Høring – Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling
Oslo kommune viser til høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling.
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å komme med generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger med retningslinjene, og særlig besvare følgende spørsmål:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Retningslinjer for tilskuddsordning lokal kompetanseutvikling i barnehage og skole
Oslo kommune har følgende innspill til høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Mål for denne ordningen er at det skal være kollektiv profesjonsutvikling som favner hele personalet. Utdanningsetaten (UDE) har behov for å få synliggjort en ivaretakelse av små fag og fagområder. UDE mener at det i beskrivelse av mål bør framkomme at kollektiv profesjonsutvikling også kan skje på tvers av skoler, innenfor mindre fag og fagområder. Dette er stadig mer aktuelt jo høyere opp i trinnene man kommer.
Kollektiv profesjonsutvikling kan også skje på tvers av barnehagene og bydelene. Barnehageeier må kunne gjøre disse vurderinger ut fra behov i den enkelte bydel.
Det må gjøres en tydeligere presisering av hva som legges i lokale behov, er det den enkelte barnehage eller bydel. Hvem det er som defineres som barnehageeier; bydel, kommune eller hver enkelt barnehage.
Målgruppe er ansatte i barnehager og skoler, og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge. UDE mener at målgruppe også kan være utvalgte lærere som deltar i en innsats sammen med lærere ved andre skoler.
Dette gjelder også barnehagesektoren og det bør spesifiseres at det også gjelder kompetanseutvikling for styrergruppen.
UDE mener at det bør presiseres at også skoleledere er en målgruppe i tilskuddsordningen. Kollektiv profesjonsutvikling forutsetter at ledelsen har kompetanse i å drive utviklingsarbeid ved skolen, og i de fleste innsatser er det nødvendig med lederstøtte for å nå målsettingen med innsatsen.
Lederstøtte kan enten være som en del av en større innsats, der ledelsen får kompetanseheving og hjelp til å lede det aktuelle utviklingsarbeidet ved skolen. Men lederstøtte kan også være egne tilbud til ledere, uavhengig av tilbud til øvrige ansatte. Mål for tilskuddsordningen er " styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom samarbeid med universitet eller høyskole ". I noen tilfeller er det nødvendig å begynne med ledelsen for å nå denne målsettingen. Kollektiv profesjonsutvikling ved en skole forutsetter at ledelsen har både analyse- og gjennomføringskompetanse, de skal lede de ansattes læring og opprettholde effektene av en innsats også etter at de ikke lengre mottar støtte fra fagmiljø. Om denne kompetansen ikke er på plass vil det være stor risiko for at man ikke lykkes med utviklingsarbeidet ved skolen.
Når det gjelder kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis mener UDE at det bør beskrives tydeligere hvem de andre tverrfaglige tjenestene kan være og hvordan ansvarsforholdet blir for å koble på de tverrfaglige tjenestene. Er dette skoleeiers ansvar? Det bør også tydeliggjøres hva som må ligge til grunn for å sikre god medvirkning på dette punktet.
Kompetanseutviklingstiltak er forankret i lokalt definerte behov : Tildelingskriteriene legger bl.a. opp til at behovene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale analyser og faglig dialog med universitet og høgskole. De lokale analysene skal forankres ved den enkelte barnehage og skole på en måte som involverer de ansatte og ledere. Denne ordningen legger dermed opp til at behovene skal defineres fra barnehage- og skolenivå. Det er forskjell på store og mindre kommuner her. I et så stort system som Oslo representerer vil det ikke være anledning til å ha direkte prosesser og dialog med den enkelte barnehage/skole. I Oslo vil lokale analyser basere seg på involvering av arbeidstakerorganisasjonene for å ha en fortløpende dialog om behov, gjennom de samarbeidsstrukturene som allerede er etablert. Analyser på ulike nivåer vil, sammen med forskning om hva vi vet om skolenes og barnehagenes behov, være viktig utgangspunkt når behov for kompetanseutvikling skal defineres.
Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling : Utdanningsetaten støtter at tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen. Imidlertid vil noen av innsatsene være rettet mot enkeltfag, fagområder eller utvalgte målgrupper, der det er naturlig at ikke alle ansatte ved skolen deltar. Dette trenger ikke å stå i motsetning til de kollektive prossessene ved skolen, fordi det vil være et bidrag inn i den enkelte skoles kontinuerlige arbeid for å ivareta en kultur for kollektiv profesjonsutvikling. Kollektiv profesjonsutvikling i smale/mindre fagområder, kan ikke skje på den enkelte skole alene.
Tiltakene gjennomføres i samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler : I de foreslåtte tildelingskriteriene kan det se ut som at man ønsker at UH og barnehage- / skoleeier sammen skal vurdere behov for kompetanseutvikling. Oslo kommune ønsker at det skal framkomme tydeligere at barnehageeier/skoleeiers analyser og samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene skal ligge til grunn når overordnede kompetanseutviklinsgområder skal defineres. Så må UH kobles på i neste runde for et tett samarbeid. UH, med sin innsikt i forskning på barnehage, skole og utdanning vil bringe inn nyttige perspektiv for innhold og gjennomføring av utviklingsarbeidet. Samtidig er det slik at det i noen tilfeller er forskjell på barnehageeiers/skoleiers og UH sin vurdering av behov, og UH kan ikke overstyre skoleier/Barnehageeier og skolene (i Oslo representert ved arbeidstakerorganisasjonene) på dette punktet.
Under punkt 3.1. Tilskuddsmottaker , ønsker Oslo kommune at PPT synliggjøres som tilskuddsmottaker for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Samtidig ønsker Oslo kommune en tydelighet/spesifisert slik at det ikke gir rom for tolkning. Hva betyr dette? Kan barnehageeier forvalte de resterende 50%?
Under punktet: Særskilte kriterier for barnehage stiller vi spørsmål ved prikkpunkt 4. tilrettelegging midler for lokal prioritering. Hva som menes her, dette punktet åpner opp for mye tolkning og bør spesifiseres (kan den enkelte barnehage søke, bydel, kommune?).
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Det er stor forskjell på kommunene i Norge, både med hensyn til størrelse og antall skoler og barnehager. Dette vil få konsekvenser for ansvars- og rollefordelingen i tilskuddsordningen. I en så stor kommune som Oslo er det vanskelig å imøtekomme den rollebeskrivelsen som er skissert i denne høringen. Det handler i særlig grad om barnehageeiers/skoleeiers mulighet for å involvere skolenes og barnehagenes ansatte direkte, med tanke på å vurdere og analysere skolenes og barnehagenes kompetanseutviklingsbehov. I Oslo er det vært nødvendig å benytte de strukturene som allerede er etablert for dialog med de ansatte, blant annet gjennom samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.
I tilskuddsordningen har UH et ansvar for å gi barnehager/skoler og barnehagelærere og lærere den kompetanseheving de har behov for, framkommet gjennom lokale analyser og dialog. Så skal de ta med kunnskapen de får gjennom dette samarbeidet tilbake til egen virksomhet, med det formål å gjøre lærerutdanningene enda bedre og tilpasset barnehagens og skolenes virksomhet. UDE ønsker å understreke at tilskuddsordningen ikke skal være et FOU-arbeid. Det bør framkomme enda tydeligere i rollebeskrivelsen at evt. FOU-virksomhet må både rigges og finansieres med andre ressurser enn de som ligger i tilskuddsordningen.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Oslo kommune mener det bør være et overordnet prinsipp at rapportering gjørs på et overordnet nivå, slik at denne delen ikke blir for ressurskrevende. Erfaringer viser at ordningen må ta høyde for at barnehagens/skolenes behov endrer seg noe underveis. Dette kan medføre at den reelle gjennomføringen av meldingsbehovene avviker noe fra det som ble meldt inn.
Spesielt i oppstarten ser vi at det kunne vært en fordel å ha et standardiserte digitalt skjema som eier og UH sektoren fyller ut hver for seg for å ha en årlig evaluering av ordningen.
Vedr. måloppnåelse: I en så stor kommune som Oslo, hvor det ikke er mulig å involvere med alle ansatte på den enkelte barnehage/skole, er det nødvendig å både planlegge og evaluere måloppnåelse i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det eksisterer i tillegg en rekke strukturer for samarbeid med skolene der planlegging og evaluering av innsatser og tiltak, både på den enkelte skole og på tvers av skoler, har en naturlig plass.
Oslo kommune er enig i at UH skal legge til rette for at erfaringer gjennom samarbeid i tilskuddsordningene bidrar til å videreutvikle barnehage- og lærerutdanningene. Oslo kommune ønsker å understreke at barnehage- og lærerutdanningene må til en hver tid sikre at de utdanner barnehagelærere/ lærere i henhold til den kompetansen barnehagen og skolen har behov for.
Generelle kommentarer til ordningen
Samarbeid med friskolene
Friskolene er omfattet av ordningen men det er ikke offentlig skoleeier sin oppgave å koordinere ordningen for friskolene. Oslo kommune mener at i en kommune som Oslo, der det finnes svært mange friskoler, må disse koordinere seg når det gjelder tilskuddsordningene og være representert ved utvalgte representanter på samarbeidsmøtene med offentlig skoleeier. Disse må ta ansvaret med å videreformidler informasjon og koordinerer søknader om midler på vegene av friskolene i tilskuddsordningene ordningen.
For Oslo vil en ProRata fordeling mellom friskolene og offentlig skoleeier være eneste praktiske mulig gjennomførbare ordning. Noe annet påfører offentlig skoleeier betydelig ektra arbeid og vil kreve både faglige og administrative resssurser.
Regulering av kostnader på innsatsene
Oslo kommune registrerer at det er til dels store forskjeller mellom de ulike UH når det kommer til prissetting av innsatsene. Oslo kommune mener det bør framkomme en form for regulering av ulike typer kostnader for UH i ordningen fra Kunnskapsdepartementet.
Kompetanse fra hele verden
Oslo kommune ser behov for et videre perspektiv på kompetanse. Ved å innhente kompetanse fra forskjellige fagmiljøer vil vi kunne styrke barnehage- og skolesektoren ytterligere.
Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen
Oslo kommune mener retningslinjene gir en god og tydelig ramme for denne tilskuddsordningen og slutter oss til høringsutkastet i sin helhet.
Oslo kommune viser til høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Forskriftsfesting retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling.
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å komme med generelle tilbakemeldinger på innretning og målsettinger med retningslinjene, og særlig besvare følgende spørsmål:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Retningslinjer for tilskuddsordning lokal kompetanseutvikling i barnehage og skole
Oslo kommune har følgende innspill til høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Mål for denne ordningen er at det skal være kollektiv profesjonsutvikling som favner hele personalet. Utdanningsetaten (UDE) har behov for å få synliggjort en ivaretakelse av små fag og fagområder. UDE mener at det i beskrivelse av mål bør framkomme at kollektiv profesjonsutvikling også kan skje på tvers av skoler, innenfor mindre fag og fagområder. Dette er stadig mer aktuelt jo høyere opp i trinnene man kommer.
Kollektiv profesjonsutvikling kan også skje på tvers av barnehagene og bydelene. Barnehageeier må kunne gjøre disse vurderinger ut fra behov i den enkelte bydel.
Det må gjøres en tydeligere presisering av hva som legges i lokale behov, er det den enkelte barnehage eller bydel. Hvem det er som defineres som barnehageeier; bydel, kommune eller hver enkelt barnehage.
Målgruppe er ansatte i barnehager og skoler, og andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet til barn og unge. UDE mener at målgruppe også kan være utvalgte lærere som deltar i en innsats sammen med lærere ved andre skoler.
Dette gjelder også barnehagesektoren og det bør spesifiseres at det også gjelder kompetanseutvikling for styrergruppen.
UDE mener at det bør presiseres at også skoleledere er en målgruppe i tilskuddsordningen. Kollektiv profesjonsutvikling forutsetter at ledelsen har kompetanse i å drive utviklingsarbeid ved skolen, og i de fleste innsatser er det nødvendig med lederstøtte for å nå målsettingen med innsatsen.
Lederstøtte kan enten være som en del av en større innsats, der ledelsen får kompetanseheving og hjelp til å lede det aktuelle utviklingsarbeidet ved skolen. Men lederstøtte kan også være egne tilbud til ledere, uavhengig av tilbud til øvrige ansatte. Mål for tilskuddsordningen er " styrket kollektiv kompetanse i barnehager og skoler ut fra lokale behov, gjennom samarbeid med universitet eller høyskole ". I noen tilfeller er det nødvendig å begynne med ledelsen for å nå denne målsettingen. Kollektiv profesjonsutvikling ved en skole forutsetter at ledelsen har både analyse- og gjennomføringskompetanse, de skal lede de ansattes læring og opprettholde effektene av en innsats også etter at de ikke lengre mottar støtte fra fagmiljø. Om denne kompetansen ikke er på plass vil det være stor risiko for at man ikke lykkes med utviklingsarbeidet ved skolen.
Når det gjelder kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis mener UDE at det bør beskrives tydeligere hvem de andre tverrfaglige tjenestene kan være og hvordan ansvarsforholdet blir for å koble på de tverrfaglige tjenestene. Er dette skoleeiers ansvar? Det bør også tydeliggjøres hva som må ligge til grunn for å sikre god medvirkning på dette punktet.
Kompetanseutviklingstiltak er forankret i lokalt definerte behov : Tildelingskriteriene legger bl.a. opp til at behovene for kompetanseutvikling skal være basert på lokale analyser og faglig dialog med universitet og høgskole. De lokale analysene skal forankres ved den enkelte barnehage og skole på en måte som involverer de ansatte og ledere. Denne ordningen legger dermed opp til at behovene skal defineres fra barnehage- og skolenivå. Det er forskjell på store og mindre kommuner her. I et så stort system som Oslo representerer vil det ikke være anledning til å ha direkte prosesser og dialog med den enkelte barnehage/skole. I Oslo vil lokale analyser basere seg på involvering av arbeidstakerorganisasjonene for å ha en fortløpende dialog om behov, gjennom de samarbeidsstrukturene som allerede er etablert. Analyser på ulike nivåer vil, sammen med forskning om hva vi vet om skolenes og barnehagenes behov, være viktig utgangspunkt når behov for kompetanseutvikling skal defineres.
Midlene skal brukes til barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling : Utdanningsetaten støtter at tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler hele skolen. Imidlertid vil noen av innsatsene være rettet mot enkeltfag, fagområder eller utvalgte målgrupper, der det er naturlig at ikke alle ansatte ved skolen deltar. Dette trenger ikke å stå i motsetning til de kollektive prossessene ved skolen, fordi det vil være et bidrag inn i den enkelte skoles kontinuerlige arbeid for å ivareta en kultur for kollektiv profesjonsutvikling. Kollektiv profesjonsutvikling i smale/mindre fagområder, kan ikke skje på den enkelte skole alene.
Tiltakene gjennomføres i samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler : I de foreslåtte tildelingskriteriene kan det se ut som at man ønsker at UH og barnehage- / skoleeier sammen skal vurdere behov for kompetanseutvikling. Oslo kommune ønsker at det skal framkomme tydeligere at barnehageeier/skoleeiers analyser og samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene skal ligge til grunn når overordnede kompetanseutviklinsgområder skal defineres. Så må UH kobles på i neste runde for et tett samarbeid. UH, med sin innsikt i forskning på barnehage, skole og utdanning vil bringe inn nyttige perspektiv for innhold og gjennomføring av utviklingsarbeidet. Samtidig er det slik at det i noen tilfeller er forskjell på barnehageeiers/skoleiers og UH sin vurdering av behov, og UH kan ikke overstyre skoleier/Barnehageeier og skolene (i Oslo representert ved arbeidstakerorganisasjonene) på dette punktet.
Under punkt 3.1. Tilskuddsmottaker , ønsker Oslo kommune at PPT synliggjøres som tilskuddsmottaker for kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Samtidig ønsker Oslo kommune en tydelighet/spesifisert slik at det ikke gir rom for tolkning. Hva betyr dette? Kan barnehageeier forvalte de resterende 50%?
Under punktet: Særskilte kriterier for barnehage stiller vi spørsmål ved prikkpunkt 4. tilrettelegging midler for lokal prioritering. Hva som menes her, dette punktet åpner opp for mye tolkning og bør spesifiseres (kan den enkelte barnehage søke, bydel, kommune?).
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Det er stor forskjell på kommunene i Norge, både med hensyn til størrelse og antall skoler og barnehager. Dette vil få konsekvenser for ansvars- og rollefordelingen i tilskuddsordningen. I en så stor kommune som Oslo er det vanskelig å imøtekomme den rollebeskrivelsen som er skissert i denne høringen. Det handler i særlig grad om barnehageeiers/skoleeiers mulighet for å involvere skolenes og barnehagenes ansatte direkte, med tanke på å vurdere og analysere skolenes og barnehagenes kompetanseutviklingsbehov. I Oslo er det vært nødvendig å benytte de strukturene som allerede er etablert for dialog med de ansatte, blant annet gjennom samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.
I tilskuddsordningen har UH et ansvar for å gi barnehager/skoler og barnehagelærere og lærere den kompetanseheving de har behov for, framkommet gjennom lokale analyser og dialog. Så skal de ta med kunnskapen de får gjennom dette samarbeidet tilbake til egen virksomhet, med det formål å gjøre lærerutdanningene enda bedre og tilpasset barnehagens og skolenes virksomhet. UDE ønsker å understreke at tilskuddsordningen ikke skal være et FOU-arbeid. Det bør framkomme enda tydeligere i rollebeskrivelsen at evt. FOU-virksomhet må både rigges og finansieres med andre ressurser enn de som ligger i tilskuddsordningen.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Oslo kommune mener det bør være et overordnet prinsipp at rapportering gjørs på et overordnet nivå, slik at denne delen ikke blir for ressurskrevende. Erfaringer viser at ordningen må ta høyde for at barnehagens/skolenes behov endrer seg noe underveis. Dette kan medføre at den reelle gjennomføringen av meldingsbehovene avviker noe fra det som ble meldt inn.
Spesielt i oppstarten ser vi at det kunne vært en fordel å ha et standardiserte digitalt skjema som eier og UH sektoren fyller ut hver for seg for å ha en årlig evaluering av ordningen.
Vedr. måloppnåelse: I en så stor kommune som Oslo, hvor det ikke er mulig å involvere med alle ansatte på den enkelte barnehage/skole, er det nødvendig å både planlegge og evaluere måloppnåelse i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det eksisterer i tillegg en rekke strukturer for samarbeid med skolene der planlegging og evaluering av innsatser og tiltak, både på den enkelte skole og på tvers av skoler, har en naturlig plass.
Oslo kommune er enig i at UH skal legge til rette for at erfaringer gjennom samarbeid i tilskuddsordningene bidrar til å videreutvikle barnehage- og lærerutdanningene. Oslo kommune ønsker å understreke at barnehage- og lærerutdanningene må til en hver tid sikre at de utdanner barnehagelærere/ lærere i henhold til den kompetansen barnehagen og skolen har behov for.
Generelle kommentarer til ordningen
Samarbeid med friskolene
Friskolene er omfattet av ordningen men det er ikke offentlig skoleeier sin oppgave å koordinere ordningen for friskolene. Oslo kommune mener at i en kommune som Oslo, der det finnes svært mange friskoler, må disse koordinere seg når det gjelder tilskuddsordningene og være representert ved utvalgte representanter på samarbeidsmøtene med offentlig skoleeier. Disse må ta ansvaret med å videreformidler informasjon og koordinerer søknader om midler på vegene av friskolene i tilskuddsordningene ordningen.
For Oslo vil en ProRata fordeling mellom friskolene og offentlig skoleeier være eneste praktiske mulig gjennomførbare ordning. Noe annet påfører offentlig skoleeier betydelig ektra arbeid og vil kreve både faglige og administrative resssurser.
Regulering av kostnader på innsatsene
Oslo kommune registrerer at det er til dels store forskjeller mellom de ulike UH når det kommer til prissetting av innsatsene. Oslo kommune mener det bør framkomme en form for regulering av ulike typer kostnader for UH i ordningen fra Kunnskapsdepartementet.
Kompetanse fra hele verden
Oslo kommune ser behov for et videre perspektiv på kompetanse. Ved å innhente kompetanse fra forskjellige fagmiljøer vil vi kunne styrke barnehage- og skolesektoren ytterligere.
Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen
Oslo kommune mener retningslinjene gir en god og tydelig ramme for denne tilskuddsordningen og slutter oss til høringsutkastet i sin helhet.