Dyrebeskyttelsen Norge viser til Justis- og beredskapsdepartementet høring om forslag til endringer i straffeprosessloven og straffeloven (ref. 20/2302 ES SBT/bj), og vil med dette komme med følgende høringsinnspill.
Dyrebeskyttelsen Norge er landets eldste dyrevernorganisasjon, og har 27 lokalavdelinger som arbeider praktisk med å hjelpe dyr i nød over store deler av landet.
Dyrebeskyttelsen Norge er opptatt av dyrs rolle i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Voldsproblematikken er ofte veldig kompleks, og det er mange faktorer som er med på å vedlikeholde et voldelig forhold. Familiedyr kan være involvert i voldshendelser på ulike måter. I tillegg til direkte fysisk vold (mishandling) av familiedyr, kan dyret brukes som et maktmiddel. Eksempler på dette er psykisk mishandling av barn ved at det foreligger trussel om avliving av dyret og kvinner som ikke våger å forlate en partner på grunn av frykt for hva som da kan skje med dyret. Dette gjør at familiedyr er en viktig faktor i opprettholdelsen av en voldelig relasjon. En kompliserende faktor er at dyret i mange tilfeller er rettmessig eid av den voldelige partneren.
Vi ber derfor om at det hjemles i straffeloven at politiet og Mattilsynet har myndighet til å ta dyr i midlertidig forvaring i andre situasjoner enn ved brudd på dyrevelferdsloven. Dette gjelder saker der det ikke nødvendigvis foreligger konkrete holdepunkter for at dyrevelferdsloven brytes, men i tilfeller der frykten for at et slikt lovbrudd skal skje, vil være skadelig i seg selv. I husholdninger/relasjoner der mennesker blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt, viser forskning at dyrene også står i fare for det samme.
Dyrebeskyttelsen Norge mener det må være sterkt skjerpende når dyr blant annet tortureres til døde for å straffe en annen person. Det finnes mange eksempler på at rettssystemet ikke klarer å fange opp alvorlige voldshendelser/tortur av dyr som et ledd i annen voldsproblematikk.
Ett eksempel er en dom i Høyesterett fra 28.8.2019 (HR-2019-1645-A) der en mann utøvet grov vold mot to katter som et ledd i å straffe sin tidligere ektefelle. Dette ble av Høyesterett kun sett på som feilaktig avliving av kattene. Den psykiske volden som ble utøvd mot tidligere ektefelle, ble ikke tillagt vekt i dommen fra Høyesterett.
Ett annet eksempel har vi fra en sak i Agder lagmannsrett (LA-2020-110360) der familiens hund ved flere tilfeller har blitt alvorlig forbrent (sjelden skade hos dyr, men vanlig skade når dyr utsettes for vold). Denne saken blir hverken etterforsket som vold mot hunden eller som et ledd i vold i nære relasjoner. I denne saken blir det ikke en gang tatt ut tiltale for voldsbruk. Den psykiske volden man må anta at barna og mor i huset har blitt utsatt for i forbindelse med hundens alvorlige skader, har ikke blitt tatt på alvor. Voldsutøver har fått beholde familiens andre hund. I dette tilfellet mener vi han burde vært fratatt retten til å holde dyr. Barna er ikke avhørt i barnehus, noe som man burde forventet når dyr blir utsatt for gjentatte voldshandlinger.
Dyrebeskyttelsen Norges erfaring er at de fleste voldshendelser mot dyr blir i dag henlagt. Dersom det foreligger tiltale, er det i all hovedsak etter dyrevelferdsloven. Kompleksiteten i saker som omhandler vold mot dyr og vold i nære relasjoner blir dermed ikke håndtert godt nok med dagens lovverk.
I tilfeller der dyr blir vanskjøttet eller mishandlet eller står i fare for å bli vanskjøttet eller mishandlet bør dyreeier/dyreholder eller voldsutøver fradømmes retten til å eie dyr og ha omgang med dyr.
Straffeloven må formuleres slik at sårbare individer blir ivaretatt. I dag er vold mot dyr et «smutthull» for voldsutøverer, fordi rettsapparatet ikke fanger opp kompleksiteten i voldssaker der dyr er involvert.
Dyrebeskyttelsen Norge er landets eldste dyrevernorganisasjon, og har 27 lokalavdelinger som arbeider praktisk med å hjelpe dyr i nød over store deler av landet.
Dyrebeskyttelsen Norge er opptatt av dyrs rolle i saker som omhandler vold i nære relasjoner. Voldsproblematikken er ofte veldig kompleks, og det er mange faktorer som er med på å vedlikeholde et voldelig forhold. Familiedyr kan være involvert i voldshendelser på ulike måter. I tillegg til direkte fysisk vold (mishandling) av familiedyr, kan dyret brukes som et maktmiddel. Eksempler på dette er psykisk mishandling av barn ved at det foreligger trussel om avliving av dyret og kvinner som ikke våger å forlate en partner på grunn av frykt for hva som da kan skje med dyret. Dette gjør at familiedyr er en viktig faktor i opprettholdelsen av en voldelig relasjon. En kompliserende faktor er at dyret i mange tilfeller er rettmessig eid av den voldelige partneren.
Vi ber derfor om at det hjemles i straffeloven at politiet og Mattilsynet har myndighet til å ta dyr i midlertidig forvaring i andre situasjoner enn ved brudd på dyrevelferdsloven. Dette gjelder saker der det ikke nødvendigvis foreligger konkrete holdepunkter for at dyrevelferdsloven brytes, men i tilfeller der frykten for at et slikt lovbrudd skal skje, vil være skadelig i seg selv. I husholdninger/relasjoner der mennesker blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt, viser forskning at dyrene også står i fare for det samme.
Dyrebeskyttelsen Norge mener det må være sterkt skjerpende når dyr blant annet tortureres til døde for å straffe en annen person. Det finnes mange eksempler på at rettssystemet ikke klarer å fange opp alvorlige voldshendelser/tortur av dyr som et ledd i annen voldsproblematikk.
Ett eksempel er en dom i Høyesterett fra 28.8.2019 (HR-2019-1645-A) der en mann utøvet grov vold mot to katter som et ledd i å straffe sin tidligere ektefelle. Dette ble av Høyesterett kun sett på som feilaktig avliving av kattene. Den psykiske volden som ble utøvd mot tidligere ektefelle, ble ikke tillagt vekt i dommen fra Høyesterett.
Ett annet eksempel har vi fra en sak i Agder lagmannsrett (LA-2020-110360) der familiens hund ved flere tilfeller har blitt alvorlig forbrent (sjelden skade hos dyr, men vanlig skade når dyr utsettes for vold). Denne saken blir hverken etterforsket som vold mot hunden eller som et ledd i vold i nære relasjoner. I denne saken blir det ikke en gang tatt ut tiltale for voldsbruk. Den psykiske volden man må anta at barna og mor i huset har blitt utsatt for i forbindelse med hundens alvorlige skader, har ikke blitt tatt på alvor. Voldsutøver har fått beholde familiens andre hund. I dette tilfellet mener vi han burde vært fratatt retten til å holde dyr. Barna er ikke avhørt i barnehus, noe som man burde forventet når dyr blir utsatt for gjentatte voldshandlinger.
Dyrebeskyttelsen Norges erfaring er at de fleste voldshendelser mot dyr blir i dag henlagt. Dersom det foreligger tiltale, er det i all hovedsak etter dyrevelferdsloven. Kompleksiteten i saker som omhandler vold mot dyr og vold i nære relasjoner blir dermed ikke håndtert godt nok med dagens lovverk.
I tilfeller der dyr blir vanskjøttet eller mishandlet eller står i fare for å bli vanskjøttet eller mishandlet bør dyreeier/dyreholder eller voldsutøver fradømmes retten til å eie dyr og ha omgang med dyr.
Straffeloven må formuleres slik at sårbare individer blir ivaretatt. I dag er vold mot dyr et «smutthull» for voldsutøverer, fordi rettsapparatet ikke fanger opp kompleksiteten i voldssaker der dyr er involvert.
Med vennlig hilsen
Åshild Roaldset
Daglig leder og veterinær
Åshild Roaldset
Daglig leder og veterinær