Høringssvar fra skoleeier i Sarpsborg kommune:
De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er
Under overskriften «Tildelingskriterier» punkt 3.3 og underoverskrift «Tiltakene gjennomføres i samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter», kulepunkt 2 står det:
Eiere og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler.
Under overskriften 3.4. frister står det at:
Samarbeidsforumet skal levere sin innstilling til Fylkesmannen årlig innen 15. mars.
Midlene skal fordeles til tilskuddsmottakerne innen 15. april
Sarpsborg kommune mener at det må gjøres en avklaring om pengene som tildeles må brukes inneværende år. I så tilfelle syns vi fristene er altfor sen. Det må være en forutsigbarhet for skoleeier om hvor mye midler man har til rådighet når man planlegger for kommende skoleår. Skal man få til gode lokale prosesser med god forankring på alle nivåer må det være ok å ligge et år i forkant. En viktig suksessfaktor handler om god lokal forankring og et nært samarbeid med UH om hvordan skolenes behov kan møtes. Erfaringen vår tilsier at denne fristen også er for kort for UH for å få alt de trenger på plass.
Et alternativ kan være at tildelingen skjer på slutten av kalenderåret. Da kan kommunene (og UH) starte sin lokale prosess i januar.
Høringssvar fra barnehageeier og barnehagemyndighet i Sarpsborg kommune:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er veldig positivt at det kommer er kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Også er det vanskelig å svare på spørsmålet, da Sarpsborg kommune mener at ordningen ikke treffer. Når intensjonen til denne ordningen er å utjevne kvalitetsforskjeller i barnehagesektoren, vil ikke denne ordningen nødvendigvis fange opp de barnehagene som trenger det mest. I dagens ordning skal den enkelte barnehage/nettverk melde sine behov for barnehagebasert kompetanseutvikling direkte til fylkesmannen, og de tematiske gruppene tar en gjennomgang, og samarbeidsforumet beslutter prioriteringer. Sarpsborg kommune mener at denne prosessen ikke er tilstrekkelig lokalt forankret.
Sarpsborg kommune mener at den enkelte barnehage/nettverk skal melde sine behov til en arbeidsgruppe i kommunen, som gjør en vurdering av behovene, samordner og lager en prioriteringsliste som sendes fylkesmannen. Deretter kan samarbeidsforumet beslutte hvem som får delta og hvem som får avslag.
Sarpsborg kommune har en arbeidsgruppe som arbeider med kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Denne består av kommunale og private eiere, representanter fra barnehagemyndighet, PPT, Spesialpedagogikk førskole, St. Marie læringssenter (flerspråklige) og fagforeningene. Denne gruppen har kunnskap om og god kjennskap til barnehagesektoren i kommunen. Sarpsborg kommune mener en ordning med en arbeidsgruppe lokalt, vil gjøre det lettere for barnehagene og ta kontakt for å få veiledning - og melde behov. Samtidig vil representanter i arbeidsgruppen aktivt kunne ta kontakt med barnehager for å være i dialog omkring utviklingsbehov. Dette vil bidra til at ordningen blir lokalt forankret, barnehagemyndigheten i kommunen vil i tillegg opprettholde innsikt i og kunnskap om barnehagenes arbeid med kvalitetsutvikling.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Ja, bortsett ifra at regelverket ikke inkluderer kommunen som barnehagemyndigheten - lokalt. Barnehagemyndigheten er representert i samarbeidsforumet, men det er ikke slik at barnehagemyndigheten har nødvendig kunnskap og kjennskap til barnehagene som vurderes i tildelingen. Ordningen blir for stor – og har liten nærhet til den enkelte kommune. Lokale arbeidsgrupper må være delaktig i å vurdere og prioritere ut ifra lokal kjennskap til sektoren.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Dette kan vi ikke uttale oss om. Rapporteringen foregår til fylkesmannen. Barnehagemyndigheten i kommunen har ikke innsikt i og kunnskap om hvilke tiltak som er gjennomført, hvordan midlene er brukt og vurdering av måloppnåelse.
Rapporteringen bør også sendes barnehagemyndigheten lokalt.
De som kan motta tilskudd gjennom denne tilskuddsordningen er
Under overskriften «Tildelingskriterier» punkt 3.3 og underoverskrift «Tiltakene gjennomføres i samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter», kulepunkt 2 står det:
Eiere og universiteter og høyskoler skal samarbeide om å vurdere kompetansebehov, planlegge og gjennomføre tiltak i barnehager og skoler.
Under overskriften 3.4. frister står det at:
Samarbeidsforumet skal levere sin innstilling til Fylkesmannen årlig innen 15. mars.
Midlene skal fordeles til tilskuddsmottakerne innen 15. april
Sarpsborg kommune mener at det må gjøres en avklaring om pengene som tildeles må brukes inneværende år. I så tilfelle syns vi fristene er altfor sen. Det må være en forutsigbarhet for skoleeier om hvor mye midler man har til rådighet når man planlegger for kommende skoleår. Skal man få til gode lokale prosesser med god forankring på alle nivåer må det være ok å ligge et år i forkant. En viktig suksessfaktor handler om god lokal forankring og et nært samarbeid med UH om hvordan skolenes behov kan møtes. Erfaringen vår tilsier at denne fristen også er for kort for UH for å få alt de trenger på plass.
Et alternativ kan være at tildelingen skjer på slutten av kalenderåret. Da kan kommunene (og UH) starte sin lokale prosess i januar.
Høringssvar fra barnehageeier og barnehagemyndighet i Sarpsborg kommune:
Gir beskrivelsene av mål, målgrupper og kriterier for tildeling av midler i ordningene rom for tilpasning til lokale kompetansebehov i og på tvers av ordningene?
Det er veldig positivt at det kommer er kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.
Også er det vanskelig å svare på spørsmålet, da Sarpsborg kommune mener at ordningen ikke treffer. Når intensjonen til denne ordningen er å utjevne kvalitetsforskjeller i barnehagesektoren, vil ikke denne ordningen nødvendigvis fange opp de barnehagene som trenger det mest. I dagens ordning skal den enkelte barnehage/nettverk melde sine behov for barnehagebasert kompetanseutvikling direkte til fylkesmannen, og de tematiske gruppene tar en gjennomgang, og samarbeidsforumet beslutter prioriteringer. Sarpsborg kommune mener at denne prosessen ikke er tilstrekkelig lokalt forankret.
Sarpsborg kommune mener at den enkelte barnehage/nettverk skal melde sine behov til en arbeidsgruppe i kommunen, som gjør en vurdering av behovene, samordner og lager en prioriteringsliste som sendes fylkesmannen. Deretter kan samarbeidsforumet beslutte hvem som får delta og hvem som får avslag.
Sarpsborg kommune har en arbeidsgruppe som arbeider med kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Denne består av kommunale og private eiere, representanter fra barnehagemyndighet, PPT, Spesialpedagogikk førskole, St. Marie læringssenter (flerspråklige) og fagforeningene. Denne gruppen har kunnskap om og god kjennskap til barnehagesektoren i kommunen. Sarpsborg kommune mener en ordning med en arbeidsgruppe lokalt, vil gjøre det lettere for barnehagene og ta kontakt for å få veiledning - og melde behov. Samtidig vil representanter i arbeidsgruppen aktivt kunne ta kontakt med barnehager for å være i dialog omkring utviklingsbehov. Dette vil bidra til at ordningen blir lokalt forankret, barnehagemyndigheten i kommunen vil i tillegg opprettholde innsikt i og kunnskap om barnehagenes arbeid med kvalitetsutvikling.
Ivaretar regelverket en tydelig og god ansvars- og rollefordeling mellom aktørene i ordningene?
Ja, bortsett ifra at regelverket ikke inkluderer kommunen som barnehagemyndigheten - lokalt. Barnehagemyndigheten er representert i samarbeidsforumet, men det er ikke slik at barnehagemyndigheten har nødvendig kunnskap og kjennskap til barnehagene som vurderes i tildelingen. Ordningen blir for stor – og har liten nærhet til den enkelte kommune. Lokale arbeidsgrupper må være delaktig i å vurdere og prioritere ut ifra lokal kjennskap til sektoren.
Ivaretar kravene til rapportering og evaluering et godt grunnlag for evaluering av måloppnåelse av ordningene?
Dette kan vi ikke uttale oss om. Rapporteringen foregår til fylkesmannen. Barnehagemyndigheten i kommunen har ikke innsikt i og kunnskap om hvilke tiltak som er gjennomført, hvordan midlene er brukt og vurdering av måloppnåelse.
Rapporteringen bør også sendes barnehagemyndigheten lokalt.