Kirkens Nødhjelps høringsinnspill til NOU 2020:7 Verdier og ansvar
Kirkens Nødhjelp vil takke for muligheten til å delta i skriftlig høring og takker utvalget for en inkluderende og åpen prosess. Det vises til NOU 2020:7 Verdier og ansvar.
Utvalget kommer med en rekke anbefalinger som vil styrke Statens Pensjonsfond Utlands etiske arbeid på viktige områder. Kirkens Nødhjelp finner ingen anbefalinger vi vil advare mot.
Utvalget foreslår å tydeliggjøre korrupsjonskriteriet til å inkludere grov økonomisk kriminalitet. Det er positivt. Samtidig er vi bekymret over at kriteriet er for strengt og vil bli tolket for strengt og ikke vil fange opp all grov uetisk oppførsel knyttet økonomisk kriminalitet som skatteunndragelse, hvitvasking eller tilrettelegging for denne type adferd. Vi stiller oss bak Tax Justice Networks høringsuttalelse som foreslå at kriteriet bør lyde: «grov korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking eller skatteunndragelse, og tilrettelegging for dette».
Hva regnes som et pågående brudd på retningslinjene?
I vårt innspill til utvalget pekte vi på at et brudd i dag regnes som avsluttet dersom et selskap lover bedring og adferden endres. Det stilles ikke krav til at et selskap må betale oppreising og avslutte saken med berørte parter. Utvalget anbefaler at om selskapet gjennomfører avbøtende tiltak overfor dem som rammes eller tidligere har blitt rammet av selskapets adferd skal tillegges vekt ved vurdering av utelukkelse. Det er positivt. Kirkens Nødhjelp mener oppreising også bør være en forutsetning for å kunne inkludere et utelukket selskap i porteføljen.
Kirkens Nødhjelp ber regjeringen tydeliggjøre at det stilles krav om at et utelukket selskap har ryddet opp og/eller gitt erstatning til berørte parter før det påny kan inkluderes i SPUs portefølje.
Utvidelse av produktbasert utelukkelse for dødelige autonome våpen
Utvalget har gjort en viktig jobb for å fange opp den teknologiske utviklingen på våpen. Kirkens Nødhjelp er i likhet med utvalget bekymret for konsekvensene utviklingen av dødelig autonome våpen kan få for fred og sikkerhet. Vi støtter at selskap som produserer eller utvikler slike våpen utelukkes fra SPU.
Etisk forhåndsfiltrering av porteføljen
Ethvert adferdsbasert uttrekk som følge av brudd på de etiske retningslinjene bidrar til å gjøre fondet mer etisk. Samtidig betyr det også at NBIM først har valgt å investere i det aktuelle selskapet og deretter ikke fikk nødvendige resultater av sitt aktive eierskap, samt at selskapet fortsetter med adferden. Kirkens Nødhjelp mener Norges Bank og NBIM bør ha et system som hindrer at det investeres i selskap med høy risiko for normbrudd i utgangspunktet. Denne type selskap bør være gjenstand for en forhåndsvurdering og filtrering.
Forhåndsfiltrering som tema diskuteres av utvalget, men virker å være på siden av utvalgets mandat. Dette er en oppgave som bør ligge hos NBIM, ikke Etikkrådet. Slik filtrering kan kobles til eksisterende systemer som aktsomhetsvurderinger og UNGP, eller som Amnesty International foreslår, å utvikle en egen indeks som også ivaretar fondets etiske forpliktelser.
Kirkens Nødhjelp ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre en risikobasert etisk forhåndsfiltrering av selskap for å unngå å investere i selskap med verst adferd.
Invester i samfunnsnyttige selskap
I Kirkens Nødhjelps innspill til utvalget la vi vekt på at fondet burde investere mer i de beste selskapene ut fra hva som gir størst resultater i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Det vises her til fondets mandat §1.3, 3 pkt. og definisjonen på hva som anses som god avkastning.
Det viktigste i en slik sammenheng er å ikke investere i selskap som skader miljø- og samfunn og som har en positiv avkastning. Det finnes det allerede et system for i fondet. Kirkens Nødhjelp mener fondet i tillegg må investere mer i lønnsomme selskap som anses å bidra positivt i miljø- og samfunnsmessig forstand . Det gjøres per i dag ikke en vurdering av om et selskap er bærekraftig i miljømessig eller samfunnsmessig forstand eller om investeringsstrategien til porteføljen til SPU i sin helhet bidrar til en bærekraftig utvikling og gir god avkastning som beskrevet over.
SPU har et generasjons- og et «evighetsperspektiv» på sine investeringer. I henhold til Graver-utvalget gir det en plikt til å ivareta de økonomiske verdiene for framtidige generasjoner. Samtidig skal ikke fondet investere i selskap som undergraver allmenne etiske verdier. Dagens praksis med å utelukke selskap samtidig som man gjennom aktivt eierskap og forventingsdokumenter arbeider for «god avkastning» svarer ikke på utfordringer som er systemiske i sin natur. Det reiser spørsmål om fondet bør investeres i bransjer som tydelig ikke bidrar til bærekraftig utvikling og om fondet bør investere mer i selskap som bidrar til dette. Klimarisiko bør i større grad tas med i en denne vurderingen, særlig i lys av fondets langsiktighet. I Parisavtalens artikkel 2 c står det at partene skal: “ Making finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development.” Dette bør få konsekvenser for hvilke selskap fondet investeres i slik at SPU investeres i tråd med Parisavtalen.
Dette er et område som utvalget i mindre grad har kunnet gå inn i, men som etter vårt skjønn vil bli stadig viktigere. Det er et argument for å vurdere det etiske arbeidet i fondet også med utgangspunkt i den aktive forvaltningen og NBIM. Et naturlig sted å begynne er oppfølging av Parisavtalen.
Kirkens Nødhjelp ber Regjeringen sette i gang et arbeid for å klargjøre hvordan mandatets §1.3, punkt 3 skal tolkes og vurdere endringer i forvaltningen for å følge opp Parisavtalen.
Vi ser fram til fortsatt god dialog og til forslag om nye etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland.
Kirkens Nødhjelp vil takke for muligheten til å delta i skriftlig høring og takker utvalget for en inkluderende og åpen prosess. Det vises til NOU 2020:7 Verdier og ansvar.
Utvalget kommer med en rekke anbefalinger som vil styrke Statens Pensjonsfond Utlands etiske arbeid på viktige områder. Kirkens Nødhjelp finner ingen anbefalinger vi vil advare mot.
Utvalget foreslår å tydeliggjøre korrupsjonskriteriet til å inkludere grov økonomisk kriminalitet. Det er positivt. Samtidig er vi bekymret over at kriteriet er for strengt og vil bli tolket for strengt og ikke vil fange opp all grov uetisk oppførsel knyttet økonomisk kriminalitet som skatteunndragelse, hvitvasking eller tilrettelegging for denne type adferd. Vi stiller oss bak Tax Justice Networks høringsuttalelse som foreslå at kriteriet bør lyde: «grov korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking eller skatteunndragelse, og tilrettelegging for dette».
Hva regnes som et pågående brudd på retningslinjene?
I vårt innspill til utvalget pekte vi på at et brudd i dag regnes som avsluttet dersom et selskap lover bedring og adferden endres. Det stilles ikke krav til at et selskap må betale oppreising og avslutte saken med berørte parter. Utvalget anbefaler at om selskapet gjennomfører avbøtende tiltak overfor dem som rammes eller tidligere har blitt rammet av selskapets adferd skal tillegges vekt ved vurdering av utelukkelse. Det er positivt. Kirkens Nødhjelp mener oppreising også bør være en forutsetning for å kunne inkludere et utelukket selskap i porteføljen.
Kirkens Nødhjelp ber regjeringen tydeliggjøre at det stilles krav om at et utelukket selskap har ryddet opp og/eller gitt erstatning til berørte parter før det påny kan inkluderes i SPUs portefølje.
Utvidelse av produktbasert utelukkelse for dødelige autonome våpen
Utvalget har gjort en viktig jobb for å fange opp den teknologiske utviklingen på våpen. Kirkens Nødhjelp er i likhet med utvalget bekymret for konsekvensene utviklingen av dødelig autonome våpen kan få for fred og sikkerhet. Vi støtter at selskap som produserer eller utvikler slike våpen utelukkes fra SPU.
Etisk forhåndsfiltrering av porteføljen
Ethvert adferdsbasert uttrekk som følge av brudd på de etiske retningslinjene bidrar til å gjøre fondet mer etisk. Samtidig betyr det også at NBIM først har valgt å investere i det aktuelle selskapet og deretter ikke fikk nødvendige resultater av sitt aktive eierskap, samt at selskapet fortsetter med adferden. Kirkens Nødhjelp mener Norges Bank og NBIM bør ha et system som hindrer at det investeres i selskap med høy risiko for normbrudd i utgangspunktet. Denne type selskap bør være gjenstand for en forhåndsvurdering og filtrering.
Forhåndsfiltrering som tema diskuteres av utvalget, men virker å være på siden av utvalgets mandat. Dette er en oppgave som bør ligge hos NBIM, ikke Etikkrådet. Slik filtrering kan kobles til eksisterende systemer som aktsomhetsvurderinger og UNGP, eller som Amnesty International foreslår, å utvikle en egen indeks som også ivaretar fondets etiske forpliktelser.
Kirkens Nødhjelp ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre en risikobasert etisk forhåndsfiltrering av selskap for å unngå å investere i selskap med verst adferd.
Invester i samfunnsnyttige selskap
I Kirkens Nødhjelps innspill til utvalget la vi vekt på at fondet burde investere mer i de beste selskapene ut fra hva som gir størst resultater i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. Det vises her til fondets mandat §1.3, 3 pkt. og definisjonen på hva som anses som god avkastning.
Det viktigste i en slik sammenheng er å ikke investere i selskap som skader miljø- og samfunn og som har en positiv avkastning. Det finnes det allerede et system for i fondet. Kirkens Nødhjelp mener fondet i tillegg må investere mer i lønnsomme selskap som anses å bidra positivt i miljø- og samfunnsmessig forstand . Det gjøres per i dag ikke en vurdering av om et selskap er bærekraftig i miljømessig eller samfunnsmessig forstand eller om investeringsstrategien til porteføljen til SPU i sin helhet bidrar til en bærekraftig utvikling og gir god avkastning som beskrevet over.
SPU har et generasjons- og et «evighetsperspektiv» på sine investeringer. I henhold til Graver-utvalget gir det en plikt til å ivareta de økonomiske verdiene for framtidige generasjoner. Samtidig skal ikke fondet investere i selskap som undergraver allmenne etiske verdier. Dagens praksis med å utelukke selskap samtidig som man gjennom aktivt eierskap og forventingsdokumenter arbeider for «god avkastning» svarer ikke på utfordringer som er systemiske i sin natur. Det reiser spørsmål om fondet bør investeres i bransjer som tydelig ikke bidrar til bærekraftig utvikling og om fondet bør investere mer i selskap som bidrar til dette. Klimarisiko bør i større grad tas med i en denne vurderingen, særlig i lys av fondets langsiktighet. I Parisavtalens artikkel 2 c står det at partene skal: “ Making finance flows consistent with a pathway towards low greenhouse gas emissions and climate-resilient development.” Dette bør få konsekvenser for hvilke selskap fondet investeres i slik at SPU investeres i tråd med Parisavtalen.
Dette er et område som utvalget i mindre grad har kunnet gå inn i, men som etter vårt skjønn vil bli stadig viktigere. Det er et argument for å vurdere det etiske arbeidet i fondet også med utgangspunkt i den aktive forvaltningen og NBIM. Et naturlig sted å begynne er oppfølging av Parisavtalen.
Kirkens Nødhjelp ber Regjeringen sette i gang et arbeid for å klargjøre hvordan mandatets §1.3, punkt 3 skal tolkes og vurdere endringer i forvaltningen for å følge opp Parisavtalen.
Vi ser fram til fortsatt god dialog og til forslag om nye etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland.
Med vennlig hilsen
Lisa Sivertsen
Avdelingsleder, politikk og samfunn, Kirkens Nødhjelp
Lisa Sivertsen
Avdelingsleder, politikk og samfunn, Kirkens Nødhjelp