff som er rettet mot leseren som privatperson”. Underholdnings-, livsstil- og forbrukerstoff kan til en viss grad tjene kommersielle eller individuelle interesser, ikke demokratifunksjonen som pressefriheten tradisjonelt skal verne. Innenfor de nevnte sjangrene er det likevel mange som leverer viktige bidrag til det norske mediemangfoldet, for eksempel gjennom forbrukerjournalistikk.
Forslaget til begrensning fremstår som skjønnspreget og vagt uten nærmere føringer i høringsnotatet. Vi er derfor opptatt av at dette ikke må utvikle seg til en vurdering av hva som anses som god eller dårlig journalistikk. Når lovgiver i forarbeidene til medieansvarsloven gir anvisning på en vid tolkning av “nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt”, og det nå samtidig oppstilles en avgrensing i fagmedienes innovasjonsstøtte for underholdning, livsstil og forbrukerstoff, tyder det på at sistnevnte skal forstås snevert. Formuleringen spesifiserer at stoffet er “rettet mot leseren som privatperson”, noe som markerer et klart skille fra stoff som har en bredere offentlig interesse eller samfunnsmessig betydning.
Siden hensynet bak denne støtteordningen er å beskytte ytringsfriheten og den offentlige debattens funksjon, har NJ en viss forståelse for å innføre en begrensning i støtten der fagmedier ikke inneholder “en overvekt av underholdnings-, livsstils- eller forbrukerstoff som er rettet mot leseren som privatperson”. Underholdnings-, livsstil- og forbrukerstoff kan til en viss grad tjene kommersielle eller individuelle interesser, ikke demokratifunksjonen som pressefriheten tradisjonelt skal verne. Innenfor de nevnte sjangrene er det likevel mange som leverer viktige bidrag til det norske mediemangfoldet, for eksempel gjennom forbrukerjournalistikk.
Forslaget til begrensning fremstår som skjønnspreget og vagt uten nærmere føringer i høringsnotatet. Vi er derfor opptatt av at dette ikke må utvikle seg til en vurdering av hva som anses som god eller dårlig journalistikk. Når lovgiver i forarbeidene til medieansvarsloven gir anvisning på en vid tolkning av “nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt”, og det nå samtidig oppstilles en avgrensing i fagmedienes innovasjonsstøtte for underholdning, livsstil og forbrukerstoff, tyder det på at sistnevnte skal forstås snevert. Formuleringen spesifiserer at stoffet er “rettet mot leseren som privatperson”, noe som markerer et klart skille fra stoff som har en bredere offentlig interesse eller samfunnsmessig betydning.