Høringssvar fra Caritas Norge
Høringsuttalelse - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5 Likhet for loven - Lov om støtte til rettshjelp
Caritas Norge takker for muligheten til å gi våre innspill i denne viktige høringen. Vi er positive til ny rettshjelpslov og til intensjonen om at fri rettshjelp skal være tilgjengelig for flere enn det er i dag.
Caritas Norge takker for muligheten til å gi våre innspill i denne viktige høringen. Vi er positive til ny rettshjelpslov og til intensjonen om at fri rettshjelp skal være tilgjengelig for flere enn det er i dag.
Kort om Caritas’ arbeid og vår målgruppe
Caritas driver informasjons- og ressurssentre i en rekke norske byer. Gjennom våre sentre tilbyr vi informasjon og veiledning, i tillegg til kurs og kompetansehevende tiltak. I 2019 hadde vi 25 500 besøk til senteret i Oslo og omtrent 40 000 besøk til sentrene totalt.
Omtrent 75% av våre besøkende er arbeidsinnvandrere fra EØS-land, men vi når også i økende grad ut til tredjelandsborgere. Gjennom vår informasjons- og veiledningstjeneste møter vi mange innvandrere som er svært sårbare i norsk arbeids- og samfunnsliv. De har ofte dårlige norskkunnskaper, lite formell utdanning og begrensede digitale ferdigheter. Mange har også svært begrenset forståelse av norske forhold og rettigheter i arbeidslivet.
I 2019 hadde over 50% av våre besøkende til informasjons- og veiledningstjenesten botid på 3 år eller mer, over 75% hadde botid over 6 måneder. Mange har usikre, midlertidige jobber og opplever brudd på sine rettigheter som arbeidstakere. Over 20% av henvendelsene til veiledningstjenesten omhandlet i 2019 juridiske spørsmål.
Våre informasjons- og ressurssentre basert etter ‘hjelp-til-selvhjelp’ metodikken og vi benytter oss av frivillige språk og kulturtolker, som med ansattstøtte, bistår besøkende på deres eget språk. Ved senteret i Oslo har vi videre et juridisk team med ansatte med juridiske kompetanse som bistår frivillige med veiledning, samt henviser videre til relevante hjelpetiltak, offentlige myndigheter eller advokatbistand avhengig av saksfelt og personens rettigheter. Juridisk team følger også opp saker som omfatter utnyttelse i arbeidslivet, og samarbeider med andre hjelpetiltak og advokater i oppfølgingen.
Høringssvaret baserer seg på våre erfaringer i møte med målgruppen. Innspillet knytter seg i hovedsak til erfaringer med arbeidsrett, kontakt med sårbare innvandrere som blir utnyttet i arbeidslivet og bistand til mulige ofre for menneskehandel. På generelt grunnlag løfter vi også utfordringer knyttet til informasjon og reell tilgang til fri rettshjelp innenfor utvalgets forslag basert på vår kjennskap til målgruppen. Høringssvaret er strukturert etter kapitlene i utvalgets utredning.
Omtrent 75% av våre besøkende er arbeidsinnvandrere fra EØS-land, men vi når også i økende grad ut til tredjelandsborgere. Gjennom vår informasjons- og veiledningstjeneste møter vi mange innvandrere som er svært sårbare i norsk arbeids- og samfunnsliv. De har ofte dårlige norskkunnskaper, lite formell utdanning og begrensede digitale ferdigheter. Mange har også svært begrenset forståelse av norske forhold og rettigheter i arbeidslivet.
I 2019 hadde over 50% av våre besøkende til informasjons- og veiledningstjenesten botid på 3 år eller mer, over 75% hadde botid over 6 måneder. Mange har usikre, midlertidige jobber og opplever brudd på sine rettigheter som arbeidstakere. Over 20% av henvendelsene til veiledningstjenesten omhandlet i 2019 juridiske spørsmål.
Våre informasjons- og ressurssentre basert etter ‘hjelp-til-selvhjelp’ metodikken og vi benytter oss av frivillige språk og kulturtolker, som med ansattstøtte, bistår besøkende på deres eget språk. Ved senteret i Oslo har vi videre et juridisk team med ansatte med juridiske kompetanse som bistår frivillige med veiledning, samt henviser videre til relevante hjelpetiltak, offentlige myndigheter eller advokatbistand avhengig av saksfelt og personens rettigheter. Juridisk team følger også opp saker som omfatter utnyttelse i arbeidslivet, og samarbeider med andre hjelpetiltak og advokater i oppfølgingen.
Høringssvaret baserer seg på våre erfaringer i møte med målgruppen. Innspillet knytter seg i hovedsak til erfaringer med arbeidsrett, kontakt med sårbare innvandrere som blir utnyttet i arbeidslivet og bistand til mulige ofre for menneskehandel. På generelt grunnlag løfter vi også utfordringer knyttet til informasjon og reell tilgang til fri rettshjelp innenfor utvalgets forslag basert på vår kjennskap til målgruppen. Høringssvaret er strukturert etter kapitlene i utvalgets utredning.
Kapittel 12. Hvem skal gi rettshjelp etter loven?
Utvalget foreslår at ordningen hvor privatpraktiserende advokater gir fri rettshjelp fortsetter. Caritas erfarer at i mange tilfeller får vår målgruppe god rettshjelp innenfor ordningen, men dette er dessverre ikke tilfellet for alle. Grunnet ofte manglende system og språkforståelse har vår målgruppe ofte begrenset mulighet til å vurdere kvaliteten av rettshjelpen som ytes.
En ordning som utelukkende baserer seg på privatpraktiserende advokater oppleves som lite tilgjengelig for mange i vår målgruppe. Et rettshjelpstilbud som i større grad kombinerer en tilgjengelig førstelinjetjeneste og privatpraktiserende advokater vil kunne ivareta viktige rettssikkerhetsmekanismer for de mest sårbare rettshjelpsmottakerne.
En ordning som utelukkende baserer seg på privatpraktiserende advokater oppleves som lite tilgjengelig for mange i vår målgruppe. Et rettshjelpstilbud som i større grad kombinerer en tilgjengelig førstelinjetjeneste og privatpraktiserende advokater vil kunne ivareta viktige rettssikkerhetsmekanismer for de mest sårbare rettshjelpsmottakerne.