🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetans...

Klepp kommune

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Klepp kommune sitt høringssvar:

Retningslinjene som er på høring gir noen rammer som er ønsket i forhold til saksgang for ordningen. Den er ryddig og godt framstilt. Det er likevel en ambisiøs og kompleks modell, der mange ulike parter og nivå må samhandle for å nå målene. Det å involvere ulike aktører på ulike nivå kan være utfordrende da det er komplekse prosesser og motstridene behov i den enkelte kommune.

Det er en stor fare for et stort byråkrati. I dag er det felles mål og satsinger i regionen, men på sikt er det ikke sikkert at alle kommunene tenker det samme. Det kan bli utfordrende å få til gode prosesser som kommer ansatte på den enkelte skole og elevene i hvert klasserom til gode. Det er ikke sikkert at lokale analyser samsvarer med andre lokale analyser, og når det i tillegg skal være samhandling med UH sektoren kan det bli utfordrende.

1. Gir beskrivelse av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?

Beskrivelse av mål, målgrupper og kriterier for tildeling gir rom for tilpasning til lokale kompetansebehov. Det er beskrevet bra. Det er bra at det er tatt med at samarbeidet mellom UH og praksisfelt også skal bidra til å styrke lærerutdanningene. Det kan kanskje utrykkes mer krav til lærerutdanningen.

Det er likevel utfordringer, og ordningen gir i mindre grad rom for lokale kompetansebehov. Det kan være lang vei fra samarbeidsforum til hver kommune og barnehage/skole/PPT. Det kan løses ved at retningslinjer blir beskrevet enda betre for samarbeidet mellom de ulike nivåene.

Dekomp og rekomp er i dag ulike ordninger som ikke er samkjørt. Ved å legge både spesialpedagogikk og inkluderende praksis ut som tillegg til disse to ordningene, er det stor fare for oppbygging av et stort byråkrati som ikke kommer den enkelte skole og barnehage til gode.

Klepp kommune er bekymret for oppbygging av mer byråkrati. Flere kommuner skal ha samhandling med hverandre som i neste omgang skal ha samhandling med UH sektoren. Samhandling som skaper eierskap til omforent kompetanseutviklingstiltak og kunnskapsutvikling i regionen kan være utfordrende for kollektiv utvikling i den enkelte virksomhet, om det ikke er et område den enkelte virksomheter trenger utvikling i.

Når det gjelder evaluering bør det kanskje stå noe om hyppighet og metode for evaluering.

Tilsagn, avslag og klageadgang er godt beskrevet.

2. Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningen?

Regelverket ivaretar en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningen. Det er bra at Fylkesmannen har ansvar slik at det blir en god oversikt over kompetanseutvikling, tiltak, planer og rapportering.

Etablering av samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og UH sektoren kan bli svært stort. Det burde kanskje stå noe om inndelingen.

3. Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?

Kravene til rapportering og evaluering ivaretar et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene.

Jan Harald Forsmo Skulesjef Klepp kommune