Færder Fiskemottak AS

Vi anerkjenner at Oslofjorden er i en økologisk krise, og at torskebestanden spesielt er i alvorlig tilbakegang. Det er nødvendig med omfattende og kunnskapsbaserte tiltak for å snu utviklingen. Vi støtter intensjonen om å gjenopprette et robust marint økosystem, men mener at null-fiske områder vil kunne ha uønskede effekter da hvor vi ikke fisker fisk som det er lite av, men reke og kreps som det er gode og bærekraftige bestander av.

Vi imøteser derimot omfattende tiltak med etablering av støtteordninger for at fiskerinæringen kan omstille seg hvis det blir innført strenge restriksjoner som effektivt vil være et nærings-forbud. En mulig omstilling for fiskerinæringen kan være å iverksette nye tiltak knyttet til en rehabilitering av Oslofjorden, blant annet med å anlegge lokale marine nyttehager langs kysten. Dette er virkemidler som vil bidra til å gjenopprette og etablere permanente habitat for både kysttorsk, hummer og skalldyr. Samtidig vil en slik ordning bidra til at sysselsettingen i marin næring i større grad kan bidra til at virksomheter ikke trues av nedleggelse. Marine nyttehager representerer strakstiltak som kan iverksettes med forholdsvis enkle midler.

Samtidig vil de foreslåtte tiltakene ha betydelige konsekvenser for den småskala fiskerinæring vi her lokalt representer og tilknyttede virksomheter i og rundt Oslofjordområdet som leverer varer og tjenester til oss. Et fullstendig fiskeriforbud i store deler av fjorden vil kunne ramme oss yrkesfiskere hardt, spesielt de av oss som er unge og som har lån på båt og kvote, og som dermed allerede opererer med lav inntjening og begrensede omstillingsmuligheter da hvor banken skal ha pengene sine her måned. Flere næringer knyttet til fiskerinæringen – som båtservice, lokal foredling, salg og turisme – vil også kunne oppleve de negative ringvirkningene som slike null-fiske områder vil kunne by på.

Vi er bekymret for at et omfattende forbud som nå er foreslått, dersom det iverksettes uten at det er laget regionale omstillingspakker, kan føre til store økonomiske tap, svekket næringsgrunnlag, tap av arbeidsplasser og økt usikkerhet i lokalsamfunnene. Dette da hvor fiskerinæringen her i Oslofjorden fortsatt er bærebjelken i en rekke lokale kyst-samfunn.

Fritidsfiske er en viktig del av kystkulturen og friluftslivet for mange som bor i og rundt Oslofjorden har aktiviteten en stor verdi, både sosialt og helsemessig, og er særlig viktig for barn, unge, eldre og lavinntektsgrupper som søker lavterskel naturkontakt.

Et totalforbud mot fiske kan svekke tilgangen til naturen, opplevelsen av frihet og fjordens rolle som felleseie. Et totalforbud mot fiske kan videre drastisk redusere tilgangen til kortreist sjømat. En redusert tilgang til fersk sjømat, vil mest sannsynlig øke behovet for en mer krevende logistikk da hvor etterspørselen etter ferske reker ikke vil forsvinne, men da bli dekket av «fly-fraktende» reker ifra Nord-Norge istedenfor fra de smp lokale kyst-reketrålerne som i dag leverer kortresit og bærekraftig sjømat til sine lokale fiskemottak.. Det å frakte rekene «Norge rundt» vil verken være bra for lokal miljøet eller for klimaet.

Det er derfor avgjørende at myndighetene også ivaretar befolkningens behov for tilgang til fjorden – ikke bare gjennom fremtidige økologiske gevinster, men også underveis i prosessen.

Vi ber Regjeringen, departementene og ikke minst våre ærede folkevalgte ta følgende med seg i sitt videre arbeid hvis de går for en innføring av sine foreslåtte tiltak:

1. Gradvis innføring av tiltak, med tydelige overgangsperioder, slik at næringsaktører får tid og forutsigbarhet til å kunne omstille seg.

2. Utvikling av alternative næringsveier og verdiskaping for de berørte, med for eksempel målrettede regionale omstillingspakker som legger til rette for en frivillig omstilling for de som i dag jobber i fiskerinæringen, til å kunne starte opp med å jobbe med marine restaurerings tiltak. Eksempelvis ta opp spøkelsesteiner, anlegge marine nyttehager og annet arbeid som vil ha en positiv dokumenterbar effekt på situasjonen i Oslofjorden.

3. Dialog og medvirkning fra de berørte kommunene, næringsaktører og organisasjoner, for å sikre lokal forankring og eierskap til tiltakene.

4. Etablering av kompensasjonsordninger og støtteordninger, for å hjelpe de rammede fiskere og tilknyttede virksomheter. Slik at de ikke sitter igjen med fiskebåter som de ikke kan bruke, og gjeld de ikke kan betjene i den perioden de foreslåtte null-fiske tiltakene skal gjelde.

5. Årlig evaluering og revisjon av tiltakene basert på forskningsbasert oppfølging, for å sikre at forbudet faktisk gir ønsket effekt og justeres ved behov.

6. Bidra til etablering av Oslofjordens Kompetanse-senter for marint vern og restaurering, som skal bidra til å øke forståelsen av viktigheten av en god maritim forvaltning, bidra til forskning og utviklingen av nye marine næringer som kan være med å restaurere Oslofjorden. Øke muligheten for at læresteder, skoler og institusjoner skal kunne få en lokal forankring og forståelse for viktigheten av en god forvaltning og bevaring av Oslofjorden for kommende generasjoner. For å få mest mulig ut av skattebetalerne sine penger, vil det være viktig å tidlig i prosessen gå i dialog med fiskerinæringen og invitere dem med i etableringen av Oslofjordens Kompetansesenter for Marint Vern og Restaurering. Da hvor med dem på laget, kan man få mange gode synergieffekter av et slikt senter, med tanke på å bedrive faktabasert forskning og ikke minst være en inkubator for «blå og miljøvennelig» næringsutvikling her ute i Oslofjorden.

Vi støtter behovet for å redde Oslofjorden, men tiltakene må gjennomføres på en måte som er målrettede, sosialt og økonomisk bærekraftig. Ved å kombinere strenge verneregler med lokalt samarbeid og støttemekanismer, kan vi legge grunnlaget for en frisk og fin Oslofjord med et rikt biologisk mangfold.