Høring – Presisering av reglene for innbetaling av garantiprovisjon og garantiavgift under lånegarantiordningen
NHO mener alternativ 1 som gir de laveste kostnadene for låntakerne, bør velges både for betalingstidspunkt og for betalingsgrunnlag.
Valg av betalingstidspunkt
Etter alternativ 1 vil låntaker betale garantiprovisjon fra lånet utbetales, og vil ikke måtte betale i perioden mellom innvilgelse og utbetaling. Etter alternativ 2 må låntaker innbetale garantiprovisjon og finansforetaket innbetale garantiavgift beregnet fra innvilgelsestidspunktet for lånet. Kostnaden for låntaker vil derfor ifølge departementet være noe lavere hvis alternativ 1 velges. Lånegarantiordningen er et tilbud til finansforetakene for å tilby finansiering til bedrifter i en kritisk fase, med statlig garanti for 90 prosent av lånebeløpet. Finansforetakenes lånetilbud til bedriftene regnes som utnyttet ramme inntil tilbudet eventuelt frafalles (før utbetaling). Lån under ordningen er fordelaktig priset for debitor. Departements utgangspunkt er derfor at det er rimelig at garantiprovisjon og garantiavgiften løper i fasen fra lånet er innvilget og frem til det utbetales (alternativ 2), men at kostnaden for finansforetak/låntaker overføres staten kun dersom det aktuelle lånet blir utbetalt (og på tidspunktet for utbetaling av lånet).
Etter NHOS vurdering fremstår det fra låntakernes ståsted ikke rimelig at de skal betale provisjon fra et tidspunkt før utbetaling av lånet. Vi mener derfor at alternativ 1 bør velges.
Valg av beregningsgrunnlag
Alternativ 1 innebærer at garantiprovisjon og garantiavgiften for et år beregnes slik at den reflekterer en avtalt nedbetalingsprofil på lånet gjennom året. Alternativ 2 innebærer at garantiprovisjon og garantiavgift beregnes ut fra den garanterte delen av lånet som låntaker skylder finansforetaket på tidspunktet på utbetaling av lånet, og deretter basert på utestående lånebeløp på de årlige tidspunktene for overføring av garantiprovisjon og garantiavgift til staten. Ifølge departementet blir kostnaden samlet sett lavere for låntaker etter alternativ 1 enn etter alternativ 2.
Departementet legger foreløpig til grunn at det bør gjennomføres endringer i forskrift til lov om statlig garantiordning i tråd med alternativ 2, og viser til at statsgarantien er et tilbud til bedrifter som opplever akutt likviditetsmangel som følge av utbruddet av koronaviruset, og anses som fordelaktig priset i forhold til annen finansering.
Etter NHOs vurdering fremstår det ikke rimelig sett fra låntakernes ståsted at de skal betale garantiprovisjon av et grunnlag som er høyere enn faktisk utestående lånebeløp. Vi mener derfor at alternativ 1 bør velges.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Område Samfunnsøkonomi
NHO mener alternativ 1 som gir de laveste kostnadene for låntakerne, bør velges både for betalingstidspunkt og for betalingsgrunnlag.
Valg av betalingstidspunkt
Etter alternativ 1 vil låntaker betale garantiprovisjon fra lånet utbetales, og vil ikke måtte betale i perioden mellom innvilgelse og utbetaling. Etter alternativ 2 må låntaker innbetale garantiprovisjon og finansforetaket innbetale garantiavgift beregnet fra innvilgelsestidspunktet for lånet. Kostnaden for låntaker vil derfor ifølge departementet være noe lavere hvis alternativ 1 velges. Lånegarantiordningen er et tilbud til finansforetakene for å tilby finansiering til bedrifter i en kritisk fase, med statlig garanti for 90 prosent av lånebeløpet. Finansforetakenes lånetilbud til bedriftene regnes som utnyttet ramme inntil tilbudet eventuelt frafalles (før utbetaling). Lån under ordningen er fordelaktig priset for debitor. Departements utgangspunkt er derfor at det er rimelig at garantiprovisjon og garantiavgiften løper i fasen fra lånet er innvilget og frem til det utbetales (alternativ 2), men at kostnaden for finansforetak/låntaker overføres staten kun dersom det aktuelle lånet blir utbetalt (og på tidspunktet for utbetaling av lånet).
Etter NHOS vurdering fremstår det fra låntakernes ståsted ikke rimelig at de skal betale provisjon fra et tidspunkt før utbetaling av lånet. Vi mener derfor at alternativ 1 bør velges.
Valg av beregningsgrunnlag
Alternativ 1 innebærer at garantiprovisjon og garantiavgiften for et år beregnes slik at den reflekterer en avtalt nedbetalingsprofil på lånet gjennom året. Alternativ 2 innebærer at garantiprovisjon og garantiavgift beregnes ut fra den garanterte delen av lånet som låntaker skylder finansforetaket på tidspunktet på utbetaling av lånet, og deretter basert på utestående lånebeløp på de årlige tidspunktene for overføring av garantiprovisjon og garantiavgift til staten. Ifølge departementet blir kostnaden samlet sett lavere for låntaker etter alternativ 1 enn etter alternativ 2.
Departementet legger foreløpig til grunn at det bør gjennomføres endringer i forskrift til lov om statlig garantiordning i tråd med alternativ 2, og viser til at statsgarantien er et tilbud til bedrifter som opplever akutt likviditetsmangel som følge av utbruddet av koronaviruset, og anses som fordelaktig priset i forhold til annen finansering.
Etter NHOs vurdering fremstår det ikke rimelig sett fra låntakernes ståsted at de skal betale garantiprovisjon av et grunnlag som er høyere enn faktisk utestående lånebeløp. Vi mener derfor at alternativ 1 bør velges.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Område Samfunnsøkonomi