Høring om forslag om endring i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram – vaksinasjon mot covid-19
Oslo universitetssykehus HF støtter i hovedsak forslaget og har merknader fra fagmiljøet innen smittevern:
Forskriften får tilføyd hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjuende ledd.
§ 1 ny andre setning skal lyde:
Forskriften gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby vaksinasjon mot covid-19 til inneliggende pasienter.
Vår vurdering er at generell vaksinasjon av inneliggende pasienter i mange tilfeller vil være lite hensiktsmessig fordi:
Det forutsetter et godt registreringssystem for å koordinere vaksinasjon i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette både for å unngå dobbelvaksinering og for å sikre fullvaksinering hvis det er nødvendig med flere vaksinedoser.
Vaksinasjon i spesialisthelsetjenesten vil måtte involvere et stort antall helsepersonell, dertil hørende opplæring og tilsvarende lite effektiv personalutnyttelse.
Aktuell sykdom kan være kontraindikasjon, f.eks. pågående infeksjon.
Vanskelig å overvåke bivirkninger under pågående sykdom, og fordi pasienter utskrives.
Vi foreslår derfor at et slikt tilbud bør begrenset til pasienter som har forventet sykehusopphold over en viss lengde, og som derfor ikke i løpet av relativt kort tid kan få vaksine i primærhelsetjenesten. I tillegg bør det vurderes om spesialisthelsetjenesten skal vaksinere pasienter som går til regelmessige polikliniske kontroller/behandlinger og som på det aktuelle tidspunktet har spesialisthelsetjenesten som sin hovedkontakt.
Oslo universitetssykehus HF støtter i hovedsak forslaget og har merknader fra fagmiljøet innen smittevern:
Forskriften får tilføyd hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjuende ledd.
§ 1 ny andre setning skal lyde:
Forskriften gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby vaksinasjon mot covid-19 til inneliggende pasienter.
Vår vurdering er at generell vaksinasjon av inneliggende pasienter i mange tilfeller vil være lite hensiktsmessig fordi:
Det forutsetter et godt registreringssystem for å koordinere vaksinasjon i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette både for å unngå dobbelvaksinering og for å sikre fullvaksinering hvis det er nødvendig med flere vaksinedoser.
Vaksinasjon i spesialisthelsetjenesten vil måtte involvere et stort antall helsepersonell, dertil hørende opplæring og tilsvarende lite effektiv personalutnyttelse.
Aktuell sykdom kan være kontraindikasjon, f.eks. pågående infeksjon.
Vanskelig å overvåke bivirkninger under pågående sykdom, og fordi pasienter utskrives.
Vi foreslår derfor at et slikt tilbud bør begrenset til pasienter som har forventet sykehusopphold over en viss lengde, og som derfor ikke i løpet av relativt kort tid kan få vaksine i primærhelsetjenesten. I tillegg bør det vurderes om spesialisthelsetjenesten skal vaksinere pasienter som går til regelmessige polikliniske kontroller/behandlinger og som på det aktuelle tidspunktet har spesialisthelsetjenesten som sin hovedkontakt.