Høring forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Fylkesmannen i Trøndelag er i all hovedsak positiv til at departementet klargjør retningslinjer for de ulike tilskuddsordningene; både knyttet til innretning, kjennetegn på måloppnåelse, tildelingskriterier og evaluering. Vi mener retningslinjene vil bidra til å tydeliggjøre roller og oppgaver. Forskriften vil også bidra til at administrasjon og forvaltning av ordningene blir så enhetlig og koordinert som mulig/ønskelig, og at de dermed kan sees i sammenheng og bygge på hverandre.
Vi mener også at retningslinjene vil ivareta ulikhetene mellom ordningene, og legge til rette for så enkle prosesser som mulig for regionalt nivå. Retningslinjene vil altså støtte opp om en mer enhetlig og likeverdig praksis på tvers av fylkene, men også gi muligheten for tilpasninger lokalt.
I sum mener vi at dokumentet både rammer inn selve forvaltningen av tilskuddsordningen, og intensjonene i ordningene.
Vi har imidlertid noen konkrete innspill, som vi mener vil styrke ordningene:
Bruk av begrepet UH eller lærerutdanning På side 2 i forskriften skriver departementet: «Samarbeid mellom universiteter eller høyskoler og praksisfeltet skal også bidra til å styrke lærerutdanningene.»
Et godt og langsiktig partnerskap mellom praksisfeltet og lærerutdanningene, basert på jevnbyrdighet, er avgjørende for å sikre et best mulig barnehage- og skoletilbud. Vår kommentar er særskilt knyttet til at tilskuddsordningen «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» ikke bare retter seg mot ansatte i skoler og barnehager. Det er flere aktører i «laget rundt barnet og eleven». Et godt arbeid med å sikre en skole- og barnehagebasert tilnærming, med eierskap, betinger kompetansemiljø som ikke nødvendigvis finnes innenfor lærerutdanningen per se. Lærerutdanningene er selvfølgelig helt sentrale for å sikre det doble formålet, men vi ber om at forskriften åpner opp også for andre kompetansemiljøer innenfor UH. Vi oppfordrer derfor departementet om konsekvent å bruke begrepet universitet og høyskoler, og ikke snevre partnerskapstanken til lærerutdanningene.
Økonomisk modell Vi er klar over at strategier er flyktig stoff, men vi stusser over at man allerede nå ønsker å endre prinsippet som gjelder ved tildeling av midler i Dekom og Rekom. Til nå er alle midlene tenkt fordelt til barnehage- og skoleeiere. Vi er kort og godt usikre på om en direkte tildeling til UH sikrer å treffe de lokale behov som ligger til grunn for ordningene. Vi er skeptiske til en rigid 50/50-tildeling, og ber om at departementet åpner opp for at det enkelte samarbeidsforum kan beslutte en annen fordeling.
Dersom man likevel velger å gå for en modell med 50/50-tildeling, ber vi om det blir gitt svært tydelige føringer til UH om at halvparten av disse midlene skal brukes for å støtte skole- og barnehageeiere i analyse-, prioriterings- og planleggingsfasen. I arbeidet med oppfølgingsordningen er en slik prosess eksplisitt beskrevet ( forfasen). Analyse- og forankringsarbeid er også sentrale elementer i ordningene Dekom og Rekom. Langsiktige partnerskap, og godt vekselspill mellom UH og sektor for å bygge kapasitet, tror vi vil være nødvendig over tid; ikke bare i en innføringsfase.
Bruk av midler til stillingsressurs
På side 6 står det at det i kompetanseløftet er anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon. Dette tror vi er et godt grep for å lykkes med å koordinere kompetanseutviklingen lokalt – og se ting i sammenheng. Vår erfaring så langt i arbeidet med Dekom og Rekom, er at behovet ikke er mindre innenfor disse ordningene. Vi ønsker at forskriften åpner for denne muligheten også i de andre ordningene. Ordningene må bli sett i sammenheng. Vi erfarer at det kreves mye tilrettelegging og god tilpasning for å få flere av de private eierne, både på barnehage- og skoleområdet, til å delta i prosessene med å utarbeide langsiktige kompetanseutviklingsplaner i nettverkene. Uten en koordinator er det en fare for at det blir styrerne i de private barnehagene, og rektorene i friskolene, som må «ta denne oppgaven» for eier. Dette kommer i så fall i tillegg til alt annet en styrer og rektor har ansvar for. Vi tror en koordinator blir avgjørende for de privates deltagelse – også i Rekom og Dekom.
Fylkesmannen i Trøndelag er i all hovedsak positiv til at departementet klargjør retningslinjer for de ulike tilskuddsordningene; både knyttet til innretning, kjennetegn på måloppnåelse, tildelingskriterier og evaluering. Vi mener retningslinjene vil bidra til å tydeliggjøre roller og oppgaver. Forskriften vil også bidra til at administrasjon og forvaltning av ordningene blir så enhetlig og koordinert som mulig/ønskelig, og at de dermed kan sees i sammenheng og bygge på hverandre.
Vi mener også at retningslinjene vil ivareta ulikhetene mellom ordningene, og legge til rette for så enkle prosesser som mulig for regionalt nivå. Retningslinjene vil altså støtte opp om en mer enhetlig og likeverdig praksis på tvers av fylkene, men også gi muligheten for tilpasninger lokalt.
I sum mener vi at dokumentet både rammer inn selve forvaltningen av tilskuddsordningen, og intensjonene i ordningene.
Vi har imidlertid noen konkrete innspill, som vi mener vil styrke ordningene:
Bruk av begrepet UH eller lærerutdanning På side 2 i forskriften skriver departementet: «Samarbeid mellom universiteter eller høyskoler og praksisfeltet skal også bidra til å styrke lærerutdanningene.»
Et godt og langsiktig partnerskap mellom praksisfeltet og lærerutdanningene, basert på jevnbyrdighet, er avgjørende for å sikre et best mulig barnehage- og skoletilbud. Vår kommentar er særskilt knyttet til at tilskuddsordningen «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» ikke bare retter seg mot ansatte i skoler og barnehager. Det er flere aktører i «laget rundt barnet og eleven». Et godt arbeid med å sikre en skole- og barnehagebasert tilnærming, med eierskap, betinger kompetansemiljø som ikke nødvendigvis finnes innenfor lærerutdanningen per se. Lærerutdanningene er selvfølgelig helt sentrale for å sikre det doble formålet, men vi ber om at forskriften åpner opp også for andre kompetansemiljøer innenfor UH. Vi oppfordrer derfor departementet om konsekvent å bruke begrepet universitet og høyskoler, og ikke snevre partnerskapstanken til lærerutdanningene.
Økonomisk modell Vi er klar over at strategier er flyktig stoff, men vi stusser over at man allerede nå ønsker å endre prinsippet som gjelder ved tildeling av midler i Dekom og Rekom. Til nå er alle midlene tenkt fordelt til barnehage- og skoleeiere. Vi er kort og godt usikre på om en direkte tildeling til UH sikrer å treffe de lokale behov som ligger til grunn for ordningene. Vi er skeptiske til en rigid 50/50-tildeling, og ber om at departementet åpner opp for at det enkelte samarbeidsforum kan beslutte en annen fordeling.
Dersom man likevel velger å gå for en modell med 50/50-tildeling, ber vi om det blir gitt svært tydelige føringer til UH om at halvparten av disse midlene skal brukes for å støtte skole- og barnehageeiere i analyse-, prioriterings- og planleggingsfasen. I arbeidet med oppfølgingsordningen er en slik prosess eksplisitt beskrevet ( forfasen). Analyse- og forankringsarbeid er også sentrale elementer i ordningene Dekom og Rekom. Langsiktige partnerskap, og godt vekselspill mellom UH og sektor for å bygge kapasitet, tror vi vil være nødvendig over tid; ikke bare i en innføringsfase.
Bruk av midler til stillingsressurs
På side 6 står det at det i kompetanseløftet er anledning til å bruke deler av midlene til en koordinatorfunksjon. Dette tror vi er et godt grep for å lykkes med å koordinere kompetanseutviklingen lokalt – og se ting i sammenheng. Vår erfaring så langt i arbeidet med Dekom og Rekom, er at behovet ikke er mindre innenfor disse ordningene. Vi ønsker at forskriften åpner for denne muligheten også i de andre ordningene. Ordningene må bli sett i sammenheng. Vi erfarer at det kreves mye tilrettelegging og god tilpasning for å få flere av de private eierne, både på barnehage- og skoleområdet, til å delta i prosessene med å utarbeide langsiktige kompetanseutviklingsplaner i nettverkene. Uten en koordinator er det en fare for at det blir styrerne i de private barnehagene, og rektorene i friskolene, som må «ta denne oppgaven» for eier. Dette kommer i så fall i tillegg til alt annet en styrer og rektor har ansvar for. Vi tror en koordinator blir avgjørende for de privates deltagelse – også i Rekom og Dekom.