Latin-Amerikagruppene i Norges høringsinnspill til NOU 2020:7 Verdier og ansvar
Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til Etikkutvalgets utredning av de etisk motiverte retningslinjene for Statens pensjonsfond. Vårt høringsinnspill peker på viktigheten av fondsforvalters informasjonstilgang og etterlyser fortsatt bedre mekanismer for informasjonsinnhenting. Vi reagerer også på utvalgets forslag om å fjerne konkret henvisning til urfolks rettigheter i atferdskriteriene, og mener de bør bestå.
Ansvarlig forvaltning og åpenhet
At det trekkes frem som ekstra graverende med manglende informasjon fra selskaper når det skyldes selskapets fraværende vilje ser LAG på som positivt. Muligheten for sanksjoner er også viktig. I rapporten skrives det at: “Utvalget mener imidlertid at en mer rendyrket risikobasert tilnærming som det er vist til her, bør avgrenses til særskilte tilfeller og være basert på autorative kilder (7:245).” Utvalget har ikke kommet med forslag til endringer i retningslinjene for å håndtere spørsmålet om mangelfull informasjonstilgang generelt, men heller fortsette å basere seg på skjønn.
I LAGs høringsinnspill til Etikkutvalgets mandat (oktober, 2019), kom vi med eksempler fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil hvor SPU har investeringer i selskaper som beviselig har bidratt til miljøødeleggelser, menneskerettighetsbrudd og konflikt. Ut fra disse eksemplene er det tydelig at det ikke er nok å basere seg på skjønn. LAG mener retningslinjene bør inkludere mekanismer som sørger for at Etikkrådet løpende rapporterer om hvilke markeder de mener ikke åpner for tilstrekkelig informasjon om menneskerettighetssituasjoner, og holde disse utenfor investeringsporteføljen, jamfør utvalgets mandat IV.
Utvalget skriver i sin rapport at det er lite tilgjengelig informasjon om hvordan og hvilke vurderinger som gjøres når Norges Bank godkjenner nye markeder (7:240). LAG ser det som essensielt at disse vurderingene tydelig fremkommer, for å kunne analysere om Norges Bank bedriver ansvarlig forvaltning og om det er nødvendig med endringer i hvordan SPU godkjenner markeder og selskaper. Eksemplene fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil tydeliggjør viktigheten av forbedring på dette punktet, og et konkret forslag fra LAG er å innføre forhåndsfiltrering av selskaper for å unngå å investere i brudd på rettigheter for mennesker og miljø.
I LAGs høringsinnspill til Etikkutvalgets mandat (oktober, 2019), kom vi med eksempler fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil hvor SPU har investeringer i selskaper som beviselig har bidratt til miljøødeleggelser, menneskerettighetsbrudd og konflikt. Ut fra disse eksemplene er det tydelig at det ikke er nok å basere seg på skjønn. LAG mener retningslinjene bør inkludere mekanismer som sørger for at Etikkrådet løpende rapporterer om hvilke markeder de mener ikke åpner for tilstrekkelig informasjon om menneskerettighetssituasjoner, og holde disse utenfor investeringsporteføljen, jamfør utvalgets mandat IV.
Utvalget skriver i sin rapport at det er lite tilgjengelig informasjon om hvordan og hvilke vurderinger som gjøres når Norges Bank godkjenner nye markeder (7:240). LAG ser det som essensielt at disse vurderingene tydelig fremkommer, for å kunne analysere om Norges Bank bedriver ansvarlig forvaltning og om det er nødvendig med endringer i hvordan SPU godkjenner markeder og selskaper. Eksemplene fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil tydeliggjør viktigheten av forbedring på dette punktet, og et konkret forslag fra LAG er å innføre forhåndsfiltrering av selskaper for å unngå å investere i brudd på rettigheter for mennesker og miljø.
Konkret henvisning til urfolks rettigheter i atferdskriteriene bør bestå
LAG ser det som positivt at utvalget fremhever et spesielt behov for aktsomhet rundt urfolks rettigheter. LAG mener retningslinjene bør gå lenger, og følge anbefalingen fra Sametinget (7:179) om å etablere et eget atferdskriterium om urfolks rettigheter. Som utvalget selv nevner, erfarer også LAG at urfolk og andre tradisjonelle folk er spesielt utsatt for negative konsekvenser av store byggeprosjekter og utvinningsindustri, også gjennom norske investeringer i SPU.
Da utvalget har valgt å se bort ifra Sametingets anbefaling, stiller vi oss undrende til hvorfor utvalget foreslår å stryke henvisningen til urfolks rettigheter som eksempel i menneskerettighetskriteriet. Utvalget selv begrunner dette med at rammeverket til de etiske retningslinjene skal omfatte og «… tydeliggjøre (…) alle typer grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene (…)» (7:5). Det pekes også på at eksemplene i bestemmelsen er unødvendige og «at de kan skape uklarhet» (7:178). Dette er uheldig i en historisk kontekst der urfolk og urfolks rettigheter har blitt og fortsatt blir marginalisert. Internasjonal lov og konvensjonsbestemmelser er viktige verktøy for å kjempe for rettigheter og mot diskriminering. I tillegg til de universelle menneskerettighetene som sikrer individets rettigheter, er Urfolkserklæringen og ILO 169 viktige for å ivareta urfolks kollektive rettigheter som selvbestemmelse.
Da utvalget har valgt å se bort ifra Sametingets anbefaling, stiller vi oss undrende til hvorfor utvalget foreslår å stryke henvisningen til urfolks rettigheter som eksempel i menneskerettighetskriteriet. Utvalget selv begrunner dette med at rammeverket til de etiske retningslinjene skal omfatte og «… tydeliggjøre (…) alle typer grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene (…)» (7:5). Det pekes også på at eksemplene i bestemmelsen er unødvendige og «at de kan skape uklarhet» (7:178). Dette er uheldig i en historisk kontekst der urfolk og urfolks rettigheter har blitt og fortsatt blir marginalisert. Internasjonal lov og konvensjonsbestemmelser er viktige verktøy for å kjempe for rettigheter og mot diskriminering. I tillegg til de universelle menneskerettighetene som sikrer individets rettigheter, er Urfolkserklæringen og ILO 169 viktige for å ivareta urfolks kollektive rettigheter som selvbestemmelse.