Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å særlig besvare følgende spørsmål:
Tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov krever helsesykepleiefaglig kunnskap på avansert nivå. Dette fordrer etter vår vurdering at helsesykepleierutdanning bør være på 120 studiepoeng (sp.) på mastergradsnivå. Det bør ikke innebære mulighet for avstigning etter 90 sp.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Det fremkommer ikke på et overordnet nivå i retningslinjen at master i helsesykepleie skal gi spesialisering som sykepleier i helsefremmende og forebyggende arbeid basert på populasjonsnivået. Retningslinjen retter seg i for stor grad mot enkeltindividet og dets kontekst.
Helsesykepleier skal ta faglig ansvar og organisere tjenesten, bidra til nytenkning gjennom å utvikle tjenesten til det beste for brukerne. Forslag til ny retningslinje gir ikke føringer for alder på målgruppen. Vår anbefaling er at det spesifiseres at «hovedmålgruppen enten spesifiseres til alder (0-25 år) eller barn og unge i førskole, grunnskole og videregående skolealder, helsestasjon for ungdom, og deres familier».
Vi vil også anmerke at det i retningslinjens §2 at kun forebygging av sykdom er fokusert, ikke forebygging av ulykker, omsorgssvikt, samt vold.
Fremtidige behov kan innebære om fremtidens helsesykepleierutdanning skal gi muligheter for spesialisering i fagområdet sped-, småbarns og ungdomshelse. Dette forutsetter i så fall ytterligere detaljering i læringsutbytter i kapittel 3 Kompetanseområdet barn, unge og deres familier (kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse).
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Retningslinjene er detaljert på noen områder, mens på andre områder legges det opp til mye selvstyring ved de ulike utdanningsinstitusjoner:
Kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid
Ǥ 4 Folkehelsearbeid - Kunnskap
a. har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå
b. har inngående kunnskap om aktuelt lovverk, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunehelsetjenesten
c. har inngående kunnskap om epidemiologi
§ 5 Folkehelsearbeid - Ferdigheter
a. kan anvende relevante tilnærminger til helsefremmende og forebyggende arbeid og endringsarbeid i møte med individ, grupper og samfunn på en etisk forsvarlig måte
b. kan bruke relevante kilder og en kunnskapsbasert tilnærming for systematisk folkehelsearbeid
c. kan identifisere behov for, kartlegge og initiere smittevernarbeid
§ 6 Folkehelsearbeid - Generell kompetanse
a. kan bidra til forståelse og respekt for menneskers forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse
b . kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov og utøver en kultursensitiv tilnærming i arbeidet på selvstendig vis
c. kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse» ( ref utkast forskrift).
Innen § 4 Folkehelseutfordringer savnes fokusområder og kunnskap som helsesykepleiere har i dagens samfunn. Hva med tjenesten i et historisk perspektiv? kvinnehelse og familiehelse?
Kapittel 3 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier Kunnskap
Her mener vi at det kreves ytterligere spesifisering:
Tilføyes : - har avansert kunnskap om spedbarns, småbarns og ungdoms normale utvikling, og kan identifisere skjevutvikling, sykdom og skade.
Har inngående kunnskap om samliv, seksualitet og prevensjon.
Det bør i tillegg tilføyes: har inngående kunnskap om immunisering, smittespredning og oppsporing av smitte. Dette har blitt særlig tydeliggjort under pandemisituasjonen.
Generell tilbakemelding:
Skjønnsutøvelsen og den reflekterte praktiker må komme tydeligere frem i de læringsutbytter som inngår i 90 sp, før eventuelt arbeid med masteroppgaven blir igangsatt.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Det er behov for en nasjonal standardisering som innebærer at kompetansekrav for helsesykepleierutdanning er på masternivå 120 sp innbefattet masteroppgave på minimum 40 sp.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Overordnet savnes det mer fokus på skjønnsutøvelse og refleksjon noe som i større grad bør komme frem i de ulike læringsutbyttebeskrivelsene.
I kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid § 6 c. kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Her bør det konkretiseres hva som er ansvaret og hvordan en helsesykepleier kan bidra i å redusere ulikhet i helse (gjennom samfunnsaktørrollen, gruppe-/ individnivå).
I kapittel 7, som gjelder for de siste 30 sp som sammen med kapittel 2 til 6 vil utgjøre læringsutbyttebeskrivelsene for masterutdanningen på 120 studiepoeng: «Vurdere kritisk ulike kunnskapskilder, helseteknologi og ulike programmers relevans for helsesykepleiefaglig kompetent praksis. Her bør tilføyes: «Delta i samfunnsdebatten og være premissleverandør i samfunnsdebatten. Identifisere og gjennomføre forskning- og fagutvikling som kan bidra til innovasjon og utvikling av tjenestefeltet. Ledelse. Faglig administrativ ledelse, innovasjon, digitale, sosiale medier. Nye plattformer – e helse med spesielt fokus på etikk.»
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Utdanningens formål er å utdanne reflekterte og selvstendige helsesykepleiere med høy yrkesetisk standard som kan ta initiativ, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barn/ unge og deres familier. Det bør presiseres at praksis på masternivå bør ha et omfang på minimum 20 sp fordelt på to praksisperioder a 6 uker (4 dagers uke). Dette bør innbefatte ferdighetstreninger der muntlig og skriftlig redegjørelse og beskrivelse og kritisk vurdering av praktiske læresituasjoner inkluderes og vektlegges og om praksisstudiene skal avsluttes med (hjemme) eksamen, skriftlig og muntlig vurdering og evaluering før praksisemnet er bestått som helhet.
Det må endres/presiseres i retningslinjene at studentene skal veiledes av helsesykepleiere med erfaring fra tjenestefeltet helsestasjon og skolehelsetjeneste med som hovedregel formell veiledningskompetanse, istedenfor «av samme profesjon». Det må utvikles læringsutbytter for praksis på lik linje med de andre kompetanseområdene.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Vi anbefaler ikke avstigning etter 90 sp. Vi er også kritiske til at masteroppgaven ved eventuell avstigning er stipulert til 30 sp. Masteroppgaven bør være et selvstendig individuelt arbeid med omfang på 40 sp der inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder samt etiske aspekter knyttet til helsefaglig forskning innen tjenestefeltet inngår. Helsesykepleierutdanning bør kvalifisere for helsesykepleierstilling, praksisnære forskningsprosjekter, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til PhD program i helsevitenskap eller tilsvarende.
Tjenestenes nåværende og fremtidige kompetansebehov krever helsesykepleiefaglig kunnskap på avansert nivå. Dette fordrer etter vår vurdering at helsesykepleierutdanning bør være på 120 studiepoeng (sp.) på mastergradsnivå. Det bør ikke innebære mulighet for avstigning etter 90 sp.
2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?
Det fremkommer ikke på et overordnet nivå i retningslinjen at master i helsesykepleie skal gi spesialisering som sykepleier i helsefremmende og forebyggende arbeid basert på populasjonsnivået. Retningslinjen retter seg i for stor grad mot enkeltindividet og dets kontekst.
Helsesykepleier skal ta faglig ansvar og organisere tjenesten, bidra til nytenkning gjennom å utvikle tjenesten til det beste for brukerne. Forslag til ny retningslinje gir ikke føringer for alder på målgruppen. Vår anbefaling er at det spesifiseres at «hovedmålgruppen enten spesifiseres til alder (0-25 år) eller barn og unge i førskole, grunnskole og videregående skolealder, helsestasjon for ungdom, og deres familier».
Vi vil også anmerke at det i retningslinjens §2 at kun forebygging av sykdom er fokusert, ikke forebygging av ulykker, omsorgssvikt, samt vold.
Fremtidige behov kan innebære om fremtidens helsesykepleierutdanning skal gi muligheter for spesialisering i fagområdet sped-, småbarns og ungdomshelse. Dette forutsetter i så fall ytterligere detaljering i læringsutbytter i kapittel 3 Kompetanseområdet barn, unge og deres familier (kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse).
3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?
Retningslinjene er detaljert på noen områder, mens på andre områder legges det opp til mye selvstyring ved de ulike utdanningsinstitusjoner:
Kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid
Ǥ 4 Folkehelsearbeid - Kunnskap
a. har avansert kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå
b. har inngående kunnskap om aktuelt lovverk, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunehelsetjenesten
c. har inngående kunnskap om epidemiologi
§ 5 Folkehelsearbeid - Ferdigheter
a. kan anvende relevante tilnærminger til helsefremmende og forebyggende arbeid og endringsarbeid i møte med individ, grupper og samfunn på en etisk forsvarlig måte
b. kan bruke relevante kilder og en kunnskapsbasert tilnærming for systematisk folkehelsearbeid
c. kan identifisere behov for, kartlegge og initiere smittevernarbeid
§ 6 Folkehelsearbeid - Generell kompetanse
a. kan bidra til forståelse og respekt for menneskers forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse
b . kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov og utøver en kultursensitiv tilnærming i arbeidet på selvstendig vis
c. kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse» ( ref utkast forskrift).
Innen § 4 Folkehelseutfordringer savnes fokusområder og kunnskap som helsesykepleiere har i dagens samfunn. Hva med tjenesten i et historisk perspektiv? kvinnehelse og familiehelse?
Kapittel 3 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier Kunnskap
Her mener vi at det kreves ytterligere spesifisering:
Tilføyes : - har avansert kunnskap om spedbarns, småbarns og ungdoms normale utvikling, og kan identifisere skjevutvikling, sykdom og skade.
Har inngående kunnskap om samliv, seksualitet og prevensjon.
Det bør i tillegg tilføyes: har inngående kunnskap om immunisering, smittespredning og oppsporing av smitte. Dette har blitt særlig tydeliggjort under pandemisituasjonen.
Generell tilbakemelding:
Skjønnsutøvelsen og den reflekterte praktiker må komme tydeligere frem i de læringsutbytter som inngår i 90 sp, før eventuelt arbeid med masteroppgaven blir igangsatt.
4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Det er behov for en nasjonal standardisering som innebærer at kompetansekrav for helsesykepleierutdanning er på masternivå 120 sp innbefattet masteroppgave på minimum 40 sp.
5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Overordnet savnes det mer fokus på skjønnsutøvelse og refleksjon noe som i større grad bør komme frem i de ulike læringsutbyttebeskrivelsene.
I kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid § 6 c. kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. Her bør det konkretiseres hva som er ansvaret og hvordan en helsesykepleier kan bidra i å redusere ulikhet i helse (gjennom samfunnsaktørrollen, gruppe-/ individnivå).
I kapittel 7, som gjelder for de siste 30 sp som sammen med kapittel 2 til 6 vil utgjøre læringsutbyttebeskrivelsene for masterutdanningen på 120 studiepoeng: «Vurdere kritisk ulike kunnskapskilder, helseteknologi og ulike programmers relevans for helsesykepleiefaglig kompetent praksis. Her bør tilføyes: «Delta i samfunnsdebatten og være premissleverandør i samfunnsdebatten. Identifisere og gjennomføre forskning- og fagutvikling som kan bidra til innovasjon og utvikling av tjenestefeltet. Ledelse. Faglig administrativ ledelse, innovasjon, digitale, sosiale medier. Nye plattformer – e helse med spesielt fokus på etikk.»
6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?
Utdanningens formål er å utdanne reflekterte og selvstendige helsesykepleiere med høy yrkesetisk standard som kan ta initiativ, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barn/ unge og deres familier. Det bør presiseres at praksis på masternivå bør ha et omfang på minimum 20 sp fordelt på to praksisperioder a 6 uker (4 dagers uke). Dette bør innbefatte ferdighetstreninger der muntlig og skriftlig redegjørelse og beskrivelse og kritisk vurdering av praktiske læresituasjoner inkluderes og vektlegges og om praksisstudiene skal avsluttes med (hjemme) eksamen, skriftlig og muntlig vurdering og evaluering før praksisemnet er bestått som helhet.
Det må endres/presiseres i retningslinjene at studentene skal veiledes av helsesykepleiere med erfaring fra tjenestefeltet helsestasjon og skolehelsetjeneste med som hovedregel formell veiledningskompetanse, istedenfor «av samme profesjon». Det må utvikles læringsutbytter for praksis på lik linje med de andre kompetanseområdene.
7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?
Vi anbefaler ikke avstigning etter 90 sp. Vi er også kritiske til at masteroppgaven ved eventuell avstigning er stipulert til 30 sp. Masteroppgaven bør være et selvstendig individuelt arbeid med omfang på 40 sp der inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder samt etiske aspekter knyttet til helsefaglig forskning innen tjenestefeltet inngår. Helsesykepleierutdanning bør kvalifisere for helsesykepleierstilling, praksisnære forskningsprosjekter, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til PhD program i helsevitenskap eller tilsvarende.