Kunnskapsnett Romsdal. Aukra, Hustad, Molde, Rauma og Vestnes
Høringssvar knyttet til regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage -
Kunnskapsnett Romsdal, barnehage
Gir beskrivelsen av mål, målgruppe og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er gode intensjoner og viktige mål for tilskuddsordningen. Sektormålene som kommer frem i kompetansestrategien er rammen for ordningen. Lokale behov skal være styrende og tiltakene skal være forankret i barnehagenes behov. Særlig viktig at ordningen skal styrke den kollektive kompetansen i barnehagene.
Ordningen gjenspeiler imidlertid ikke så godt konsekvenser av det store mangfoldet i barnehagesektoren og betydningen av koordinering og samarbeid i hele sektoren, inkludert barnehagemyndighet og regionale kompetansenettverk.
Barnehageeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med lov og regelverk, og dette omfatter ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte.
Kommunene som barnehagemyndighet skal påse at dette lovverket følges og gi veiledning. Det er vår erfaring at barnehagemyndighet og kompetansenettverk ofte er sentrale pådrivere, koordinatorer og medaktører i kompetanseutviklingen i barnehagesektoren – de er ofte «navet» i samarbeidet. Disse aspektene er svært nedtonet i høringsdokumentet. Vi er bekymret for at dette kan svekke samarbeid og koordinering som har stor faglig betydning og som også bidrar til god lokal ressursutnyttelse - økonomisk, faglig og bemanningsmessig.
Kollektiv kompetanse er vektlagt i ordninga og målgruppe er ansatte i barnehagene og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge. Ordningen gjelder både kommunale og private barnehager.
Mottaker av tilskuddet er barnehageeier og Universitet/høyskoler. Hvilken rolle har myndighet og kompetansenettverk her?
Det er samarbeidsforum(ene) som skal levere innstilling til Fylkesmannen. Det må sikres at forumet har nok innsikt/informasjon om det store mangfoldet av lokale behov for å gjøre en prioritering.
Samarbeidsforum kan innstille på at inntil 30 % av midlene kan gå til andre kompetansetiltak skissert i ordningen. Er det kan eller skal?
I høringen står det at kompetansetiltakene i tilskuddsordningen kan sees i sammenheng og finansieres på tvers av kompetanseløftet og regional- og desentralisert ordning. Det punktet bør konkretiseres.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Jfr. kapittel 5, første avsnitt har Fylkesmannen ansvaret for forvaltning av tilskuddsordningen i sitt embete, men vi mene ansvars- og rollefordelingen bør presiseres tydeligere.
Ordningen er bygd opp rundt aktørene Fylkesmann – samarbeidsforum – barnehageeier.
Disse rollene er løftet fram. Eier søker til samarbeidsforumet som gir innstilling til Fylkesmannen som fatter vedtak. Det er mindre klart hva det innebærer at Fylkesmannen skal legge til rette for lokalt samarbeid mellom barnehager og skoler og universitet/høyskoler.
Stort mangfold krever samordning og at noen leder prosessene på vegne av fellesskapet. I ordningen er dette overordnete ledelsesansvaret ikke tilstrekkelig definert – verken på regionalt, kommunalt, høyskole- eller fylkesmannsnivå. Dette kan være en svakhet ved ordningen.
Det er stort fokus på eier i ordningen. Det er eier som er mottaker av tilskuddet.
Eiere som har barnehager i flere fylker, må forholde seg til ulike samarbeidsforum og fylkesmannsembeter. Hvordan ivaretar ordningen mulighet for kompetanseheving i disse eierskapene? Kan det bety at eier kan få tilskudd i noen fylker og ikke i andre?
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Ja, slik det er lagt opp søkes og rapporteres det på samme grunnlag. Hvem har deltatt, om tiltakene er lokalt forankret i barnehagen sitt behov, og om tiltakene er planlagt og gjennomført basert på samarbeid med UH.
Det er naturlig at mottakere av tilskudd rapporterer som omtalt i punkt 9.
Kommunene som barnehagemyndighet og regionale kompetansenettverk bør også være aktører i å evaluere kompetansetiltak og vurdere måloppnåelse på kommunalt/regionalt nivå.
Høringsspørsmål 1: Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Viktig poeng at det er den «kollektive kompetansen» som skal styrkes. Det oppleves som noe usikkert om vårt høyskolemiljø pr i dag har samme forståelse; bla med bakgrunn i lokale kapasitetsutfordringer, størrelse på fagmiljø, geografisk tilhørighet og reisevei. Vår region har hele tiden ønsket en regional tilnærming – ikke bare et løft for utvalgte enkeltkommuner eller enkeltskoler.
1) Sitat «Målgrupper for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er ansatte i barnehager og skole». Vi ber om at begrepet ansatte defineres tydeligere da det etter hvert er flere yrkesgrupper som arbeider i skole/barnehage. Vi tenker da på fagarbeidere, vernepleiere etc
2) I vår region deltar ikke privatskolene som egne aktører i regionsamarbeidet. Dette kan/fører til at de ikke blir deltakere i ordningen. Kommer det tydelig nok fram at ordningen også gjelder for privatskolene – og hvordan er det tenkt at dette skal formidles? Hvordan sikres det at de får nok kompetanse om ordningen? Hvem har ansvar? I vårt område pr i dag opererer privatskolene selvstendig og uavhengige i forhold til de kommunale skolene - regionen.
Kriterier for tildeling:
Sitat: «Eiere og universiteter skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler». For å sikre en felles forståelse fra alle parter om innholdet i begrepet ber vi om en tydeliggjøring av type: Dette betyr i praksis at…. Vår region har en opplevelse av at Høyskolen viser til partnerskapsmodellen og påfølgende endret rolle i fht formidling av kunnskap. Dette fører til at regionen opplever det litt som om de «overlater til regionen» selv å finne ut av det. Burde begrepene utdypes/forklares nærmere?
Høringsspørsmål 2: Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
5. Ansvar for å forvalte tilskuddsordningen
Fylkesmannens rolle: Slik vi ser det, har en utfordring for hele vår region (Møre og Romsdal) vært å få til en felles forståelse for fylkesmannens rolle i DeKomp. Kunnskapsnett Romsdal er opptatt av at alle parter er nødvendige, og må bidra for å få full effekt ut fra ordningene. På nasjonale samlinger har vi hørt om hvor ulikt fylkesmannen i de ulike regionene i Norge har engasjert seg; ref. «Trondheimsmodellen» og «Tromsømodellen».
Med bakgrunn i forskjellene mellom fylkesmannsembetene ber Kunnskapsnett Romsdal om en tydeligere presisering av innholdet i det som i forslaget til tilskuddsordning (del 2) punktvis beskrives som «å legge til rette for» og «å bidra til samarbeid» når det gjelder fylkesmannens rolle. Vi ønsker et klart definert innhold i begrepene.
Vil også gjøre oppmerksom på at dette er en reform som over tid legger et stort arbeidspress på regionene. I vårt område foregår dette arbeidet som «dugnadsarbeid» for kommunene og tar mye tid av en allerede presset arbeidsdag.
Vi merker oss at det heller ingen steder i retningslinjene er definert et overordnet ledelsesansvar – verken på regionalt, kommunalt, høyskole eller på fylkesmannsnivå. Alle parter har ansvar for sine deler, men det er ingen som har ansvar for å holde kontroll på/se helheten.
Kunnskapsnett Romsdal ønsker en tydelig «fylkesmann» i denne ordningen.
Høringsspørsmål 3: Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Evaluering/rapportering:
Det er viktig at rapporteringen henger tett sammen med planen for tiltak – spesielt i fht hva som faktisk blir gjennomført. Vi har en opplevelse av at så langt har «vår del av pengene» mest blitt brukt av høyskolen til viktig og nødvendig intern kompetansebygging, ansettelser av fagpersoner, og til utviklingsarbeid i andre deler av regionen. – mens det i praksis har skjedd svært lite rundt den faktiske kompetansehevingen for vårt område. Koronasituasjonen har selvsagt fått konsekvenser for hva som har vært mulig, men vi må nok dessverre konkludere med at region Romsdal så langt har kommet svært kort med det faktiske arbeidet.
Kan det være en ide at innholdet i rapporteringen bør spesifiseres i forhold til de de ulike regionsamarbeidene i regionene, i tillegg til en generell rapportering av midlene fra de ulike aktørene?
Høringssvar knyttet til regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage -
Kunnskapsnett Romsdal, barnehage
Gir beskrivelsen av mål, målgruppe og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er gode intensjoner og viktige mål for tilskuddsordningen. Sektormålene som kommer frem i kompetansestrategien er rammen for ordningen. Lokale behov skal være styrende og tiltakene skal være forankret i barnehagenes behov. Særlig viktig at ordningen skal styrke den kollektive kompetansen i barnehagene.
Ordningen gjenspeiler imidlertid ikke så godt konsekvenser av det store mangfoldet i barnehagesektoren og betydningen av koordinering og samarbeid i hele sektoren, inkludert barnehagemyndighet og regionale kompetansenettverk.
Barnehageeier har ansvar for at virksomheten drives i samsvar med lov og regelverk, og dette omfatter ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte.
Kommunene som barnehagemyndighet skal påse at dette lovverket følges og gi veiledning. Det er vår erfaring at barnehagemyndighet og kompetansenettverk ofte er sentrale pådrivere, koordinatorer og medaktører i kompetanseutviklingen i barnehagesektoren – de er ofte «navet» i samarbeidet. Disse aspektene er svært nedtonet i høringsdokumentet. Vi er bekymret for at dette kan svekke samarbeid og koordinering som har stor faglig betydning og som også bidrar til god lokal ressursutnyttelse - økonomisk, faglig og bemanningsmessig.
Kollektiv kompetanse er vektlagt i ordninga og målgruppe er ansatte i barnehagene og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge. Ordningen gjelder både kommunale og private barnehager.
Mottaker av tilskuddet er barnehageeier og Universitet/høyskoler. Hvilken rolle har myndighet og kompetansenettverk her?
Det er samarbeidsforum(ene) som skal levere innstilling til Fylkesmannen. Det må sikres at forumet har nok innsikt/informasjon om det store mangfoldet av lokale behov for å gjøre en prioritering.
Samarbeidsforum kan innstille på at inntil 30 % av midlene kan gå til andre kompetansetiltak skissert i ordningen. Er det kan eller skal?
I høringen står det at kompetansetiltakene i tilskuddsordningen kan sees i sammenheng og finansieres på tvers av kompetanseløftet og regional- og desentralisert ordning. Det punktet bør konkretiseres.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Jfr. kapittel 5, første avsnitt har Fylkesmannen ansvaret for forvaltning av tilskuddsordningen i sitt embete, men vi mene ansvars- og rollefordelingen bør presiseres tydeligere.
Ordningen er bygd opp rundt aktørene Fylkesmann – samarbeidsforum – barnehageeier.
Disse rollene er løftet fram. Eier søker til samarbeidsforumet som gir innstilling til Fylkesmannen som fatter vedtak. Det er mindre klart hva det innebærer at Fylkesmannen skal legge til rette for lokalt samarbeid mellom barnehager og skoler og universitet/høyskoler.
Stort mangfold krever samordning og at noen leder prosessene på vegne av fellesskapet. I ordningen er dette overordnete ledelsesansvaret ikke tilstrekkelig definert – verken på regionalt, kommunalt, høyskole- eller fylkesmannsnivå. Dette kan være en svakhet ved ordningen.
Det er stort fokus på eier i ordningen. Det er eier som er mottaker av tilskuddet.
Eiere som har barnehager i flere fylker, må forholde seg til ulike samarbeidsforum og fylkesmannsembeter. Hvordan ivaretar ordningen mulighet for kompetanseheving i disse eierskapene? Kan det bety at eier kan få tilskudd i noen fylker og ikke i andre?
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Ja, slik det er lagt opp søkes og rapporteres det på samme grunnlag. Hvem har deltatt, om tiltakene er lokalt forankret i barnehagen sitt behov, og om tiltakene er planlagt og gjennomført basert på samarbeid med UH.
Det er naturlig at mottakere av tilskudd rapporterer som omtalt i punkt 9.
Kommunene som barnehagemyndighet og regionale kompetansenettverk bør også være aktører i å evaluere kompetansetiltak og vurdere måloppnåelse på kommunalt/regionalt nivå.
Høringsspørsmål 1: Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Viktig poeng at det er den «kollektive kompetansen» som skal styrkes. Det oppleves som noe usikkert om vårt høyskolemiljø pr i dag har samme forståelse; bla med bakgrunn i lokale kapasitetsutfordringer, størrelse på fagmiljø, geografisk tilhørighet og reisevei. Vår region har hele tiden ønsket en regional tilnærming – ikke bare et løft for utvalgte enkeltkommuner eller enkeltskoler.
1) Sitat «Målgrupper for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er ansatte i barnehager og skole». Vi ber om at begrepet ansatte defineres tydeligere da det etter hvert er flere yrkesgrupper som arbeider i skole/barnehage. Vi tenker da på fagarbeidere, vernepleiere etc
2) I vår region deltar ikke privatskolene som egne aktører i regionsamarbeidet. Dette kan/fører til at de ikke blir deltakere i ordningen. Kommer det tydelig nok fram at ordningen også gjelder for privatskolene – og hvordan er det tenkt at dette skal formidles? Hvordan sikres det at de får nok kompetanse om ordningen? Hvem har ansvar? I vårt område pr i dag opererer privatskolene selvstendig og uavhengige i forhold til de kommunale skolene - regionen.
Kriterier for tildeling:
Sitat: «Eiere og universiteter skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler». For å sikre en felles forståelse fra alle parter om innholdet i begrepet ber vi om en tydeliggjøring av type: Dette betyr i praksis at…. Vår region har en opplevelse av at Høyskolen viser til partnerskapsmodellen og påfølgende endret rolle i fht formidling av kunnskap. Dette fører til at regionen opplever det litt som om de «overlater til regionen» selv å finne ut av det. Burde begrepene utdypes/forklares nærmere?
Høringsspørsmål 2: Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
5. Ansvar for å forvalte tilskuddsordningen
Fylkesmannens rolle: Slik vi ser det, har en utfordring for hele vår region (Møre og Romsdal) vært å få til en felles forståelse for fylkesmannens rolle i DeKomp. Kunnskapsnett Romsdal er opptatt av at alle parter er nødvendige, og må bidra for å få full effekt ut fra ordningene. På nasjonale samlinger har vi hørt om hvor ulikt fylkesmannen i de ulike regionene i Norge har engasjert seg; ref. «Trondheimsmodellen» og «Tromsømodellen».
Med bakgrunn i forskjellene mellom fylkesmannsembetene ber Kunnskapsnett Romsdal om en tydeligere presisering av innholdet i det som i forslaget til tilskuddsordning (del 2) punktvis beskrives som «å legge til rette for» og «å bidra til samarbeid» når det gjelder fylkesmannens rolle. Vi ønsker et klart definert innhold i begrepene.
Vil også gjøre oppmerksom på at dette er en reform som over tid legger et stort arbeidspress på regionene. I vårt område foregår dette arbeidet som «dugnadsarbeid» for kommunene og tar mye tid av en allerede presset arbeidsdag.
Vi merker oss at det heller ingen steder i retningslinjene er definert et overordnet ledelsesansvar – verken på regionalt, kommunalt, høyskole eller på fylkesmannsnivå. Alle parter har ansvar for sine deler, men det er ingen som har ansvar for å holde kontroll på/se helheten.
Kunnskapsnett Romsdal ønsker en tydelig «fylkesmann» i denne ordningen.
Høringsspørsmål 3: Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Evaluering/rapportering:
Det er viktig at rapporteringen henger tett sammen med planen for tiltak – spesielt i fht hva som faktisk blir gjennomført. Vi har en opplevelse av at så langt har «vår del av pengene» mest blitt brukt av høyskolen til viktig og nødvendig intern kompetansebygging, ansettelser av fagpersoner, og til utviklingsarbeid i andre deler av regionen. – mens det i praksis har skjedd svært lite rundt den faktiske kompetansehevingen for vårt område. Koronasituasjonen har selvsagt fått konsekvenser for hva som har vært mulig, men vi må nok dessverre konkludere med at region Romsdal så langt har kommet svært kort med det faktiske arbeidet.
Kan det være en ide at innholdet i rapporteringen bør spesifiseres i forhold til de de ulike regionsamarbeidene i regionene, i tillegg til en generell rapportering av midlene fra de ulike aktørene?