KST - 013/25 vedtak 24042025:
I tillegg til høringsbrev datert 5 mars 2024 må følgende 3 punkter fra Os kommunestyre
1.Os kommunestyre forutsetter at kommunenes momenter til forprosjektet, «mandat» for
konsekvensutredning av Håmmålsfjellet - Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt
blir hensyntatt og utredet.
2.Os kommunestyre presiserer at dersom Regjeringen kommer til den slutningen etter
forprosjektet, at fordelene er større enn ulempene ved å flytte Fosenrein til Håmmålfjell-
Sålåkinna for vinterbeite, så skal det videre arbeid fortsette i en kommunal reguleringsplan
etter plan- og bygningsloven.
3.Os kommunestyre forutsetter at kommunene blir involvert før forprosjektet legges fram for
Regjeringen og at vi får sagt vår mening i saken.
1.Os kommunestyre forutsetter at kommunenes momenter til forprosjektet, «mandat» for
konsekvensutredning av Håmmålsfjellet - Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt
blir hensyntatt og utredet.
2.Os kommunestyre presiserer at dersom Regjeringen kommer til den slutningen etter
forprosjektet, at fordelene er større enn ulempene ved å flytte Fosenrein til Håmmålfjell-
Sålåkinna for vinterbeite, så skal det videre arbeid fortsette i en kommunal reguleringsplan
etter plan- og bygningsloven.
3.Os kommunestyre forutsetter at kommunene blir involvert før forprosjektet legges fram for
Regjeringen og at vi får sagt vår mening i saken.
Bakgrunn og fakta
I 2010 ga Norges Vassdrags- og energiverk (NVE) tillatelse til to store vindkraftutbygginger på Fosen; Storheia og Roan vindkraftverk. De to vindkraftverkene ligger i vinterbeiteområdet til Fosen reinbeitedistrikt, hvor to siidaer har reindrift.
Vedtakene om tillatelse til vindkraftanleggene ble klaget på av blant annet Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte. Saken endte i Høyesterett, som behandlet saken i 2021. De to siidaene anførte at vedtakene var ugyldige blant annet på grunn av brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne artikkelen slår fast at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
I oktober 2021 kom dommen fra Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett sa ikke hva som konkret skulle skje med vindkraftanleggene, og de fortsatte å være i drift.
Våren 2023 ble det igangsatt meklinger mellom de to sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og de respektive vindkraftselskapene. I desember 2023 resulterte meklingen mellom Fosen Vind DA og Sør-Fosen sijte i en minnelig avtale. Avtalen skal ved sin gjennomføring kompensere for naturinngrepene som har medført tap av vinterbeiteland for reindriften på Sør-Fosen. Hovedtrekkene i de avbøtende tiltakene er økonomisk kompensasjon,
erstatningsbeitearealer som staten har forpliktet seg til å skaffe, samt en vetorett for SørFosen sijte i spørsmålet om videre konsesjonsdrift etter at nåværende konsesjonsperiode på 25 år er ute.
Nord-Fosen siida og Roan Vind kom i mars 2024 også til en minnelig avtale. Avtalen er i all hovedsak samsvarende med den avtalen Fosen Vind DA inngikk med Sør-Fosen sijte hva gjelder avbøtende tiltak. Også etter denne avtalen forplikter staten seg til å skaffe nye vinterbeitearealer til Nord-Fosen siida som erstatning for tapt beiteland på Roan.
Når saken nå har havnet hos kommunene Os, Tolga og Engerdal, har det altså sitt utspring i Fosen-saken med tilhørende meklingsprosess, -avtale og påfølgende utredningsoppdrag til NIBIO med å identifisere egnet tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt.
Landbruks- og matdepartementet(LMD) har sendt på høring et utkast til mandat for konsekvensutredning. Tiltaket som skal utredes er bruk av Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt.
Konsekvensutredning (KU): Det skal alltid gjennomføres en konsekvensutredning for alle planer og tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø eller samfunn. Formålet med konsekvensutredninger er å klargjøre og belyse hva slags konsekvenser arealbruk og andre typer virksomhet kan ha for miljø, natur, klima, samfunn og mennesker.
Konsekvensutredningsregelverket er et demokratisk virkemiddel. Det er formelle krav til saksgang for varsling, høringer og utarbeiding og behandling av konsekvensutredninger. Det
skal sikre at både de som blir berørt av foreslått plan eller tiltak og offentlige sektormyndigheter kan vurdere kvaliteten på beslutningsunderlaget, og på den måten bli opplyst om hvordan deres interesser blir påvirket i den enkelte sak. (Regelverk om konsekvensutredninger - regjeringen.no)
Vedtakene om tillatelse til vindkraftanleggene ble klaget på av blant annet Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte. Saken endte i Høyesterett, som behandlet saken i 2021. De to siidaene anførte at vedtakene var ugyldige blant annet på grunn av brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne artikkelen slår fast at personer som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å utøve egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
I oktober 2021 kom dommen fra Høyesterett, som sa at vedtaket om tillatelse til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamers rett til utøvelse av kultur etter artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett sa ikke hva som konkret skulle skje med vindkraftanleggene, og de fortsatte å være i drift.
Våren 2023 ble det igangsatt meklinger mellom de to sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og de respektive vindkraftselskapene. I desember 2023 resulterte meklingen mellom Fosen Vind DA og Sør-Fosen sijte i en minnelig avtale. Avtalen skal ved sin gjennomføring kompensere for naturinngrepene som har medført tap av vinterbeiteland for reindriften på Sør-Fosen. Hovedtrekkene i de avbøtende tiltakene er økonomisk kompensasjon,
erstatningsbeitearealer som staten har forpliktet seg til å skaffe, samt en vetorett for SørFosen sijte i spørsmålet om videre konsesjonsdrift etter at nåværende konsesjonsperiode på 25 år er ute.
Nord-Fosen siida og Roan Vind kom i mars 2024 også til en minnelig avtale. Avtalen er i all hovedsak samsvarende med den avtalen Fosen Vind DA inngikk med Sør-Fosen sijte hva gjelder avbøtende tiltak. Også etter denne avtalen forplikter staten seg til å skaffe nye vinterbeitearealer til Nord-Fosen siida som erstatning for tapt beiteland på Roan.
Når saken nå har havnet hos kommunene Os, Tolga og Engerdal, har det altså sitt utspring i Fosen-saken med tilhørende meklingsprosess, -avtale og påfølgende utredningsoppdrag til NIBIO med å identifisere egnet tilleggsareal for Fosen reinbeitedistrikt.
Landbruks- og matdepartementet(LMD) har sendt på høring et utkast til mandat for konsekvensutredning. Tiltaket som skal utredes er bruk av Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt.
Konsekvensutredning (KU): Det skal alltid gjennomføres en konsekvensutredning for alle planer og tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø eller samfunn. Formålet med konsekvensutredninger er å klargjøre og belyse hva slags konsekvenser arealbruk og andre typer virksomhet kan ha for miljø, natur, klima, samfunn og mennesker.
Konsekvensutredningsregelverket er et demokratisk virkemiddel. Det er formelle krav til saksgang for varsling, høringer og utarbeiding og behandling av konsekvensutredninger. Det
skal sikre at både de som blir berørt av foreslått plan eller tiltak og offentlige sektormyndigheter kan vurdere kvaliteten på beslutningsunderlaget, og på den måten bli opplyst om hvordan deres interesser blir påvirket i den enkelte sak. (Regelverk om konsekvensutredninger - regjeringen.no)
Avklaringer i møter og kommunenes føringer
Etter publiseringen av NIBIOS rapport om mulige arealer for tilleggsbeite for Fosenrein har LMD gjennomført flere møtepunkter med kommunenes administrasjon.
Følgende forhold er avklart gjennom møtene:
Kommunene har hele tiden vært tydelige og samstemte i at det må gjennomføres en planprosess med konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
Kommunene har pekt på mange utfordringer og problemstillinger som må utredes grundig gjennom en konsekvensutredning; blant annet konsekvenser for landbruk, villrein, tamrein, sammenblanding av flokker, rovdyrproblematikk, samfunnsmessige konsekvenser, naturmangfold(inkl. lavens betydning), klima og miljø, samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg må en se på smitterisiko og sykdommer/snylteproblematikk, dyrevelferden ved transport av reinen, former for gjeting(snøscooter, droner mm) Det må tas i bruk moderne teknologi for å holde oversikt over dyrene og digital gjeting når denne teknologien er/blir god nok.
KU må vurdere risiko for nye innmarkskader fra en evt ny flokk, gitt planlagt gjeting. Omfang av gjerder, innhengninger, veier og andre installasjoner og bygg må fremkomme slik at konsekvensene av disse kan utredes. Det påpekes at alle gjerder som vurderes oppført i dette uberørte området (også de som er under 30 km jf. forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II bokstav h) kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og skal således utredes gjennom en konsekvensutredning.
Kommunene mfl er nå invitert til å komme med høringsinnspill på mandat for en konsekvensutredning. Det har fremstått som uklart for kommunene hvilket forvaltningsrettslig hjemmelsgrunnlag denne konsekvensutredningen bygger på.
I møtereferat mellom kommunens administrasjon og LMD 31.mars forsøker en å avklare dette forholdet:
"Kommunene stilte spørsmål om rettsgrunnlaget for prosessen. Departementet avklarte at det er plan- og bygningsloven som vil være rettsgrunnlaget. Det skal gjennomføres en reguleringsprosess, og infrastruktur og gjeterhytter må avklares i reguleringsplan. Hvilke gjerder, anlegg og gjeterhytter det er behov for må avklares i konsekvensutredningen.
Prosessen skal gjennomføres i ulike steg:
Slik LMD beskriver rekkefølge og fremgangsmåte i saken, oppfatter kommunene at denne konsekvensutredningen er å anse som et “forprosjekt” før en beslutter om en går videre med en reguleringsplan. Oppstart av en reguleringsplan vil kreve konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Det kan da være momenter fra “forprosjektet” som benyttes videre i konsekvensutredningen, men det kan også fremkomme flere forhold som vil kreve ny og selvstendig konsekvensutredning.
Momenter til Høring - mandat for konsekvensutredning av Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt:
skjermet både for inngrep og motorferdsel i utmark. Dette er en viktig verdi som kommunene ønsker å bevare, og vi ser ikke at det er mulig å forene statens forslag og ivareta den karakteren som arealet har.
Knutshø/Rondane. Kommunene ser ikke at Staten kan konsekvensutrede seg bort fra den økte faren for ytterligere sammenblanding av reinsflokker.
Dette er ikke tilstrekkelig utredet i NIBIO sin kartlegging av potensielle tilleggsareal. · Konsekvensutredningen er svært mangelfull da det ikke er mulig å beskrive konsekvensene av tiltaket før det er betydelig mer konkretisert enn i dag. Dette underbygger behovet for utvida KU i en eventuell planprosess
konsekvensutredningen og som sikrer at Staten ikke begår nye overgrep av samme karakter som de man har gjort på Fosen.
Vedtakets konsekvenser for klima og miljø:
Om tiltaket gjennomføres vil det å store konsekvenser for områdets vegetasjon, det blir forringelse av naturverdier med infrastruktur i et uberørt fjellområde, arrondering av vegetasjon og minsket albedoeffekt dersom kvitkrullen forsvinner og kvitkrullens positive betydning mtp strålingsbalansen vil reduseres. Et tykt lavdekke vil også forhindre frøsetting av andre arter som er mørkere og absorberer mer varme. Lav har høy verdi for klimaet
Følgende forhold er avklart gjennom møtene:
Kommunene har hele tiden vært tydelige og samstemte i at det må gjennomføres en planprosess med konsekvensutredninger etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
Kommunene har pekt på mange utfordringer og problemstillinger som må utredes grundig gjennom en konsekvensutredning; blant annet konsekvenser for landbruk, villrein, tamrein, sammenblanding av flokker, rovdyrproblematikk, samfunnsmessige konsekvenser, naturmangfold(inkl. lavens betydning), klima og miljø, samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg må en se på smitterisiko og sykdommer/snylteproblematikk, dyrevelferden ved transport av reinen, former for gjeting(snøscooter, droner mm) Det må tas i bruk moderne teknologi for å holde oversikt over dyrene og digital gjeting når denne teknologien er/blir god nok.
KU må vurdere risiko for nye innmarkskader fra en evt ny flokk, gitt planlagt gjeting. Omfang av gjerder, innhengninger, veier og andre installasjoner og bygg må fremkomme slik at konsekvensene av disse kan utredes. Det påpekes at alle gjerder som vurderes oppført i dette uberørte området (også de som er under 30 km jf. forskrift om konsekvensutredninger vedlegg II bokstav h) kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og skal således utredes gjennom en konsekvensutredning.
Kommunene mfl er nå invitert til å komme med høringsinnspill på mandat for en konsekvensutredning. Det har fremstått som uklart for kommunene hvilket forvaltningsrettslig hjemmelsgrunnlag denne konsekvensutredningen bygger på.
I møtereferat mellom kommunens administrasjon og LMD 31.mars forsøker en å avklare dette forholdet:
"Kommunene stilte spørsmål om rettsgrunnlaget for prosessen. Departementet avklarte at det er plan- og bygningsloven som vil være rettsgrunnlaget. Det skal gjennomføres en reguleringsprosess, og infrastruktur og gjeterhytter må avklares i reguleringsplan. Hvilke gjerder, anlegg og gjeterhytter det er behov for må avklares i konsekvensutredningen.
Prosessen skal gjennomføres i ulike steg:
Slik LMD beskriver rekkefølge og fremgangsmåte i saken, oppfatter kommunene at denne konsekvensutredningen er å anse som et “forprosjekt” før en beslutter om en går videre med en reguleringsplan. Oppstart av en reguleringsplan vil kreve konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Det kan da være momenter fra “forprosjektet” som benyttes videre i konsekvensutredningen, men det kan også fremkomme flere forhold som vil kreve ny og selvstendig konsekvensutredning.
Momenter til Høring - mandat for konsekvensutredning av Håmmålsfjellet-Sålekinna som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt:
skjermet både for inngrep og motorferdsel i utmark. Dette er en viktig verdi som kommunene ønsker å bevare, og vi ser ikke at det er mulig å forene statens forslag og ivareta den karakteren som arealet har.
Knutshø/Rondane. Kommunene ser ikke at Staten kan konsekvensutrede seg bort fra den økte faren for ytterligere sammenblanding av reinsflokker.
Dette er ikke tilstrekkelig utredet i NIBIO sin kartlegging av potensielle tilleggsareal. · Konsekvensutredningen er svært mangelfull da det ikke er mulig å beskrive konsekvensene av tiltaket før det er betydelig mer konkretisert enn i dag. Dette underbygger behovet for utvida KU i en eventuell planprosess
konsekvensutredningen og som sikrer at Staten ikke begår nye overgrep av samme karakter som de man har gjort på Fosen.
Vedtakets konsekvenser for klima og miljø:
Om tiltaket gjennomføres vil det å store konsekvenser for områdets vegetasjon, det blir forringelse av naturverdier med infrastruktur i et uberørt fjellområde, arrondering av vegetasjon og minsket albedoeffekt dersom kvitkrullen forsvinner og kvitkrullens positive betydning mtp strålingsbalansen vil reduseres. Et tykt lavdekke vil også forhindre frøsetting av andre arter som er mørkere og absorberer mer varme. Lav har høy verdi for klimaet