Frischsenteret takker for anledningen til å kommentere forslaget til forskrift til ny statistikklov.
Vi ser at forskriftsforslaget er kortfattet og på et overordnet nivå. Frischsenteret er for det meste enig i forslagene til de enkelte paragrafene, men ville ønsket at flere føringer ble forskriftsfestet. Høringsnotatet fremhever at Finansdepartementet og SSB arbeider med retningslinjer som skal bidra til å utfylle forskriften. Retningslinjene vil være viktige for det skjønnet som skal utøves når SSB setter vilkår for utlån, men etter vår mening er det viktige føringer som ikke bør være gjenstand for skjønn og som derfor bør forskriftsfestes. De gjelder i særlig grad bestemmelser om klageadgang og fremgangsmåten ved klagebehandling.
Frischsenteret støtter forslaget om at SSB kan benytte Forskningsrådets og Eurostats ordninger for godkjenning av forskningsorganisasjoner.
Frischsenteret ser fordelene i at offentlige organer kan få tilgang til opplysninger til beskrivende analyser, men vil advare mot at mere forskning utføres i offentlige organer. Forskningens legitimitet sikres best ved uavhengige institusjoner som også har gode rutiner for personvern, sikring av data og offentliggjøring og kvalitetsvurdering av resultater.
Når det legges begrensninger på SSBs adgang til å gi tilgang til helseregisterdata bør det samtidig presiseres at SSB kan bidra til å koble SSBs egne data til opplysninger som helseregistrene gir tilgang til.
Frischsenteret er svært glad for bestemmelsen om at betaling for tilgang ikke kan overstige kostnadene ved den enkelte søknaden.
I proposisjonen legger departementet til grunn at klageadgangen er sikret gjennom de alminnelige reglene i forvaltningsloven (Prop. 72 LS (2018-2019) punkt 6.2.4.5). Frischsenteret mener at klageadgangen og fremgangsmåten ved klagebehandling bør forskriftsfestes, delvis av pedagogiske hensyn for å gjøre det enklere å klage. Samtidig mener vi det vil være ønskelig med egne rutiner, f.eks. ved at klager behandles av egne utvalg med representasjon fra forskningsmiljøer og personvernmyndigheter. Uenigheter vil ofte dreie seg om de enkelte opplysningene er nødvendige for forskningens formål og i hvilken grad de representerer en økt personvernrisiko. I begge tilfeller vil det være nødvendig med faglig kompetanse.
Klargjøring av reglene gjennom forskrifter eller retningslinjer vil i seg selv gjøre det enklere å likebehandle forskningsinstitusjonene. Likevel bør det i forskriftene slås fast at de felles rammebetingelsene også bør omfatte SSBs forskningsavdeling. Dette må ikke bare gjelde juridiske føringer, men også vilkår for teknisk tilgang.
Det bør forskriftsfestes at SSB skal godkjenne formål, variabeltyper og prosjektledere, men ikke måtte godkjenne søknader til andre instanser, prosjektmedarbeidere eller enkeltvariabler med mindre disse er særlig sensitive eller identifiserende. Det bør heller ikke være krav til at en databehandling er avgrenset til én bestemt finansieringskilde. Eventuelt kan slike opplysninger være meldepliktige.
Forskningsinstitusjonene har allerede et omfattende ansvar for og arbeid med å oppfylle vilkårene i personopplysningsloven underlagt Datatilsynets myndighet. I stedet for ressurskrevende søknadsskriving og behandling bør det legges vekt på kontroll med at lover, regler og interne instrukser etterleves, kombinert med sanksjoner ved brudd på reglene. Ved mangler i søknader bør det også være mulig å ettersende dokumentasjon heller enn å måtte begynne hele prosessen på nytt. SSB bør i stedet få en forskriftsfestet plikt til faglig veiledning.
Siden SSBs rolle ikke er å være personvernmyndighet, bør de ikke kunne kreve å være sist av søkte instanser, og heller ikke spesifisere innholdet i søknader som sendes andre dataeiere og instanser.
Frischsenteret ønsker også at retningslinjene skal omfatte mer detaljerte regler om SSBs rolle i kobling av data, prisingsregler, gjenbruk av data, overføring mellom land og bruk av forskningskompetanse i søknadsbehandlingen, i tillegg til utdyping av bestemmelsene vi ønsker forskriftsfestet.
Vi viser for øvrig til brev til Finansdepartementet 6. februar 2020 «Storbrukeres syn på regler for SSBs utlån av registerdata til forskning» undertegnet av representanter fra flere institusjoner. Flere av punktene har der en dypere begrunnelse. Vi stiller oss også til disposisjon dersom departementet ønsker en videre presentasjon og dialog om våre synspunkter.
Vi ser at forskriftsforslaget er kortfattet og på et overordnet nivå. Frischsenteret er for det meste enig i forslagene til de enkelte paragrafene, men ville ønsket at flere føringer ble forskriftsfestet. Høringsnotatet fremhever at Finansdepartementet og SSB arbeider med retningslinjer som skal bidra til å utfylle forskriften. Retningslinjene vil være viktige for det skjønnet som skal utøves når SSB setter vilkår for utlån, men etter vår mening er det viktige føringer som ikke bør være gjenstand for skjønn og som derfor bør forskriftsfestes. De gjelder i særlig grad bestemmelser om klageadgang og fremgangsmåten ved klagebehandling.
Frischsenteret støtter forslaget om at SSB kan benytte Forskningsrådets og Eurostats ordninger for godkjenning av forskningsorganisasjoner.
Frischsenteret ser fordelene i at offentlige organer kan få tilgang til opplysninger til beskrivende analyser, men vil advare mot at mere forskning utføres i offentlige organer. Forskningens legitimitet sikres best ved uavhengige institusjoner som også har gode rutiner for personvern, sikring av data og offentliggjøring og kvalitetsvurdering av resultater.
Når det legges begrensninger på SSBs adgang til å gi tilgang til helseregisterdata bør det samtidig presiseres at SSB kan bidra til å koble SSBs egne data til opplysninger som helseregistrene gir tilgang til.
Frischsenteret er svært glad for bestemmelsen om at betaling for tilgang ikke kan overstige kostnadene ved den enkelte søknaden.
I proposisjonen legger departementet til grunn at klageadgangen er sikret gjennom de alminnelige reglene i forvaltningsloven (Prop. 72 LS (2018-2019) punkt 6.2.4.5). Frischsenteret mener at klageadgangen og fremgangsmåten ved klagebehandling bør forskriftsfestes, delvis av pedagogiske hensyn for å gjøre det enklere å klage. Samtidig mener vi det vil være ønskelig med egne rutiner, f.eks. ved at klager behandles av egne utvalg med representasjon fra forskningsmiljøer og personvernmyndigheter. Uenigheter vil ofte dreie seg om de enkelte opplysningene er nødvendige for forskningens formål og i hvilken grad de representerer en økt personvernrisiko. I begge tilfeller vil det være nødvendig med faglig kompetanse.
Klargjøring av reglene gjennom forskrifter eller retningslinjer vil i seg selv gjøre det enklere å likebehandle forskningsinstitusjonene. Likevel bør det i forskriftene slås fast at de felles rammebetingelsene også bør omfatte SSBs forskningsavdeling. Dette må ikke bare gjelde juridiske føringer, men også vilkår for teknisk tilgang.
Det bør forskriftsfestes at SSB skal godkjenne formål, variabeltyper og prosjektledere, men ikke måtte godkjenne søknader til andre instanser, prosjektmedarbeidere eller enkeltvariabler med mindre disse er særlig sensitive eller identifiserende. Det bør heller ikke være krav til at en databehandling er avgrenset til én bestemt finansieringskilde. Eventuelt kan slike opplysninger være meldepliktige.
Forskningsinstitusjonene har allerede et omfattende ansvar for og arbeid med å oppfylle vilkårene i personopplysningsloven underlagt Datatilsynets myndighet. I stedet for ressurskrevende søknadsskriving og behandling bør det legges vekt på kontroll med at lover, regler og interne instrukser etterleves, kombinert med sanksjoner ved brudd på reglene. Ved mangler i søknader bør det også være mulig å ettersende dokumentasjon heller enn å måtte begynne hele prosessen på nytt. SSB bør i stedet få en forskriftsfestet plikt til faglig veiledning.
Siden SSBs rolle ikke er å være personvernmyndighet, bør de ikke kunne kreve å være sist av søkte instanser, og heller ikke spesifisere innholdet i søknader som sendes andre dataeiere og instanser.
Frischsenteret ønsker også at retningslinjene skal omfatte mer detaljerte regler om SSBs rolle i kobling av data, prisingsregler, gjenbruk av data, overføring mellom land og bruk av forskningskompetanse i søknadsbehandlingen, i tillegg til utdyping av bestemmelsene vi ønsker forskriftsfestet.
Vi viser for øvrig til brev til Finansdepartementet 6. februar 2020 «Storbrukeres syn på regler for SSBs utlån av registerdata til forskning» undertegnet av representanter fra flere institusjoner. Flere av punktene har der en dypere begrunnelse. Vi stiller oss også til disposisjon dersom departementet ønsker en videre presentasjon og dialog om våre synspunkter.