Sammenhengende tjenestetilbud
Høringen peker på mye viktig når det gjelder velferdstilbudet til barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Mange foreldre etterlyser «en dør inn» og en bedre koordinering av tjenestene. Å få til et sammenhengende tjenestetilbud er sentralt. Slik det fremgår av høringsnotatet, gis kommunene plikt til å avklare hvem som skal samordne tjenestetilbudet, det gis rett til barnekoordinator i kommunen, og i tillegg oppnevnt koordinator i spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig i samhandling med både familiene og de kommunale tjenestene. Vi har flere eksempler på at tilbudet ikke er koordinert, og at familiene mottar tilbud fra flere instanser, som ikke er klar over andres deltakelse. Vi erfarer at det kan gis parallelle tilbud eller at noe sentralt overses, fordi det er uavklart hvem som har ansvaret.
Presisering av lovverk
I forslaget harmoniseres og presiseres lovverket gjennom flere foreslåtte endringer. Barn og unges rettigheter blir tydelig presisert. Samarbeid og rettigheter til koordinerte tjenester fastslås. Det foreslås blant annet endringer, både i Spesialisthelsetjenesteloven og Helse -og omsorgstjenesteloven. Dette ser bra ut, og for å kunne ivareta dette på en god måte, vil det kreve endringer i måten vi har organisert oss.
Gjeldende § 2-1 e hjemler en plikt til samarbeid generelt, samarbeid på systemnivå, og samarbeid ved ytelse av helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient, samarbeid på individnivå. I likhet med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven foreslås spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e endret for å tydeliggjøre plikten når det gjelder samarbeid ved ytelse av konkrete helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient eller bruker og samarbeid utover oppfølgingen av konkrete pasienter.
I Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd, er det tilføyd et nytt punkt, 12 i § 6-2, første ledd. Endringen innebærer at de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, også skal omfatte samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelse, som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene. Ressurskrevende endringer, men som kan resultere i besparelser når man har fått etablert koordinerte tjenester og tydeliggjort plikten til samarbeid. Dette anses som å være positivt for mottakerne av tjenestene.
Innspill fra Brukerutvalget og Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset
Forslagene handler stort sett om å gjenta og styrke rettigheter som allerede er lovfestet. I spesialisthelsetjenesten spesielt, og også kommunehelsetjenesten, er det realiseringen av dette med koordinator som vi ser ikke blir realisert, til tross for at det er en lovfestet rett allerede. Forslagene knyttet til dette slutter vi oss til. I tillegg ønskes det at følgende punkter skal med:
Høringen peker på mye viktig når det gjelder velferdstilbudet til barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Mange foreldre etterlyser «en dør inn» og en bedre koordinering av tjenestene. Å få til et sammenhengende tjenestetilbud er sentralt. Slik det fremgår av høringsnotatet, gis kommunene plikt til å avklare hvem som skal samordne tjenestetilbudet, det gis rett til barnekoordinator i kommunen, og i tillegg oppnevnt koordinator i spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig i samhandling med både familiene og de kommunale tjenestene. Vi har flere eksempler på at tilbudet ikke er koordinert, og at familiene mottar tilbud fra flere instanser, som ikke er klar over andres deltakelse. Vi erfarer at det kan gis parallelle tilbud eller at noe sentralt overses, fordi det er uavklart hvem som har ansvaret.
Presisering av lovverk
I forslaget harmoniseres og presiseres lovverket gjennom flere foreslåtte endringer. Barn og unges rettigheter blir tydelig presisert. Samarbeid og rettigheter til koordinerte tjenester fastslås. Det foreslås blant annet endringer, både i Spesialisthelsetjenesteloven og Helse -og omsorgstjenesteloven. Dette ser bra ut, og for å kunne ivareta dette på en god måte, vil det kreve endringer i måten vi har organisert oss.
Gjeldende § 2-1 e hjemler en plikt til samarbeid generelt, samarbeid på systemnivå, og samarbeid ved ytelse av helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient, samarbeid på individnivå. I likhet med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven foreslås spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e endret for å tydeliggjøre plikten når det gjelder samarbeid ved ytelse av konkrete helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient eller bruker og samarbeid utover oppfølgingen av konkrete pasienter.
I Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd, er det tilføyd et nytt punkt, 12 i § 6-2, første ledd. Endringen innebærer at de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, også skal omfatte samarbeid om ytelse av helse- og omsorgstjenester til barn og unge med sammensatte vansker og lidelse, som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene. Ressurskrevende endringer, men som kan resultere i besparelser når man har fått etablert koordinerte tjenester og tydeliggjort plikten til samarbeid. Dette anses som å være positivt for mottakerne av tjenestene.
Innspill fra Brukerutvalget og Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset
Forslagene handler stort sett om å gjenta og styrke rettigheter som allerede er lovfestet. I spesialisthelsetjenesten spesielt, og også kommunehelsetjenesten, er det realiseringen av dette med koordinator som vi ser ikke blir realisert, til tross for at det er en lovfestet rett allerede. Forslagene knyttet til dette slutter vi oss til. I tillegg ønskes det at følgende punkter skal med: