Høringssvar til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, Institutt for idrett, kosthald og naturfag, HVL
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet takker for muligheten til å gi innspill til høring vedrørende forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen.
Gjennom vårt arbeid skal vi styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende arena og redusere sosiale ulikheter gjennom arbeid innen fysisk aktivitet og mat og måltider. I tillegg til de ansatte i barnehage og skole, er også blant annet helsesykepleiere en viktig aktør i dette helsefremmende arbeidet. For å ha kunne følge opp dette på en god måte er det viktig at ulike deler av det helsefremmende arbeidet også blir tydelig vektlagt gjennom helsesykepleierutdanningen.
Vi ønsker her å komme med innspill til høringsspørsmål 1, 2 og 5, om 1) i hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov, 2) i hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene, og 5) om det er noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinjen.
1) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Vi mener at helsefremmende arbeid bør tydeliggjøres ytterligere, særlig med tanke på helsesykepleiers viktige rolle som helsefremmende aktør. Et godt helsefremmende arbeid bygger blant annet på kompetanse omkring helsedeterminanter og det komplekse samspillet mellom disse, det bygger på kompetanse om helseatferd og hvordan helsen påvirkes av faktorer som for eksempel kosthold/ernæring, fysisk aktivitet og søvn, og det bygger også på pedagogiske virkemidler så vel som samarbeid på tvers av fag og profesjoner. Det er viktig at helsesykepleiere, gjennom sin utdanning, oppnår tilstrekkelig kompetanse innenfor disse ulike områder av det helsefremmende arbeidet.
Helsesykepleier er den fagpersonen i kommunen som trolig har flest samarbeidspartnere – både helseprofesjoner, men også ansatte fra barnehager og skole. Dette innebærer at man må samarbeide på tvers av «revirer» som hver for seg har egen praksis, kultur og faglige prioriteringer. Inngående kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og hvordan man initierer og følger opp samarbeid er viktig. Videre, å kunne reflektere rundt hvordan man kan fremme egen kompetanse som helsefremmende aktør, slik at samarbeidspartnere vet hva og hvor helsesykepleier kan bidra med sin kompetanse. Vi mener derfor også at kunnskap og kompetanse om tverrprofesjonelt samarbeid og systemrettet samarbeid også bør spesifiseres.
2) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige kompetansebehov?
Alle barn, unge og deres familier skal kunne dra nytte av helsesykepleierressursen. Dette kan man få til i større grad gjennom å rette innsats mot det systemrettede arbeidet. Å tidlig rette innsats mot helsefremmende atferd vil trolig øke sannsynligheten for at barn og unge som vokser opp tar selvstendige, helsefremmende valg i fremtiden. Tidlig innsats for å fremme helsefremmende levevaner er essensielt for fysisk, mental og sosial helse gjennom et livsløp.
Kunnskap om helsefremmede levevaner og hvordan man på systemnivå kan samarbeide med ansatte i barnehage, skole og SFO om implementering og ivaretakelse av nasjonale retningslinjer knyttet til helsedeterminanter, eksempelvis kosthold og ernæring, er her viktig.
Kompetanse omkring helseatferd er ikke bare viktig for å stimulere helsefremmende valg, men også for å kunne møte dagens utfordringer i et samfunn hvor helseatferd (blant annet knyttet til ernæring og fysisk aktivitet) er sterkt koblet til identitet, egenverdi og følelser. Pedagogisk kompetanse omkring hvordan man formidler helsefremmende atferd på individ-, gruppe- og systemnivå er viktig. Videre, ha kompetanse om psykologiske aspekter knyttet til helseatferd. Helseatferd bør forstås som en del av et komplekst bilde og ikke sees isolert. Dette perspektivet er viktig ikke bare i møte med enkeltindivider, men også innen systemrettet, helsefremmende arbeid.
5) Er det noen type kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi mener at det bør være en sterkere vektlegging og tydeliggjøring av helsefremmende arbeid og arbeid med atferdsrelaterte faktorer. I dette ligger det også å kunne forstå atferd i en større kontekst, i lys av individuelle/psykologiske, miljømessige og kontekstuelle faktorer. Dette perspektivet er viktige i møte med barn og deres familier samt i arbeid med, og i utvikling av systemrettede tiltak.
Kunnskap om hvordan individuelle forutsetninger som verdier og følelser så vel som kontekstuelle faktorer er vesentlig i arbeid med helsefremmende atferd. Eksempelvis kan negative kostholdsvaner være et uttrykk for underliggende problematikk, vanskelige tanker og følelser. Kjennskap til matens kompleksitet er i så måte viktig, både for å vite når og hvordan man skal gå frem med råd, men også for å kunne fange opp eventuell underliggende problematikk. I individuelle samtaler med barn og deres familier bør kostholdsatferd, tanker og forestillinger omkring kosthold forstås i en større sammenheng.
Under følger konkrete innspill til noen av paragrafene i kapittel 2 og 4 i retningslinjene:
Kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid
§ 4 Folkehelsearbeid - Kunnskap
Her foreslår vi at det vurderes å legge til følgende i punkt a): “herunder kunnskap om levevaners kompleksitet og dens samspill mellom individuelle, miljømessige og kontekstuelle faktorer”
§ 5 Folkehelsearbeid - Ferdigheter
Her foreslår vi at det vurderes å legge til to punkt knyttet til pedagogiske ferdigheter og å være pådriver for det strukturelle, helsefremmende arbeidet:
§ 6 Folkehelsearbeid - Generell kompetanse
Her foreslår vi at det vurderes å legge til ytterligere to punkt:
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling
§ 10 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Kunnskap
Her foreslår vi at det vurderes å enten legge inn et eget punkt om pedagogisk kunnskap eller at det innlemmes i et av de eksisterende punktene, for eksempel:
§ 11 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Ferdigheter
Her foreslår vi et det vurderes å legge inn et eget punkt om systemrettet, tverrprofesjonelt arbeid:
§ 12 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Generell kompetanse
Her foreslår vi at det vurderes å legge til punkt knyttet til pedagogisk kompetanse og rollen som helsefremmende aktør, eventuelt at det ivaretas i noen av de eksisterende punktene. For eksempel:
Assisterende instituttleder, Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Høgskulen på Vestlandet
Leder for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, HVL
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet takker for muligheten til å gi innspill til høring vedrørende forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanningen.
Gjennom vårt arbeid skal vi styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende arena og redusere sosiale ulikheter gjennom arbeid innen fysisk aktivitet og mat og måltider. I tillegg til de ansatte i barnehage og skole, er også blant annet helsesykepleiere en viktig aktør i dette helsefremmende arbeidet. For å ha kunne følge opp dette på en god måte er det viktig at ulike deler av det helsefremmende arbeidet også blir tydelig vektlagt gjennom helsesykepleierutdanningen.
Vi ønsker her å komme med innspill til høringsspørsmål 1, 2 og 5, om 1) i hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov, 2) i hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene, og 5) om det er noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinjen.
1) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?
Vi mener at helsefremmende arbeid bør tydeliggjøres ytterligere, særlig med tanke på helsesykepleiers viktige rolle som helsefremmende aktør. Et godt helsefremmende arbeid bygger blant annet på kompetanse omkring helsedeterminanter og det komplekse samspillet mellom disse, det bygger på kompetanse om helseatferd og hvordan helsen påvirkes av faktorer som for eksempel kosthold/ernæring, fysisk aktivitet og søvn, og det bygger også på pedagogiske virkemidler så vel som samarbeid på tvers av fag og profesjoner. Det er viktig at helsesykepleiere, gjennom sin utdanning, oppnår tilstrekkelig kompetanse innenfor disse ulike områder av det helsefremmende arbeidet.
Helsesykepleier er den fagpersonen i kommunen som trolig har flest samarbeidspartnere – både helseprofesjoner, men også ansatte fra barnehager og skole. Dette innebærer at man må samarbeide på tvers av «revirer» som hver for seg har egen praksis, kultur og faglige prioriteringer. Inngående kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid og hvordan man initierer og følger opp samarbeid er viktig. Videre, å kunne reflektere rundt hvordan man kan fremme egen kompetanse som helsefremmende aktør, slik at samarbeidspartnere vet hva og hvor helsesykepleier kan bidra med sin kompetanse. Vi mener derfor også at kunnskap og kompetanse om tverrprofesjonelt samarbeid og systemrettet samarbeid også bør spesifiseres.
2) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige kompetansebehov?
Alle barn, unge og deres familier skal kunne dra nytte av helsesykepleierressursen. Dette kan man få til i større grad gjennom å rette innsats mot det systemrettede arbeidet. Å tidlig rette innsats mot helsefremmende atferd vil trolig øke sannsynligheten for at barn og unge som vokser opp tar selvstendige, helsefremmende valg i fremtiden. Tidlig innsats for å fremme helsefremmende levevaner er essensielt for fysisk, mental og sosial helse gjennom et livsløp.
Kunnskap om helsefremmede levevaner og hvordan man på systemnivå kan samarbeide med ansatte i barnehage, skole og SFO om implementering og ivaretakelse av nasjonale retningslinjer knyttet til helsedeterminanter, eksempelvis kosthold og ernæring, er her viktig.
Kompetanse omkring helseatferd er ikke bare viktig for å stimulere helsefremmende valg, men også for å kunne møte dagens utfordringer i et samfunn hvor helseatferd (blant annet knyttet til ernæring og fysisk aktivitet) er sterkt koblet til identitet, egenverdi og følelser. Pedagogisk kompetanse omkring hvordan man formidler helsefremmende atferd på individ-, gruppe- og systemnivå er viktig. Videre, ha kompetanse om psykologiske aspekter knyttet til helseatferd. Helseatferd bør forstås som en del av et komplekst bilde og ikke sees isolert. Dette perspektivet er viktig ikke bare i møte med enkeltindivider, men også innen systemrettet, helsefremmende arbeid.
5) Er det noen type kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?
Vi mener at det bør være en sterkere vektlegging og tydeliggjøring av helsefremmende arbeid og arbeid med atferdsrelaterte faktorer. I dette ligger det også å kunne forstå atferd i en større kontekst, i lys av individuelle/psykologiske, miljømessige og kontekstuelle faktorer. Dette perspektivet er viktige i møte med barn og deres familier samt i arbeid med, og i utvikling av systemrettede tiltak.
Kunnskap om hvordan individuelle forutsetninger som verdier og følelser så vel som kontekstuelle faktorer er vesentlig i arbeid med helsefremmende atferd. Eksempelvis kan negative kostholdsvaner være et uttrykk for underliggende problematikk, vanskelige tanker og følelser. Kjennskap til matens kompleksitet er i så måte viktig, både for å vite når og hvordan man skal gå frem med råd, men også for å kunne fange opp eventuell underliggende problematikk. I individuelle samtaler med barn og deres familier bør kostholdsatferd, tanker og forestillinger omkring kosthold forstås i en større sammenheng.
Under følger konkrete innspill til noen av paragrafene i kapittel 2 og 4 i retningslinjene:
Kapittel 2 Læringsutbytter for kompetanseområdet folkehelsearbeid
§ 4 Folkehelsearbeid - Kunnskap
Her foreslår vi at det vurderes å legge til følgende i punkt a): “herunder kunnskap om levevaners kompleksitet og dens samspill mellom individuelle, miljømessige og kontekstuelle faktorer”
§ 5 Folkehelsearbeid - Ferdigheter
Her foreslår vi at det vurderes å legge til to punkt knyttet til pedagogiske ferdigheter og å være pådriver for det strukturelle, helsefremmende arbeidet:
§ 6 Folkehelsearbeid - Generell kompetanse
Her foreslår vi at det vurderes å legge til ytterligere to punkt:
Kapittel 4 Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon, relasjon og samhandling
§ 10 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Kunnskap
Her foreslår vi at det vurderes å enten legge inn et eget punkt om pedagogisk kunnskap eller at det innlemmes i et av de eksisterende punktene, for eksempel:
§ 11 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Ferdigheter
Her foreslår vi et det vurderes å legge inn et eget punkt om systemrettet, tverrprofesjonelt arbeid:
§ 12 Kommunikasjon, relasjon og samhandling - Generell kompetanse
Her foreslår vi at det vurderes å legge til punkt knyttet til pedagogisk kompetanse og rollen som helsefremmende aktør, eventuelt at det ivaretas i noen av de eksisterende punktene. For eksempel:
Assisterende instituttleder, Institutt for idrett, kosthald og naturfag, Høgskulen på Vestlandet
Leder for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, HVL