Takk for at Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) ble oppført som høringsinstans.
LIN mener det er lite hensiktsmessig å fjerne prioriteringskriteriet om at organisasjoner får tilskudd gjennom vedtak i Stortinget. Dette begrunnes med flere punkter. For det første vises det i evalueringen i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen Frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering (Ideas2evidence rapport 2:2019)» til at det er liten tvil om at målene for ordningen nås (konklusjon 1, side 17). En slik konklusjon tilsier at terskelen for å gjennomføre vesentlige endringer av ordningen bør være høy. Fjerning av prioriteringskriteriet vil være en vesentlig endring. For det andre vil fjerning av kriteriet frata Stortinget makt og dermed minske en mest mulig demokratisk prosess. Det er uheldig hvis grunnleggende politiske verdispørsmål vil lande på byråkratiets håndtering alene. For det tredje vil dette bidra til at flere aktører vil jobbe for å bli øremerket på statsbudsjettet, noe som er mot intensjonen bak opprettelsen av tilskuddsordningen.
LIN støtter en sammenslåing av prosjekt- og driftstilskudd. Vi er enige i at dette vil føre til en opprydning og forenkling av ordningen. En endring i retning av friere bruk av midlene vil også være svært gunstig i usikre tider, som dagens koronapandemi. I slike tider er det viktig at organisasjoner får fleksibiliteten og muligheten til å kunne endre og tilpasse aktiviteter raskt, så lenge aktiviteten fortsatt bygger opp under tilskuddets overordnede mål og tildelingskriterier. LIN har selv erfart viktigheten av dette når vi måtte tilpasse og starte opp nye aktiviteter i år. Usikre tider kan være spesielt krevende for sårbare fattige grupper, som kan ha enda større behov for støtte fra frivilligheten i slike perioder. For å gi sårbare grupper stabilitet er det viktig med friere bruk av midler for frivilligheten.
LIN er bekymret for at tilskudd til Batteriet og Samarbeidsforum mot fattigdom blir tatt ut av ordningen. Våre erfaringer med begge aktørene er positive. Selv om det er vanskelig å måle reelt politisk gjennomslag til arbeidet i samarbeidsforumet, opplever vi som medlem at det er en viktig arena hvor brukerorganisasjoner får fremmet målgruppenes meninger i møte med beslutningstakere. Det faste tilskuddet har gitt stor verdi i form av kontinuitet og strategibasert dialogsamarbeid. Uten rammene og arbeidet til samarbeidsforumet er vi redd stemmene til de svakeste blir glemt. Derfor er vi positive til at det blir utarbeidet egne mandater til Samarbeidsforum mot fattigdom og Batteriene. Det er også viktig at faste tilskudd følger prisjusteringer ellers i samfunnet.
Angående hvorvidt kriteriene i punkt § 2 Kriterier for måloppnåelse er målbare og treffsikre, mener LIN det kan stilles sterkere krav til resultater. Reell forskjell for enkeltpersoner/grupper bør telle i positiv grad. Imidlertid fordrer dette at mindre ressurssterke organisasjoner får verktøyene som trengs for å gjennomføre evalueringer av måloppnåelse. Eksempelvis kan kulepunkt tre og fire under § 2, hvorvidt målgruppen har mulighet til å påvirke og delta i organisasjonen og frivillig innsats målt i dagsverk eller timeverk, være vanskelig å måle. Måling og evaluering er ressurskrevende, men viktig for å stadfeste effekt.
LIN stiller spørsmålstegn ved at punkt nummer § 4 (Hvilke organisasjoner kan ikke få tilskudd) sier at arbeidsrettede tiltak for målgruppen faller utenfor ordningen. Departementet viser til at mange av søknadene om slike tiltak vil fanges opp av ordningen med tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillig organisasjoner. Dette er vi glad for. LIN håper likevel ikke dette vil bidra til at midler for aktivisering og arbeidstrening blir nedprioritert, nettopp fordi dette er viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. For eksempel består LINs arbeidstrening av brukermedvirkning, egenorganisering og nettverksbygging, som er viktige aktiviteter for å øke selvfølelse og sjansen til å tre ut i arbeidslivet og bryte ut av fattigdom.
I § 5 Tildelingskriterier stiller vi oss bak Stiftelsen Rettferd sitt forslag om å legge til følgende kulepunkt: - Tiltak som gjør brukergruppen bedre rustet til å faktisk redusere fattigdom i Norge. På denne måten stilles det krav til at tiltak skal gi faktiske resultater.
LIN er svært positive til at det i § 6-1 legges opp til 3-årig prioriteringsperiode. Det er svært uheldig med kortsiktig finansiering med uforutsigbare bevilgninger år for år. Det er viktig at våre brukere ikke møter en organisasjon der uforutsigbarhet og politiske vinder skal avgjøre om organisasjonen kan gi bistand eller ikke til mennesker i ytterst sårbare situasjoner.
Hva gjelder punkt § 7 er LIN uenig i at tilskuddet ikke skal kunne benyttes til ekstern evaluering av ordningen. På lik linje med at forslagene til endring i tilskuddsordningens forskrift kommer som følge av nettopp en ekstern evaluering av tilskuddsordningen, så kan det i enkelte tilfeller være svært gode og tungtveiende grunner til at en organisasjon bør bruke ekstern evaluering. Dette er også viktig med tanke på at ordningen ønsker å få mer målbare og treffende kriterier for måloppnåelse. Særlig også da det som ovennevnt kan være vanskelig for mindre ressurssterke organisasjoner å gjennomføre nødvendige evalueringer. Vi ønsker at det utarbeides verktøy for evaluering slik at alle, uansett ressurser, får evaluert. Dette kan også øke sjansen for at nye organisasjoner søker midler gjennom ordningen, noe som er et av formålene med endringen av forskriften. Vi mener også det bør foreligge rom for vurdering på de andre kulepunktene. Det kan foreligge spesielle hendelser hvor det er nødvendig å bruke tilskudd til formål kulepunktene omtaler. For eksempel hvis organisasjonen får en bruker med rullestol, og det ikke finnes handicaptoalett i lokalene, må en bygge om toalettene. Dermed foreslås det et til kulepunkt: «I enkelttilfeller kan det etter dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet gis godkjennelse til bruk av tilskuddsmidlene til ovennevnte formål.»
Hva gjelder § 10 Ikrafttredelse er vi glad en ny forskrift trer raskt i kraft. Imidlertid er vi bekymret for at dette kan føre til forsinkelser i søknadsprosess og utbetalinger. Vi håper og regner med at endring i forskrift representerer en effektivisering fremfor en forsinkelse.
LIN mener det er lite hensiktsmessig å fjerne prioriteringskriteriet om at organisasjoner får tilskudd gjennom vedtak i Stortinget. Dette begrunnes med flere punkter. For det første vises det i evalueringen i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen Frivillig arbeid mot fattigdom og sosial ekskludering (Ideas2evidence rapport 2:2019)» til at det er liten tvil om at målene for ordningen nås (konklusjon 1, side 17). En slik konklusjon tilsier at terskelen for å gjennomføre vesentlige endringer av ordningen bør være høy. Fjerning av prioriteringskriteriet vil være en vesentlig endring. For det andre vil fjerning av kriteriet frata Stortinget makt og dermed minske en mest mulig demokratisk prosess. Det er uheldig hvis grunnleggende politiske verdispørsmål vil lande på byråkratiets håndtering alene. For det tredje vil dette bidra til at flere aktører vil jobbe for å bli øremerket på statsbudsjettet, noe som er mot intensjonen bak opprettelsen av tilskuddsordningen.
LIN støtter en sammenslåing av prosjekt- og driftstilskudd. Vi er enige i at dette vil føre til en opprydning og forenkling av ordningen. En endring i retning av friere bruk av midlene vil også være svært gunstig i usikre tider, som dagens koronapandemi. I slike tider er det viktig at organisasjoner får fleksibiliteten og muligheten til å kunne endre og tilpasse aktiviteter raskt, så lenge aktiviteten fortsatt bygger opp under tilskuddets overordnede mål og tildelingskriterier. LIN har selv erfart viktigheten av dette når vi måtte tilpasse og starte opp nye aktiviteter i år. Usikre tider kan være spesielt krevende for sårbare fattige grupper, som kan ha enda større behov for støtte fra frivilligheten i slike perioder. For å gi sårbare grupper stabilitet er det viktig med friere bruk av midler for frivilligheten.
LIN er bekymret for at tilskudd til Batteriet og Samarbeidsforum mot fattigdom blir tatt ut av ordningen. Våre erfaringer med begge aktørene er positive. Selv om det er vanskelig å måle reelt politisk gjennomslag til arbeidet i samarbeidsforumet, opplever vi som medlem at det er en viktig arena hvor brukerorganisasjoner får fremmet målgruppenes meninger i møte med beslutningstakere. Det faste tilskuddet har gitt stor verdi i form av kontinuitet og strategibasert dialogsamarbeid. Uten rammene og arbeidet til samarbeidsforumet er vi redd stemmene til de svakeste blir glemt. Derfor er vi positive til at det blir utarbeidet egne mandater til Samarbeidsforum mot fattigdom og Batteriene. Det er også viktig at faste tilskudd følger prisjusteringer ellers i samfunnet.
Angående hvorvidt kriteriene i punkt § 2 Kriterier for måloppnåelse er målbare og treffsikre, mener LIN det kan stilles sterkere krav til resultater. Reell forskjell for enkeltpersoner/grupper bør telle i positiv grad. Imidlertid fordrer dette at mindre ressurssterke organisasjoner får verktøyene som trengs for å gjennomføre evalueringer av måloppnåelse. Eksempelvis kan kulepunkt tre og fire under § 2, hvorvidt målgruppen har mulighet til å påvirke og delta i organisasjonen og frivillig innsats målt i dagsverk eller timeverk, være vanskelig å måle. Måling og evaluering er ressurskrevende, men viktig for å stadfeste effekt.
LIN stiller spørsmålstegn ved at punkt nummer § 4 (Hvilke organisasjoner kan ikke få tilskudd) sier at arbeidsrettede tiltak for målgruppen faller utenfor ordningen. Departementet viser til at mange av søknadene om slike tiltak vil fanges opp av ordningen med tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillig organisasjoner. Dette er vi glad for. LIN håper likevel ikke dette vil bidra til at midler for aktivisering og arbeidstrening blir nedprioritert, nettopp fordi dette er viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. For eksempel består LINs arbeidstrening av brukermedvirkning, egenorganisering og nettverksbygging, som er viktige aktiviteter for å øke selvfølelse og sjansen til å tre ut i arbeidslivet og bryte ut av fattigdom.
I § 5 Tildelingskriterier stiller vi oss bak Stiftelsen Rettferd sitt forslag om å legge til følgende kulepunkt: - Tiltak som gjør brukergruppen bedre rustet til å faktisk redusere fattigdom i Norge. På denne måten stilles det krav til at tiltak skal gi faktiske resultater.
LIN er svært positive til at det i § 6-1 legges opp til 3-årig prioriteringsperiode. Det er svært uheldig med kortsiktig finansiering med uforutsigbare bevilgninger år for år. Det er viktig at våre brukere ikke møter en organisasjon der uforutsigbarhet og politiske vinder skal avgjøre om organisasjonen kan gi bistand eller ikke til mennesker i ytterst sårbare situasjoner.
Hva gjelder punkt § 7 er LIN uenig i at tilskuddet ikke skal kunne benyttes til ekstern evaluering av ordningen. På lik linje med at forslagene til endring i tilskuddsordningens forskrift kommer som følge av nettopp en ekstern evaluering av tilskuddsordningen, så kan det i enkelte tilfeller være svært gode og tungtveiende grunner til at en organisasjon bør bruke ekstern evaluering. Dette er også viktig med tanke på at ordningen ønsker å få mer målbare og treffende kriterier for måloppnåelse. Særlig også da det som ovennevnt kan være vanskelig for mindre ressurssterke organisasjoner å gjennomføre nødvendige evalueringer. Vi ønsker at det utarbeides verktøy for evaluering slik at alle, uansett ressurser, får evaluert. Dette kan også øke sjansen for at nye organisasjoner søker midler gjennom ordningen, noe som er et av formålene med endringen av forskriften. Vi mener også det bør foreligge rom for vurdering på de andre kulepunktene. Det kan foreligge spesielle hendelser hvor det er nødvendig å bruke tilskudd til formål kulepunktene omtaler. For eksempel hvis organisasjonen får en bruker med rullestol, og det ikke finnes handicaptoalett i lokalene, må en bygge om toalettene. Dermed foreslås det et til kulepunkt: «I enkelttilfeller kan det etter dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet gis godkjennelse til bruk av tilskuddsmidlene til ovennevnte formål.»
Hva gjelder § 10 Ikrafttredelse er vi glad en ny forskrift trer raskt i kraft. Imidlertid er vi bekymret for at dette kan føre til forsinkelser i søknadsprosess og utbetalinger. Vi håper og regner med at endring i forskrift representerer en effektivisering fremfor en forsinkelse.