Høring til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning.
Høringsinnspill fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Generelt om vårt ståsted i relasjon til forskriften.
NK LMHs oppgave er å bidra til at brukere, pasienter og pårørende har tilgang til lærings- og mestringstilbud (informasjon, undervisning og veiledning) av god kvalitet. Lærings- og mestringstilbud er sentrale tiltak i alle deler av helsetjenesten; fra helsefremming og forebygging til rehabilitering. Det handler om å forebygge og håndtere helseutfordringer og mestre livsstilsendringer, nedsatt funksjonsevne eller belastninger knyttet til psykisk helse og rus. Brukernes rett til informasjon og læringstilbud for å styrke egen mestring er godt forankret i lovverket.
Overordnede tilbakemeldinger:
NK LMH ønsker en utvidelse av utdanningsløpet for helsesykepleiere velkommen (inkludert mastergrad), og støtter utarbeidelsen av en forskrift som vil bidra til å sikre en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Forskriften er omfattende og virker generelt godt gjennomarbeidet. Det er imidlertid viktig at forskriften enda tydeligere adresserer de pedagogiske oppgavene en helsesykepleier har og hvilken kompetanse som er nødvendig for å ivareta disse oppgavene. Kompetanse innen helsepedagogikk er avgjørende for å kunne legge til rette for læring og videreutvikling av helse- og mestringskompetanse hos barn, ungdom og voksne. Praktisk helsepedagogisk virksomhet forstås som formidling, undervisning og veiledning som skaper interesse og motivasjon uavhengig av kunnskap, alder, kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske forhold. Aktiv deltakelse og erfaringsutveksling er en viktig del av helsepedagogisk praksis. Helsepedagogikk som fagområde henter kunnskap fra blant annet helsefag, psykologi, pedagogikk, filosofi, sosialantropologi og sosiologi.
1. Læringsutbyttebeskrivelsene har lite fokus på å kartlegge og ta utgangspunkt i brukernes helseressurser. Å se til ressurser er nødvendig når man skal legge til rette for å styrke befolkningens helse- og mestringskompetanse. Dette gjelder også mht. helsefremmende og forebyggende tiltak.
2. Forskriften bør ha større oppmerksomhet på brukermedvirkning i tjenesteutvikling og innen forskning, fagutvikling og innovasjon.
3. Kompetanse innen bruk av digital teknologi bør ha større oppmerksomhet i forskriften.
4. En viktig oppgave for helsesykepleier er å bidra til å utjevne sosial ulikhet innen helse. Dette bør løftes tydeligere fram.
Konkrete innspill til høringsspørsmålene:
Kapittel 2 Læringsutbytte for kompetanseområdet folkehelsearbeid
· Forskriften bør adressere helsesykepleiers rolle knyttet til å styrke befolkningens helsekompetanse (Jfr. Helse- og omsorgsdepartementets Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019 - 2023).
Kapittel 3 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier
§ 8: Barn, unge og deres familier – Ferdigheter
· Forslag til tekst i pkt. b: kan bruke relevante metoder for å selvstendig kartlegge og vurdere barn og unges helse, helseressurser (inkl. helsekompetanse), identifisere skjevutvikling og sykdom, og iverksette tiltak etter behov, inkludert tidlig intervensjon.
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling
§ 10: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Kunnskap
· Forslag til tekst i pkt. a: har avansert kunnskap innen kommunikasjon, relasjonsbygging og helsepedagogikk
§11: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Ferdigheter
· Forslag til tekst i pkt. a: kan bruke relevante metoder i helseopplysning, informasjonsformidling, undervisning, veiledning og rådgivning
§12: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – generell kompetanse
· Forslag til tekst pkt. b: kan bidra aktivt til brukermedvirkning på individ, tjeneste- og systemnivå
· Forslår et eget punkt d knyttet til digital kompetanse her
Kapittel 5 Læringsutbytte for kompetanseområde ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
· Her bør kravet om brukermedvirkning og brukernes preferanser adresseres knyttet til å utvikle kunnskapsbaserte tjenester.
Kapittel 6 Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, formidling og fagutvikling
§18: Forsknings-, formidlings- og fagutvikling – Generell kompetanse
· Forslår et punkt b: kan praktisere brukermedvirkning innen forskning og fagutvikling
Høringsinnspill fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH).
Generelt om vårt ståsted i relasjon til forskriften.
NK LMHs oppgave er å bidra til at brukere, pasienter og pårørende har tilgang til lærings- og mestringstilbud (informasjon, undervisning og veiledning) av god kvalitet. Lærings- og mestringstilbud er sentrale tiltak i alle deler av helsetjenesten; fra helsefremming og forebygging til rehabilitering. Det handler om å forebygge og håndtere helseutfordringer og mestre livsstilsendringer, nedsatt funksjonsevne eller belastninger knyttet til psykisk helse og rus. Brukernes rett til informasjon og læringstilbud for å styrke egen mestring er godt forankret i lovverket.
Overordnede tilbakemeldinger:
NK LMH ønsker en utvidelse av utdanningsløpet for helsesykepleiere velkommen (inkludert mastergrad), og støtter utarbeidelsen av en forskrift som vil bidra til å sikre en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.
Forskriften er omfattende og virker generelt godt gjennomarbeidet. Det er imidlertid viktig at forskriften enda tydeligere adresserer de pedagogiske oppgavene en helsesykepleier har og hvilken kompetanse som er nødvendig for å ivareta disse oppgavene. Kompetanse innen helsepedagogikk er avgjørende for å kunne legge til rette for læring og videreutvikling av helse- og mestringskompetanse hos barn, ungdom og voksne. Praktisk helsepedagogisk virksomhet forstås som formidling, undervisning og veiledning som skaper interesse og motivasjon uavhengig av kunnskap, alder, kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske forhold. Aktiv deltakelse og erfaringsutveksling er en viktig del av helsepedagogisk praksis. Helsepedagogikk som fagområde henter kunnskap fra blant annet helsefag, psykologi, pedagogikk, filosofi, sosialantropologi og sosiologi.
1. Læringsutbyttebeskrivelsene har lite fokus på å kartlegge og ta utgangspunkt i brukernes helseressurser. Å se til ressurser er nødvendig når man skal legge til rette for å styrke befolkningens helse- og mestringskompetanse. Dette gjelder også mht. helsefremmende og forebyggende tiltak.
2. Forskriften bør ha større oppmerksomhet på brukermedvirkning i tjenesteutvikling og innen forskning, fagutvikling og innovasjon.
3. Kompetanse innen bruk av digital teknologi bør ha større oppmerksomhet i forskriften.
4. En viktig oppgave for helsesykepleier er å bidra til å utjevne sosial ulikhet innen helse. Dette bør løftes tydeligere fram.
Konkrete innspill til høringsspørsmålene:
Kapittel 2 Læringsutbytte for kompetanseområdet folkehelsearbeid
· Forskriften bør adressere helsesykepleiers rolle knyttet til å styrke befolkningens helsekompetanse (Jfr. Helse- og omsorgsdepartementets Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019 - 2023).
Kapittel 3 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier
§ 8: Barn, unge og deres familier – Ferdigheter
· Forslag til tekst i pkt. b: kan bruke relevante metoder for å selvstendig kartlegge og vurdere barn og unges helse, helseressurser (inkl. helsekompetanse), identifisere skjevutvikling og sykdom, og iverksette tiltak etter behov, inkludert tidlig intervensjon.
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling
§ 10: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Kunnskap
· Forslag til tekst i pkt. a: har avansert kunnskap innen kommunikasjon, relasjonsbygging og helsepedagogikk
§11: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – Ferdigheter
· Forslag til tekst i pkt. a: kan bruke relevante metoder i helseopplysning, informasjonsformidling, undervisning, veiledning og rådgivning
§12: Kommunikasjon, relasjon og samhandling – generell kompetanse
· Forslag til tekst pkt. b: kan bidra aktivt til brukermedvirkning på individ, tjeneste- og systemnivå
· Forslår et eget punkt d knyttet til digital kompetanse her
Kapittel 5 Læringsutbytte for kompetanseområde ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon
· Her bør kravet om brukermedvirkning og brukernes preferanser adresseres knyttet til å utvikle kunnskapsbaserte tjenester.
Kapittel 6 Læringsutbytte for kompetanseområde forskning, formidling og fagutvikling
§18: Forsknings-, formidlings- og fagutvikling – Generell kompetanse
· Forslår et punkt b: kan praktisere brukermedvirkning innen forskning og fagutvikling