Høringssvar fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark: Forskriftsfesting av tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Fylkesmannen oppfatter at forslaget til retningslinjer er oversiktlig på aktørens ulike roller og oppgaver. Vi mener at en samlet tilskuddsordning for de tre ordningene vil legge bedre til rette for samarbeid om kompetanseutvikling og gi en felles retning med større forutsigbarhet for alle.
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er viktig å presisere hvem som har ansvar i tilskuddsordningen. Det står under punkt 1 «Mål for tilskuddsordningen» at kommunale og private barnehage- og skoleeiere har ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling. Det er da viktig at de da blir omtalt som ansvarlige, og Fylkesmannen foreslår derfor at overskriften under punkt 1 endres fra «Mål for tilskuddsordningen» til «Ansvar for tilskuddsordningen». Videre ser Fylkesmannen at forslag til retningslinjer under dette punktet ikke nevner rollen og ansvaret lokal barnehagemyndighet har. Vi erfarer at barnehagemyndighetene har god kunnskap og oversikt over kompetansebehov i de kommunale og private barnehagene i kommunene og kan på kort og lang sikt bidra til endra bedre samarbeid i ordningene.
Alle tre ordninger legger til grunn at det utvikles en langsiktig lokal plan som bygger på lokal analyse og viser til lokale behov. Det er derfor viktig at det lokale nivået ivaretas enda tydeligere i retningslinjene. Vi mener at det bør komme frem av retningslinjene at også lokalt nettverk har et ansvar.
Barnehage- og skoleeieres planer vil være viktige innspill til den helhetlige kompetanseanalysen og planleggingen som samarbeidsforumene gjør. Vi ønsker at det presiseres at den overordnede planen som samarbeidsforum lager bør baseres på planene fra de lokale kompetansenettverkene.
Når det gjelder punktet 1.2 «Målgruppe» så savner Fylkesmannen at det doble oppdraget nevnes, dvs. at man gjennom ordningene skal bidra til at universiteter og høyskoler får en mer praksisnært kompetanse. Dette oppdraget må bety at også UH er i målgruppa.
Under punkt 2. «Kjernetegn på måloppnåelse» er det to element som Fylkesmannen savner. Tilskuddsordning legger opp til at man skal evaluere alle ordningene. Da bør også måloppnåelsen til UH-sektor måles. Vi foreslår at det legges til et nytt punkt under måloppnåelse «… erfaringene gjort i samarbeidet med barnehage- og skoleeiere har bidratt til kompetansebygging i UH sektor». Det andre vi savner under måloppnåelse er en målsetting om at kompetanseordningene er gjort godt nok kjent for målgruppene.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Fylkesmannen ser at begrepet «lokal UH» ikke er brukt. Vi foreslår at det presiseres at barnehage- og skoleeiere i ordningene skal benytte UH-institusjoner som tilbyr lærerutdanning. For at kompetanseutvikling skal bidra til endring, er det viktig at lærere har tillit til miljøene som skal bidra med innholdet i tiltakene. Denne tilliten bygges best gjennom dialog og samarbeid. Dette samarbeidet vil bidra til at universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning får en mer praksisnært kompetanse.
Under punkt 3.1 støtter vi føringen om at UHs andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 50 %. Av erfaring ser vi at diskusjonene om hvor store deler UH skal ha av midlene har fått et for stort fokus i dialogene mellom UH, tilskuddsmottakere og Fylkesmannen.
Når det gjelder punkt 3.2. «Samarbeidsforum» oppfatter Fylkesmannen at den mangler føringer på hvordan samarbeidsforums struktur og sammensetning skal fastsettes/besluttes. Dette er en aktuell problemstilling når det kommer forslag om endringer på både struktur (f.eks. antall forum) eller på sammensetning (representasjon fra partene). Det fremkommer ikke klart om Fylkesmannen har mandat til å fastsette dette dersom det ikke er enighet.
Under punkt 3.2, i delen om sammensettingen av forumet, er det uheldig at en fagforening (Fagforbundet) nevnes med navn. Ansatte (som er organisert i andre organisasjoner enn lærerorganisasjonene) kan være organisert andre steder enn i Fagforbundet (f.eks. Delta eller Parat). Det bør står derfor «andre fagforeninger» istedenfor Fagforbundet.
Når det gjelder Fylkesmannen rolle i sekretariatet står det ingenting om vår rolle ved en eventuell uenighet i forumet. Det er et riktig mål at det skal komme en omforent innstilling fra samarbeidsforumet, men av erfaring er dette ikke alltid mulig å få til. Fylkesmannen trenger da et verktøy for å sikre fremdrift. Det er viktig at Fylkesmannen opprettholder den rollen vi har i dag, ved å kunne fastsette fordelingen dersom det ikke er en enighet i forumet.
Under punkt 4.3 «Frister» ønsker vi at departementet presiserer at midlene som fordeles til tilskuddsmottaker innen 15. april kan brukes for tiltak i neste barnehage- og skoleåret (1. august til 31. juli).
Det hadde vært formålstjenlig om det utvikles maler for formaliserte avtaler mellom UH og private og kommunale barnehage- og skoleeiere. Maler kunne bidratt til bedre ivaretagelse av ansvars- og rollefordeling mellom aktørene. Dette ville også bidratt til å forbedre og forenkle rapporteringen.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Fylkesmannen mener at det i dette punktet kunne presiseres mer og at målene for de ulike ordningen listes opp og knyttes til punkt 2 «Kjennetegn på måloppnåelse».
Fylkesmannen oppfatter at forslaget til retningslinjer er oversiktlig på aktørens ulike roller og oppgaver. Vi mener at en samlet tilskuddsordning for de tre ordningene vil legge bedre til rette for samarbeid om kompetanseutvikling og gi en felles retning med større forutsigbarhet for alle.
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er viktig å presisere hvem som har ansvar i tilskuddsordningen. Det står under punkt 1 «Mål for tilskuddsordningen» at kommunale og private barnehage- og skoleeiere har ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling. Det er da viktig at de da blir omtalt som ansvarlige, og Fylkesmannen foreslår derfor at overskriften under punkt 1 endres fra «Mål for tilskuddsordningen» til «Ansvar for tilskuddsordningen». Videre ser Fylkesmannen at forslag til retningslinjer under dette punktet ikke nevner rollen og ansvaret lokal barnehagemyndighet har. Vi erfarer at barnehagemyndighetene har god kunnskap og oversikt over kompetansebehov i de kommunale og private barnehagene i kommunene og kan på kort og lang sikt bidra til endra bedre samarbeid i ordningene.
Alle tre ordninger legger til grunn at det utvikles en langsiktig lokal plan som bygger på lokal analyse og viser til lokale behov. Det er derfor viktig at det lokale nivået ivaretas enda tydeligere i retningslinjene. Vi mener at det bør komme frem av retningslinjene at også lokalt nettverk har et ansvar.
Barnehage- og skoleeieres planer vil være viktige innspill til den helhetlige kompetanseanalysen og planleggingen som samarbeidsforumene gjør. Vi ønsker at det presiseres at den overordnede planen som samarbeidsforum lager bør baseres på planene fra de lokale kompetansenettverkene.
Når det gjelder punktet 1.2 «Målgruppe» så savner Fylkesmannen at det doble oppdraget nevnes, dvs. at man gjennom ordningene skal bidra til at universiteter og høyskoler får en mer praksisnært kompetanse. Dette oppdraget må bety at også UH er i målgruppa.
Under punkt 2. «Kjernetegn på måloppnåelse» er det to element som Fylkesmannen savner. Tilskuddsordning legger opp til at man skal evaluere alle ordningene. Da bør også måloppnåelsen til UH-sektor måles. Vi foreslår at det legges til et nytt punkt under måloppnåelse «… erfaringene gjort i samarbeidet med barnehage- og skoleeiere har bidratt til kompetansebygging i UH sektor». Det andre vi savner under måloppnåelse er en målsetting om at kompetanseordningene er gjort godt nok kjent for målgruppene.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Fylkesmannen ser at begrepet «lokal UH» ikke er brukt. Vi foreslår at det presiseres at barnehage- og skoleeiere i ordningene skal benytte UH-institusjoner som tilbyr lærerutdanning. For at kompetanseutvikling skal bidra til endring, er det viktig at lærere har tillit til miljøene som skal bidra med innholdet i tiltakene. Denne tilliten bygges best gjennom dialog og samarbeid. Dette samarbeidet vil bidra til at universiteter og høyskoler som tilbyr lærerutdanning får en mer praksisnært kompetanse.
Under punkt 3.1 støtter vi føringen om at UHs andel av tilskuddsmidlene skal være minimum 50 %. Av erfaring ser vi at diskusjonene om hvor store deler UH skal ha av midlene har fått et for stort fokus i dialogene mellom UH, tilskuddsmottakere og Fylkesmannen.
Når det gjelder punkt 3.2. «Samarbeidsforum» oppfatter Fylkesmannen at den mangler føringer på hvordan samarbeidsforums struktur og sammensetning skal fastsettes/besluttes. Dette er en aktuell problemstilling når det kommer forslag om endringer på både struktur (f.eks. antall forum) eller på sammensetning (representasjon fra partene). Det fremkommer ikke klart om Fylkesmannen har mandat til å fastsette dette dersom det ikke er enighet.
Under punkt 3.2, i delen om sammensettingen av forumet, er det uheldig at en fagforening (Fagforbundet) nevnes med navn. Ansatte (som er organisert i andre organisasjoner enn lærerorganisasjonene) kan være organisert andre steder enn i Fagforbundet (f.eks. Delta eller Parat). Det bør står derfor «andre fagforeninger» istedenfor Fagforbundet.
Når det gjelder Fylkesmannen rolle i sekretariatet står det ingenting om vår rolle ved en eventuell uenighet i forumet. Det er et riktig mål at det skal komme en omforent innstilling fra samarbeidsforumet, men av erfaring er dette ikke alltid mulig å få til. Fylkesmannen trenger da et verktøy for å sikre fremdrift. Det er viktig at Fylkesmannen opprettholder den rollen vi har i dag, ved å kunne fastsette fordelingen dersom det ikke er en enighet i forumet.
Under punkt 4.3 «Frister» ønsker vi at departementet presiserer at midlene som fordeles til tilskuddsmottaker innen 15. april kan brukes for tiltak i neste barnehage- og skoleåret (1. august til 31. juli).
Det hadde vært formålstjenlig om det utvikles maler for formaliserte avtaler mellom UH og private og kommunale barnehage- og skoleeiere. Maler kunne bidratt til bedre ivaretagelse av ansvars- og rollefordeling mellom aktørene. Dette ville også bidratt til å forbedre og forenkle rapporteringen.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Fylkesmannen mener at det i dette punktet kunne presiseres mer og at målene for de ulike ordningen listes opp og knyttes til punkt 2 «Kjennetegn på måloppnåelse».