Bergen kommunes generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger med retningslinjene:
Bergen kommune mener det er viktig at innretningen på ordningen blir avklart og at tildeling av midlene gir en forutsigbarhet for de ulike partene som ordningen omfatter.
Målsettingen med ordningen er god, men ordningen gir et begrenset antall barnehager og skoler som kan delta i kompetanseutviklende tiltak.
Som ansvarlig for å forvalte ordningen på kommunenivå for en stor og sammensatt barnehagesektor må det være tydelige rammer å styre etter. Som eksempel kan nevnes at Bergen kommune har til sammen 240 barnehager. I 2019 var det 20 barnehager som inngikk i ordningen, og fra høsten 2020 kom 23 barnehager inn i ordningen. Tilbakemeldingene fra barnehagene som har vært del av ordningen er blandet når det gjelder samhandlingen med UH-sektoren. Barnehagene opplever at UH-sektoren ikke var dimensjonert, eller forberedt på innholdet i ordningen.
Barnehager har en sammensatt bemanning og et stort behov for kompetanseutvikling på mange ulike områder. Det stilles derfor spørsmål ved at 50% av midlene skal gå til UH-sektoren selv om intensjonen med innretningen er viktig.
Når det gjelder kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, er dette en ordning som har vært forespeilet en god stund. Når mål for denne ordningen i tillegg har et bredere og tverrsektorielt innhold, ser det ut for at Kunnskapsdepartementet har tatt med seg deler av evalueringen av SEVU-PPT (Strategi for etter og videreutdanning i PP-tjenesten), den siste kompetansehevingen innenfor det spesialpedagogiske feltet, og bygget det inn i en desentralisert løsning etter modell fra barnehage og grunnopplæring. For en stor kommune som Bergen vil dette gi gode muligheter for tilpasning til våre behov. Byråden ser imidlertid også at Bergen kommune høstet gode erfaringer med å delta i et større felleskap i Hordaland - og etter hvert Vestland - i SEVU-PPT modellen.
Bergen kommunes kommentarer og merknader til spørsmålene:
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Målet om å styrke barnehagenes og skolenes kvalitet gjennom den kollektive og faglige kompetanseutviklingen er svært viktig for at alle ansatte i barnehager og skoler får et felles fokus og kan utvikle seg i samme retning. I tillegg gir ordningen åpning for lokale kompetansebehov som gir både barnehager og skoler mulighet til å arbeide med egne områder som krever satsing og utvikling for å øke kvaliteten.
Partnerskapet og samarbeidet med UH-sektoren vil gi både barnehagene og skolene en drahjelp og veiledning i egne utviklingsprosjekt. Dette vil også gi UH-sektoren større innsikt i ulike sider ved barnehage- og skolesektoren og aktuelle problemstillinger. Det kan bidra til å nå målet om å styrke lærerutdanningene.
Tildelingskriteriene og ansvarsfordelingen mellom de ulike partene er tydelige. Det at kompetansetiltakene kan forankres i lokale definerte behov og analyser er avgjørende for kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage og skole. Ansatte må selv se og oppleve nytten av tiltakene for at det skal bli en utvikling.
Videre vil Bergen kommune vektlegge at «særskilte kriterier for barnehage» blir en «skal-ordning». Kommunen har en stor barnehagesektor med en fordeling på 70% private barnehager og 30% kommunale barnehager med totalt 80 ulike eiere. Kommunen har gjennom mange år hatt et tett samarbeid med private barnehageeiere, der det har vært felles satsinger ut fra analyserte kompetansebehov. Kompetansetiltakene har bestått av kompetanserekker på ulike områder med for -, mellom- og etterarbeid, dvs. barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Evalueringer og erfaringene viser at spesielt enkeltstående barnehageeiere fikk hjelp til å utvikle barnehagens kvalitet gjennom disse tiltakene. Enkeltstående barnehager er gjerne små barnehager med få avdelinger og antall barn. Det er få ansatte og fagmiljøet i barnehagene er små. Gjennom å delta i felles faglige satsinger for hel barnehagesektor, bidro det til økt kompetanse hos de ansatte og var svært utviklende for barnehagen.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Bergen kommune mener regelverket er tydelig på ansvars- og rollefordelingen, samt frister for ordningen.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
En nasjonal forskningsbasert evaluering er avgjørende for en overordnet vurdering av ordningen. Den vil være felles og kan gi en mer objektiv analyse enn lokale evalueringer. Imidlertid bør barnehagene og skolene som inngår i ordningen også delta for å få en helhetlig vurdering.
Bergen kommune mener det er viktig at innretningen på ordningen blir avklart og at tildeling av midlene gir en forutsigbarhet for de ulike partene som ordningen omfatter.
Målsettingen med ordningen er god, men ordningen gir et begrenset antall barnehager og skoler som kan delta i kompetanseutviklende tiltak.
Som ansvarlig for å forvalte ordningen på kommunenivå for en stor og sammensatt barnehagesektor må det være tydelige rammer å styre etter. Som eksempel kan nevnes at Bergen kommune har til sammen 240 barnehager. I 2019 var det 20 barnehager som inngikk i ordningen, og fra høsten 2020 kom 23 barnehager inn i ordningen. Tilbakemeldingene fra barnehagene som har vært del av ordningen er blandet når det gjelder samhandlingen med UH-sektoren. Barnehagene opplever at UH-sektoren ikke var dimensjonert, eller forberedt på innholdet i ordningen.
Barnehager har en sammensatt bemanning og et stort behov for kompetanseutvikling på mange ulike områder. Det stilles derfor spørsmål ved at 50% av midlene skal gå til UH-sektoren selv om intensjonen med innretningen er viktig.
Når det gjelder kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, er dette en ordning som har vært forespeilet en god stund. Når mål for denne ordningen i tillegg har et bredere og tverrsektorielt innhold, ser det ut for at Kunnskapsdepartementet har tatt med seg deler av evalueringen av SEVU-PPT (Strategi for etter og videreutdanning i PP-tjenesten), den siste kompetansehevingen innenfor det spesialpedagogiske feltet, og bygget det inn i en desentralisert løsning etter modell fra barnehage og grunnopplæring. For en stor kommune som Bergen vil dette gi gode muligheter for tilpasning til våre behov. Byråden ser imidlertid også at Bergen kommune høstet gode erfaringer med å delta i et større felleskap i Hordaland - og etter hvert Vestland - i SEVU-PPT modellen.
Bergen kommunes kommentarer og merknader til spørsmålene:
1. Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Målet om å styrke barnehagenes og skolenes kvalitet gjennom den kollektive og faglige kompetanseutviklingen er svært viktig for at alle ansatte i barnehager og skoler får et felles fokus og kan utvikle seg i samme retning. I tillegg gir ordningen åpning for lokale kompetansebehov som gir både barnehager og skoler mulighet til å arbeide med egne områder som krever satsing og utvikling for å øke kvaliteten.
Partnerskapet og samarbeidet med UH-sektoren vil gi både barnehagene og skolene en drahjelp og veiledning i egne utviklingsprosjekt. Dette vil også gi UH-sektoren større innsikt i ulike sider ved barnehage- og skolesektoren og aktuelle problemstillinger. Det kan bidra til å nå målet om å styrke lærerutdanningene.
Tildelingskriteriene og ansvarsfordelingen mellom de ulike partene er tydelige. Det at kompetansetiltakene kan forankres i lokale definerte behov og analyser er avgjørende for kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage og skole. Ansatte må selv se og oppleve nytten av tiltakene for at det skal bli en utvikling.
Videre vil Bergen kommune vektlegge at «særskilte kriterier for barnehage» blir en «skal-ordning». Kommunen har en stor barnehagesektor med en fordeling på 70% private barnehager og 30% kommunale barnehager med totalt 80 ulike eiere. Kommunen har gjennom mange år hatt et tett samarbeid med private barnehageeiere, der det har vært felles satsinger ut fra analyserte kompetansebehov. Kompetansetiltakene har bestått av kompetanserekker på ulike områder med for -, mellom- og etterarbeid, dvs. barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling. Evalueringer og erfaringene viser at spesielt enkeltstående barnehageeiere fikk hjelp til å utvikle barnehagens kvalitet gjennom disse tiltakene. Enkeltstående barnehager er gjerne små barnehager med få avdelinger og antall barn. Det er få ansatte og fagmiljøet i barnehagene er små. Gjennom å delta i felles faglige satsinger for hel barnehagesektor, bidro det til økt kompetanse hos de ansatte og var svært utviklende for barnehagen.
2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Bergen kommune mener regelverket er tydelig på ansvars- og rollefordelingen, samt frister for ordningen.
3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
En nasjonal forskningsbasert evaluering er avgjørende for en overordnet vurdering av ordningen. Den vil være felles og kan gi en mer objektiv analyse enn lokale evalueringer. Imidlertid bør barnehagene og skolene som inngår i ordningen også delta for å få en helhetlig vurdering.