Folkehelseinstituttets høringsuttalelse om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleieutdanning
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
I hovedsak ser retningslinjen ut til å være dekkende for kompetansebehovet. Men det er vanskelig å forstå forskjellen mellom de ulike kravene til kunnskap; som avansert, inngående og spesialisert.
Som forskrift er formålsparagrafen (§2) uvanlig omfattende og detaljert. Det brukes flere uvante, uforståelige og til dels unødvendige formuleringer, f.eks. «endringsfokusert» i første setning i første avsnitt. I annet avsnitt vil «utviklingsavvik» være bedre enn «skjevutvikling», og i tredje avsnitt er det vanskelig å se hva «systematiske» tilfører ansvaret for selvstendige, kliniske vurderinger.
Til kapittel 2 Folkehelsearbeid bør kravene til vaksinekompetanse spesifiseres. Gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten har helsesykepleiere en selvstendig rolle i gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er forankret i «Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4. Barnevaksinasjonsprogrammet» og «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 7.Barnevaksinasjonsprogrammet» . I tillegg har helsesykepleiere en selvstendig rett til å rekvirere vaksiner i henhold til godkjent vaksinasjonsprogram gjennom «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-5. Helsesykepleieres og jordmødres rett til rekvirering» . For å understreke den sentrale rollen helsesykepleiere har i drift og gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet, mener Folkehelseinstituttet at dette må framheves som egne underpunkter i læringsutbyttene. VI foreslår derfor at:
§ 4 Folkehelsearbeid – Kunnskap legges til et underpunkt:
d) har inngående kunnskap om vaksiner og vaksinasjon med spesielt fokus på barnevaksinasjonsprogrammet.
§ 5 Folkehelsearbeid – Ferdigheter legges til et underpunkt:
d) kan drifte og tilby vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet
I §5 a ) bør dessuten ferdighetskravet omformuleres til at kandidaten «kan bruke relevante metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid….» tilsvarende kravene til andre ferdigheter.
I kapittel 7 bør kravene til kompetanse i kunnskapshåndtering tydeliggjøres. § 20 bør tilføyes et pkt b): kan søke og innhente forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier og annen faglig informasjon .
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
I kapittel 4 bør «samvalg» tilføyes listen over kunnskapsbehov (§ 10 b)
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Kravene til vaksinekompetanse bør spesifiseres i Kapittel 2, § 4 og 5. Se forslag under pkt 1.
Kunnskapshåndtering bør presiseres bedre. Se forslag under kt 1.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
I hovedsak ser retningslinjen ut til å være dekkende for kompetansebehovet. Men det er vanskelig å forstå forskjellen mellom de ulike kravene til kunnskap; som avansert, inngående og spesialisert.
Som forskrift er formålsparagrafen (§2) uvanlig omfattende og detaljert. Det brukes flere uvante, uforståelige og til dels unødvendige formuleringer, f.eks. «endringsfokusert» i første setning i første avsnitt. I annet avsnitt vil «utviklingsavvik» være bedre enn «skjevutvikling», og i tredje avsnitt er det vanskelig å se hva «systematiske» tilfører ansvaret for selvstendige, kliniske vurderinger.
Til kapittel 2 Folkehelsearbeid bør kravene til vaksinekompetanse spesifiseres. Gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten har helsesykepleiere en selvstendig rolle i gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet. Dette er forankret i «Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4. Barnevaksinasjonsprogrammet» og «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 7.Barnevaksinasjonsprogrammet» . I tillegg har helsesykepleiere en selvstendig rett til å rekvirere vaksiner i henhold til godkjent vaksinasjonsprogram gjennom «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-5. Helsesykepleieres og jordmødres rett til rekvirering» . For å understreke den sentrale rollen helsesykepleiere har i drift og gjennomføring av barnevaksinasjonsprogrammet, mener Folkehelseinstituttet at dette må framheves som egne underpunkter i læringsutbyttene. VI foreslår derfor at:
§ 4 Folkehelsearbeid – Kunnskap legges til et underpunkt:
d) har inngående kunnskap om vaksiner og vaksinasjon med spesielt fokus på barnevaksinasjonsprogrammet.
§ 5 Folkehelsearbeid – Ferdigheter legges til et underpunkt:
d) kan drifte og tilby vaksiner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet
I §5 a ) bør dessuten ferdighetskravet omformuleres til at kandidaten «kan bruke relevante metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid….» tilsvarende kravene til andre ferdigheter.
I kapittel 7 bør kravene til kompetanse i kunnskapshåndtering tydeliggjøres. § 20 bør tilføyes et pkt b): kan søke og innhente forskningsbasert kunnskap og kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier og annen faglig informasjon .
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
I kapittel 4 bør «samvalg» tilføyes listen over kunnskapsbehov (§ 10 b)
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Kravene til vaksinekompetanse bør spesifiseres i Kapittel 2, § 4 og 5. Se forslag under pkt 1.
Kunnskapshåndtering bør presiseres bedre. Se forslag under kt 1.
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?