Det vises til departementets høringsbrev 18. september 2020 med høringsfrist 9. oktober 2020.
Departementet sier i høringsbrevet at det i dag må innfortolkes en begrensning i NIS-loven slik at det ikke er adgang til å innkvartere passasjerer om bord uten at disse fraktes mellom norske havner. Den foreslåtte endringen i forskriften opplyses derfor kun å være ment som en tydeliggjøring av fartsområdebegrensningen i NIS-loven § 4, som i dag gjelder for passasjerskip registrert i NIS.
Vi er enig i at «NIS-registeret ble opprettet i 1987 for å tilby norske rederier et konkurransedyktig alternativ til registrering av skip i åpne internasjonale register.» Og det er på det rene at det er svært uvanlig at et passasjerskip fraviker sitt ordinære operasjonsmønster og benyttes til innkvartering i havn for en kortere periode. Men vi mener man ikke, slik departementet gjør, kan innfortolke en generell begrensning mot all næringsvirksomhet i, eller i tilknytning til, norsk havn gjennom lovens begrensning om "å føre last eller passasjerer mellom norske havner". Etter vår oppfatning innebærer departementets forståelse en innskrenkende tolkning som ikke uten videre lar seg forene med de generelle hensynene bak opprettelsen av NIS-loven.
Når det gjelder utformingen av forslaget til ny § 4 i forskriften for passasjerskip i NIS, så innebærer ordlyden, etter vår oppfatning, at skipet i realiteten vil være forhindret fra å drive enhver næringsvirksomhet i eller i tilknytning til norsk havn. Vi mener det er uheldig at forskriften på denne måten får en utforming som går langt utover det som er intensjonen med bestemmelsen. Uttrykket «næringsvirksomhet» innebærer for eksempel at:
1) Det vil ikke vil være adgang til å foreta salg av varer og tjenester (om bord på skipet eller mens passasjerene er i land, på for eksempel sightseeing) til de passasjerene som er om bord på skip som lovlig opererer mellom norske havner i henhold til forskriften §§ 2 og 7 - selv om dette altså ikke har vært intensjonen. I denne sammenheng vises også til den generelle formuleringen i overskriften «Forbud mot virksomhet i land».
2) Det vil ikke være anledning til å benytte skipet som sådan til annen næringsaktivitet i eller i tilknytning til norsk havn. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om aktiviteter i tilknytning til skip som ligger i varmt opplag i norsk havn vil være omfattet av den foreslåtte ordlyden.
Det er for oss også uklart hva som vil være rekkevidden av «i tilknytning til havn». Dekker dette også aktiviteter om bord på skipet når skipet ikke ligger i havn?
For å unngå fremtidig tolkningsmessig tvil om hva som omfattes av det foreslåtte forbudet i § 4, vil vi anbefale at bestemmelsen isteden utformes slik at det uttrykkelig for eksempel sies at «det ikke er adgang til å ha passasjerer innkvartert på skipet utelukkende mens skipet ligger i havn».
Departementet sier i høringsbrevet at det i dag må innfortolkes en begrensning i NIS-loven slik at det ikke er adgang til å innkvartere passasjerer om bord uten at disse fraktes mellom norske havner. Den foreslåtte endringen i forskriften opplyses derfor kun å være ment som en tydeliggjøring av fartsområdebegrensningen i NIS-loven § 4, som i dag gjelder for passasjerskip registrert i NIS.
Vi er enig i at «NIS-registeret ble opprettet i 1987 for å tilby norske rederier et konkurransedyktig alternativ til registrering av skip i åpne internasjonale register.» Og det er på det rene at det er svært uvanlig at et passasjerskip fraviker sitt ordinære operasjonsmønster og benyttes til innkvartering i havn for en kortere periode. Men vi mener man ikke, slik departementet gjør, kan innfortolke en generell begrensning mot all næringsvirksomhet i, eller i tilknytning til, norsk havn gjennom lovens begrensning om "å føre last eller passasjerer mellom norske havner". Etter vår oppfatning innebærer departementets forståelse en innskrenkende tolkning som ikke uten videre lar seg forene med de generelle hensynene bak opprettelsen av NIS-loven.
Når det gjelder utformingen av forslaget til ny § 4 i forskriften for passasjerskip i NIS, så innebærer ordlyden, etter vår oppfatning, at skipet i realiteten vil være forhindret fra å drive enhver næringsvirksomhet i eller i tilknytning til norsk havn. Vi mener det er uheldig at forskriften på denne måten får en utforming som går langt utover det som er intensjonen med bestemmelsen. Uttrykket «næringsvirksomhet» innebærer for eksempel at:
1) Det vil ikke vil være adgang til å foreta salg av varer og tjenester (om bord på skipet eller mens passasjerene er i land, på for eksempel sightseeing) til de passasjerene som er om bord på skip som lovlig opererer mellom norske havner i henhold til forskriften §§ 2 og 7 - selv om dette altså ikke har vært intensjonen. I denne sammenheng vises også til den generelle formuleringen i overskriften «Forbud mot virksomhet i land».
2) Det vil ikke være anledning til å benytte skipet som sådan til annen næringsaktivitet i eller i tilknytning til norsk havn. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om aktiviteter i tilknytning til skip som ligger i varmt opplag i norsk havn vil være omfattet av den foreslåtte ordlyden.
Det er for oss også uklart hva som vil være rekkevidden av «i tilknytning til havn». Dekker dette også aktiviteter om bord på skipet når skipet ikke ligger i havn?
For å unngå fremtidig tolkningsmessig tvil om hva som omfattes av det foreslåtte forbudet i § 4, vil vi anbefale at bestemmelsen isteden utformes slik at det uttrykkelig for eksempel sies at «det ikke er adgang til å ha passasjerer innkvartert på skipet utelukkende mens skipet ligger i havn».