Natur og Ungdom

Natur og Ungdom er Norges største miljøorganisasjon for ungdom, med over 9000 medlemmer i alle landets fylker, i alderen 13 til 25 år. Vi arbeider for et samfunn som utnytter ressursene til felles beste, i dag og på lang sikt, med et minst mulig uttak av begrensede ressurser.

FNs naturpanel har slått fast at verden er i en global naturkrise, hvor menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter. Av hensyn til naturen, og vi som er avhengige av den, må verdens ledende bedrifter og investorer vri investeringer vekk fra naturødeleggelse og forurensende aktivitet så raskt som mulig. På grunn av alvoret i klimakrisa har retningslinjene både et miljøkriterie, klimakriterie og et kullkritere. I lys av ny forskning og normutvikling i samfunnet mener Natur og Ungdom at alvorlig skade av naturmangfold må inn som et kriterium for observasjon og utelukkelse fra SPU.

Klimaendringene krever en vridning fra fossile til fornybare investeringer. Vi vet fra FNs klimapanel at “business as usual” vil ta verden til katastrofale klimaendringer. Derfor er det ikke nok å stole blindt på markedskreftene. Store investorer må skifte kurs. Som verdens største offentlige pensjonsfond eid av et demokrati er det naturlig at Norge går foran.

Natur og Ungdom krever at hele porteføljen til SPU gjennomgås, for å teste om selskapene er i tråd med 1,5-gradersmålet Norge har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen. Vi krever også at Parisavtalen inngår som en del av aktsomhetsvurderingene NBIM foretar i forkant av investeringer.

Natur og Ungdom mener eksklusjon er et viktig verktøy for å håndheve retningslinjene, men eierskapsutøvelse er også en effektiv måte å påvirke selskapene vi er investert i. Vi håper NBIM tar rollen som eier i en klima- og naturkrise alvorlig, og stiller strenge krav til utfasing av bruk og produksjon av fossil energi, og ødeleggelse eller forurensning av natur. Det burde være nulltoleranse for selskaper som driver eller støtter påvirkningsarbeid mot klima- og miljøtiltak. Vi mener at selskaper med unødvendig høye utslipp eller som er involvert i lobbyvirksomhet mot klima- og miljøtiltak bør ekskluderes fra SPU.

I motsetning til anbefalingene fra Etikkrådet, og prosessen rundt dem, er det vanskelig for sivilsamfunnet å delta og ettergå eierskapsutøvelsen til NBIM. Dersom brorparten av den etiske jobben skal gjøres av NBIM, må sivilsamfunnet får bedre innsyn i hvordan NBIM forsøker å påvirke selskapene i en mer etisk retning.

Som et ledd i satsningen på aktivt eierskap bør loven tillate at etisk begrunnede risikobaserte nedsalg fraviker fra referanseindeksen. Risikobaserte nedsalg er særlig viktig når utvalget ikke går inn for en forhåndsfiltrering av selskaper med høy etisk risiko, slik menneskerettighetsorganisasjoner har tatt til orde for i prosessen. Det er uholdbart at SPU er investert i grovt uetiske selskaper fordi referanseindeksen pålegger det. Særlig når man kunne sannsynliggjort et brudd på forhånd. Risikobasert nedsalg er en delvis løsning på det problemet. Det er imidlertid bare små selskaper som i praksis kan trekkes på denne måten, fordi uttrekk av de større selskapene ville medført at en oversteg grensen SPU kan avvike fra referanseindeksen.

SPU må ha økt åpenhet og vektlegge etiske hensyn SPUs investeringer er av interesse for sivilsamfunnet. Når NBIM ekskluderer et selskap fra SPU følger ofte store deler av det ansvarlige finansmarkedet etter. Dessverre offentliggjør ikke NBIM navn eller begrunnelse på selskapene som de selger seg ut av etter ansvarlig eierskapsvurderinger. NBIM sitter på mye informasjon om andre selskapenes manglende bærekraft som ikke deles med offentligheten. Vi mener at NBIM må publiserer motivasjonen for risikobaserte nedsalg som er gjort.

Etikkrådet spiller i dag en nødvendig rolle i å håndheve de etiske retningslinjene. Anbefalingene fra Etikkrådet skaper overskrifter over hele verden, og påvirker finansmiljøet i positiv retning. Selv om Etikkrådet produserer svært grundig dokumentasjon, og har bedre innsikt i den etiske situasjonen i selskapet som undersøkes, er ikke NBIM forpliktet til å følge tilrådningene. I tillegg har Etikkrådet knapt vokst de siste årene, til tross for at SPU har mangedoblet seg. Natur og Ungdom mener Etikkrådet styrker etikken både i SPU og i det øvrige finansmiljøet, og bør gis ressurser til å følge opp flere selskaper enn i dag. I tillegg bør Etikkrådet gis mandat til å foreta beslutning om utelukkelse og observasjon, ikke bare en anbefaling om det.

Verden står overfor både en klimakrise og en naturmangfoldkrise. Begge henger tett sammen, og man kan ikke forsøke å løse en uten å måtte ta hensyn til konsekvensene for den andre. Vi får stadig vekk nye og skremmende rapporter om naturens tilstand. Blant funnene kommer det fram at 1 millioner av verdens 8 millioner arter er truet (IPBES 2019).

Natur og Ungdom ser behovet for ny oljefondspolitikk som sakker ned klimautfordringene og naturtapet – snarere enn å akselerere den. Vi mener at forslaget fra utvalget ikke svarer tilstrekkelig på de etiske problemstillinger vi har med dagens struktur. Vi håper Stortinget viser handlekraft.

Sandra Butoyi, s entralstyremedlem i Natur og Ungdom

Andreas Randøy, 2. Nestleder i Natur og Ungdom