Høringsuttalelse fra BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende –
Vi viser til høringsnotat av 14.08.20 fra Kunnskapsdepartementet.
BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Vi arbeider for at barn som pårørende og deres familier skal få den oppfølgingen de har behov for. Barn og unge (0-18 år) er pårørende/etterlatte når foreldre eller søsken opplever helseproblemer eller dør. Ovennevnte vil være utgangspunktet for BarnsBestes høringsuttalelse.
BarnsBeste ønsker å berømme Kunnskapsdepartementet for det igangsatte arbeidet om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning.
I denne høringsuttalelsen velger vi å gi oppmerksomhet til følgende punkter:
Punkt 1 Behov for kunnskap om tidlig innsats
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleiere skal ha kunnskap om å fremme gode helsevalg, mestring og livskvalitet, samt identifisere skjevutvikling, omsorgssvikt og sykdom tidlig. Multisenterstudien (Ruud & Akershus universitetssykehus HF, 2015) viser at barn som lever med syke foreldre eller søsken tradisjonelt sett har vært lite lagt merke til.
Sykdom påvirker barns, foreldres og familiers situasjon i stor grad. Behovene for informasjon og tilpasset hjelp er betydelige, men i stor grad udekkede. Samtidig vet man at barnas dagligliv kan påvirkes i betydelig grad, og over lang tid
BarnsBeste mener at helsesykepleiere, som det helsepersonell som er nærmest barna, spiller en svært viktig rolle med tanke på å forebygge helseutfordringer hos denne gruppen barn. Barn som pårørende er i utgangspunktet friske barn, og det har vi et sterkt ønske om at de skal fortsette å være. Tidlig innsats, fra helsepersonellet nærmest barna mener vi i BarnsBeste er avgjørende for å unngå skjevutvikling for barn som er pårørende.
Punkt 2 Behov for kunnskap om familieperspektivet
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleiere skal ha inngående kunnskap om familiens funksjon, behov og utfordringer, samt kunne identifisere avvik, vurdere og følge opp familier. Når et familiemedlem opplever sykdom, påvirker det hele familien. Det påvirker foreldres omsorgskapasitet, også hos den friske forelderen. Barn og unges tanker, følelser og hverdagsliv påvirkes av sykdom og død i familien. Også spe- og småbarn merker det når foreldrenes omsorgskapasitet er redusert. Åpenhet og kunnskap om hvordan sykdom og død påvirker familien er viktig for å forhindre skjevutvikling hos barn. Dette kan forhindre at barna selv utvikler symptomer, og kan få hjelp og støtte til å fungere best mulig i sin skolehverdag med den tilrettelegging og støtte som hvert enkelt barn har behov for.
Helsesykepleiere spiller en sentral rolle i tidlig innsats helt fra den første kontakten med foreldrene, spe- og små barn på helsestasjonen. De er også viktige i saker hvor skolen oppdager barn som strever med diffuse og uklare symptomer, og i slike tilfeller er det svært viktig å samarbeide med familien. Et slikt samarbeid kan oppleves som utfordrende for familiens autonomi og som en offentlig involvering i foreldreskapet, men det kan gi tidlig svar på hvorfor et barn strever- før barnet selv trenger egne tiltak (Haugland, Ytterhus, & Dyregrov, 2012) . BarnsBeste ønsker at helsesykepleier skal ha grunnleggende kunnskap om, og trygghet til, å kartlegge familien som helhet.
Punkt 3 Kunnskap om samhandling
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleier skal ha spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe-, og systemnivå.
Barn og foreldre som opplever sykdom i familien ønsker hjelp på lavest mulig nivå, altså fra de som er nærmest barna (Ruud & Akershus universitetssykehus HF, 2015) . Helsestasjonen, barnehagen og skolen som arena, og helsesykepleiers rolle overfor barna trekkes frem som svært viktig for barna. For at skolen skal være bevisst på familiens utfordringer, før barnet utvikler egne symptomer, kreves det god samhandling både mellom skole-foreldre, skole-barn og skole-andre hjelpeinstanser (som spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester). BarnsBeste mener at spesialisert kunnskap hos helsesykepleiere er nødvendig for å sikre samhandling om barn som pårørende.
BarnsBeste takker for muligheten til å gi høringsinnspill og bidrar gjerne ved behov for ytterligere informasjon.
Lykke til i videre arbeid.
BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Haugland, B. S. M., Ytterhus, B., & Dyregrov, K. (2012). Barn som pårørende . Oslo: Abstrakt.
Ruud, T., & Akershus universitetssykehus HF. (2015). Barn som pårørende : resultater fra en multisenterstudie . Oslo: Akershus universitetssykehus HF.
Vi viser til høringsnotat av 14.08.20 fra Kunnskapsdepartementet.
BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Vi arbeider for at barn som pårørende og deres familier skal få den oppfølgingen de har behov for. Barn og unge (0-18 år) er pårørende/etterlatte når foreldre eller søsken opplever helseproblemer eller dør. Ovennevnte vil være utgangspunktet for BarnsBestes høringsuttalelse.
BarnsBeste ønsker å berømme Kunnskapsdepartementet for det igangsatte arbeidet om forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning.
I denne høringsuttalelsen velger vi å gi oppmerksomhet til følgende punkter:
Punkt 1 Behov for kunnskap om tidlig innsats
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleiere skal ha kunnskap om å fremme gode helsevalg, mestring og livskvalitet, samt identifisere skjevutvikling, omsorgssvikt og sykdom tidlig. Multisenterstudien (Ruud & Akershus universitetssykehus HF, 2015) viser at barn som lever med syke foreldre eller søsken tradisjonelt sett har vært lite lagt merke til.
Sykdom påvirker barns, foreldres og familiers situasjon i stor grad. Behovene for informasjon og tilpasset hjelp er betydelige, men i stor grad udekkede. Samtidig vet man at barnas dagligliv kan påvirkes i betydelig grad, og over lang tid
BarnsBeste mener at helsesykepleiere, som det helsepersonell som er nærmest barna, spiller en svært viktig rolle med tanke på å forebygge helseutfordringer hos denne gruppen barn. Barn som pårørende er i utgangspunktet friske barn, og det har vi et sterkt ønske om at de skal fortsette å være. Tidlig innsats, fra helsepersonellet nærmest barna mener vi i BarnsBeste er avgjørende for å unngå skjevutvikling for barn som er pårørende.
Punkt 2 Behov for kunnskap om familieperspektivet
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleiere skal ha inngående kunnskap om familiens funksjon, behov og utfordringer, samt kunne identifisere avvik, vurdere og følge opp familier. Når et familiemedlem opplever sykdom, påvirker det hele familien. Det påvirker foreldres omsorgskapasitet, også hos den friske forelderen. Barn og unges tanker, følelser og hverdagsliv påvirkes av sykdom og død i familien. Også spe- og småbarn merker det når foreldrenes omsorgskapasitet er redusert. Åpenhet og kunnskap om hvordan sykdom og død påvirker familien er viktig for å forhindre skjevutvikling hos barn. Dette kan forhindre at barna selv utvikler symptomer, og kan få hjelp og støtte til å fungere best mulig i sin skolehverdag med den tilrettelegging og støtte som hvert enkelt barn har behov for.
Helsesykepleiere spiller en sentral rolle i tidlig innsats helt fra den første kontakten med foreldrene, spe- og små barn på helsestasjonen. De er også viktige i saker hvor skolen oppdager barn som strever med diffuse og uklare symptomer, og i slike tilfeller er det svært viktig å samarbeide med familien. Et slikt samarbeid kan oppleves som utfordrende for familiens autonomi og som en offentlig involvering i foreldreskapet, men det kan gi tidlig svar på hvorfor et barn strever- før barnet selv trenger egne tiltak (Haugland, Ytterhus, & Dyregrov, 2012) . BarnsBeste ønsker at helsesykepleier skal ha grunnleggende kunnskap om, og trygghet til, å kartlegge familien som helhet.
Punkt 3 Kunnskap om samhandling
BarnsBeste støtter forslaget om at helsesykepleier skal ha spesialisert kunnskap om samhandling, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering på individ-, gruppe-, og systemnivå.
Barn og foreldre som opplever sykdom i familien ønsker hjelp på lavest mulig nivå, altså fra de som er nærmest barna (Ruud & Akershus universitetssykehus HF, 2015) . Helsestasjonen, barnehagen og skolen som arena, og helsesykepleiers rolle overfor barna trekkes frem som svært viktig for barna. For at skolen skal være bevisst på familiens utfordringer, før barnet utvikler egne symptomer, kreves det god samhandling både mellom skole-foreldre, skole-barn og skole-andre hjelpeinstanser (som spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester). BarnsBeste mener at spesialisert kunnskap hos helsesykepleiere er nødvendig for å sikre samhandling om barn som pårørende.
BarnsBeste takker for muligheten til å gi høringsinnspill og bidrar gjerne ved behov for ytterligere informasjon.
Lykke til i videre arbeid.
BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
Haugland, B. S. M., Ytterhus, B., & Dyregrov, K. (2012). Barn som pårørende . Oslo: Abstrakt.
Ruud, T., & Akershus universitetssykehus HF. (2015). Barn som pårørende : resultater fra en multisenterstudie . Oslo: Akershus universitetssykehus HF.