1. Utkastet til retningslinjen vurderes å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov, men savner noe om helsesykepleiers rolle som samfunnsaktør i folkehelsearbeidet.
2. Utkastet til retningslinjen vurderes å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.
3. Utkastet til retningslinjen har tydelige og relevante kompetanseområder og brede læringsutbytter som skal definere ferdigutdannede helsesykepleieres kunnskapsområde, men gir samtidig frihet til den enkelte utdanning i valg av metoder på veien dit, og vektingen av temaene.
4. Nasjonal standardisering anses som godt ivaretatt. Det er vide/åpne kompetanseområder, men disse avgrenses vha utdypende læringsutbytter, og vil derfor fungere godt som standardisering. Med tanke på profesjonens ønske om en spesialistgodkjenning, er det viktig at læringsmålene ikke blir for generelle, men faktisk uttrykker en felles spesifikk kompetanse.
5. Kompetanseområdene dekker godt helsesykepleiers arbeidsområde, men samfunnsaktørrollen bør få større plass, og kulturforståelse i sammenheng med health literacy kan vies større oppmerksomhet.
I og med at det gjennomgående er en utfordring å skaffe praksisplasser til helsesykepleierstudenter, kunne det være et ønske at veiledning ble presisert i kompetanseområdet Kommunikasjon, veiledning, relasjon og samhandling, slik at veiledning av kolleger og studenter kunne inngå i helsesykepleiers ekspertise, og være en del av hennes/hans arbeidsfelt, altså ikke en ekstraoppgave.
6. Praksisstudiet er hensiktsmessig beskrevet. Kunne vært ønskelig med lik fraværsregel i praksis (5 %?).
7. Henholdsvis 90 og 120 st.p er gode rammer for innholdet i utdanningen.
Under følger innspill som ikke besvarer høringsspørsmålene:
§2 Formål. 4. linje nedenfra. Forslag om endring av setning for en tydeliggjøring av budskapet: I tillegg skal helsesykepleier kunne vurdere endringsarbeid kritisk (evt. gjøre en kritisk vurdering av endringsarbeid), og endre praksis når det er hensiktsmessig. Det er ønske om en definisjon av endringsfokusert arbeid/endringsarbeid.
§5 Folkehelsearbeid – Ferdigheter. C. kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid.
§6 Folkehelsearbeid – Generell kompetanse. b. kandidaten kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov, og utøver en kultursensitiv tilnærming i arbeidet. ( stryke: på selvstendig vis , - unødvendig tilføyelse, - blir en rar setning).
§7 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier. a. ønske om å føye til reproduktiv helse (inngår ikke i seksuell utvikling etter vår mening).
§9 Barn, unge og deres familier – generell kompetanse. b. ……for å bidra til forsvarlige helsetjenester i tråd med rettigheter, retningslinjer, og anbefalinger til barn, unge og familier. Kvalitativt gode helsetjenester er et diffust begrep.
§12 Kommunikasjon, relasjon og samhandling – generell kompetanse. a. kan anvende kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging i samhandlingen med barn, unge og deres familier (for å heve læringsutbyttet over grunnleggende forutsetninger som formidling av trygghet og tillit).
§15 Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon – Generell kompetanse. c. kandidaten kan analysere egen kompetanse og har innsikt i andre relevante profesjoners kompetanse.
Kap.6 og 7. Lik tittel bør skilles med del 1 og del 2, evt. kan det i kap.7 tilføyes masteroppgave for å tydeliggjøre at det er det dette kapitlet handler om.
Valgemner: Mange masterutdanninger tilbyr valgemner. Er det drøftet om valgemner/fordypning kan inngå i denne utdanningen?
Studieleder master –og videreutdanninger i VID
Programansvarlig Helsesykepleierutdanningen Fakultet for Helsefag, VID
Fakultet for Helsefag, VID
2. Utkastet til retningslinjen vurderes å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.
3. Utkastet til retningslinjen har tydelige og relevante kompetanseområder og brede læringsutbytter som skal definere ferdigutdannede helsesykepleieres kunnskapsområde, men gir samtidig frihet til den enkelte utdanning i valg av metoder på veien dit, og vektingen av temaene.
4. Nasjonal standardisering anses som godt ivaretatt. Det er vide/åpne kompetanseområder, men disse avgrenses vha utdypende læringsutbytter, og vil derfor fungere godt som standardisering. Med tanke på profesjonens ønske om en spesialistgodkjenning, er det viktig at læringsmålene ikke blir for generelle, men faktisk uttrykker en felles spesifikk kompetanse.
5. Kompetanseområdene dekker godt helsesykepleiers arbeidsområde, men samfunnsaktørrollen bør få større plass, og kulturforståelse i sammenheng med health literacy kan vies større oppmerksomhet.
I og med at det gjennomgående er en utfordring å skaffe praksisplasser til helsesykepleierstudenter, kunne det være et ønske at veiledning ble presisert i kompetanseområdet Kommunikasjon, veiledning, relasjon og samhandling, slik at veiledning av kolleger og studenter kunne inngå i helsesykepleiers ekspertise, og være en del av hennes/hans arbeidsfelt, altså ikke en ekstraoppgave.
6. Praksisstudiet er hensiktsmessig beskrevet. Kunne vært ønskelig med lik fraværsregel i praksis (5 %?).
7. Henholdsvis 90 og 120 st.p er gode rammer for innholdet i utdanningen.
Under følger innspill som ikke besvarer høringsspørsmålene:
§2 Formål. 4. linje nedenfra. Forslag om endring av setning for en tydeliggjøring av budskapet: I tillegg skal helsesykepleier kunne vurdere endringsarbeid kritisk (evt. gjøre en kritisk vurdering av endringsarbeid), og endre praksis når det er hensiktsmessig. Det er ønske om en definisjon av endringsfokusert arbeid/endringsarbeid.
§5 Folkehelsearbeid – Ferdigheter. C. kan identifisere behov for, kartlegge, initiere og utføre smittevernarbeid.
§6 Folkehelsearbeid – Generell kompetanse. b. kandidaten kan anvende kunnskap og ferdigheter om urbefolkning, migranter og minoriteters særlige behov, og utøver en kultursensitiv tilnærming i arbeidet. ( stryke: på selvstendig vis , - unødvendig tilføyelse, - blir en rar setning).
§7 Læringsutbytte for kompetanseområdet barn, unge og deres familier. a. ønske om å føye til reproduktiv helse (inngår ikke i seksuell utvikling etter vår mening).
§9 Barn, unge og deres familier – generell kompetanse. b. ……for å bidra til forsvarlige helsetjenester i tråd med rettigheter, retningslinjer, og anbefalinger til barn, unge og familier. Kvalitativt gode helsetjenester er et diffust begrep.
§12 Kommunikasjon, relasjon og samhandling – generell kompetanse. a. kan anvende kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging i samhandlingen med barn, unge og deres familier (for å heve læringsutbyttet over grunnleggende forutsetninger som formidling av trygghet og tillit).
§15 Ledelse, tjenesteforbedring og innovasjon – Generell kompetanse. c. kandidaten kan analysere egen kompetanse og har innsikt i andre relevante profesjoners kompetanse.
Kap.6 og 7. Lik tittel bør skilles med del 1 og del 2, evt. kan det i kap.7 tilføyes masteroppgave for å tydeliggjøre at det er det dette kapitlet handler om.
Valgemner: Mange masterutdanninger tilbyr valgemner. Er det drøftet om valgemner/fordypning kan inngå i denne utdanningen?
Studieleder master –og videreutdanninger i VID
Programansvarlig Helsesykepleierutdanningen Fakultet for Helsefag, VID
Fakultet for Helsefag, VID