Etableringen av de kommunale boligstiftelsene skjedde som regel i et samarbeid mellom kommunen, boligstiftelsen, et lokalt boligbyggelag og med finansiering gjennom Husbanken som en del av den sosiale boligbyggingen i kommunen.
Hamar kommune er positiv til at det i stiftelsesloven tas inn en bestemmelse om mulighet for oppløsning av kommunale boligstiftelser. Som departementet skriver i høringsnotatet er den faktiske situasjon at « den typiske kommunale boligstiftelsen har som formål å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie til persongrupper som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ». Og videre at « de har ofte et formål som langt på vei harmonerer med den forpliktelsen kommunen etter sosialtjenesteloven § 15 har til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ». Disse stiftelsene er i realiteten en del av kommunens lovpålagte plikt til å kunne stille til rådighet boliger for vanskeligstilte grupper og kommunene bør kunne stå fritt til å organisere eierskapet og forvaltningen av disse. Det vil i så fall medføre en vesentlig forenkling av forvaltningen av denne type boliger. En vurderer at det også vil medføre en bedre forvaltning av boligene.
Hamar kommune finner så grunn til å påpeke at i en del tilfeller ble det lokale boligbyggelaget trukket inn ikke bare som samarbeidspartner, men også som medstifter av boligstiftelsen. Slike boligstiftelser stiftet av kommunen og boligbyggelag er reelt sett tilsvarende rene kommunale boligstiftelser og bør behandles som disse. Her i Hamar-området ble stiftelsen Morenevegen utleieboliger opprettet i 1988 med daværende Vang kommune (nå del av Hamar) som stifter sammen med Hamar og Omegn Boligbyggelag. Formålet var å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie uten eget økonomisk formål. Boligene i denne boligstiftelsen er en del av kommunens tilbud til vanskeligstilte innbyggere. Det er kommunen som tildeler boligene. Dette er reelt sett en boligstiftelse som er lik en rent kommunalt stiftet boligstiftelse. Hamar kommune mener at også slike boligstiftelser bør omfattes av lovendringen og ber om at departementet tar det med i den videre behandling av lovforslaget.
Det kommunale boligtilbudet til vanskeligstilte grupper er organisert på forskjellig måte i mange kommuner. Kommunen kan være ordinær eier av utleieboligen, kommunen kan ha eksklusiv disposisjonsrett over boligen slik som i helt/delvis kommunale boligstiftelser og i en del tilfeller har kommunen kjøpt seg inn som andelseier i borettslag. I alle tilfellene er det kommunene som tildeler boligene etter nærmere kriterier. Reelt sett tjener alle disse boligene samme formål, men den formelle eierrådigheten for kommunen er forskjellig. I de tilfellene kommunen eier alle andelene i et borettslag burde kommunen også ha en rett til å organisere eiendomsmassen slik den finner det best, herunder å oppløse borettslaget uten at dette krever samtykke fra boligbyggelaget slik at boligene blir organisert som vanlige kommunale utleieboliger. Hamar kommune er klar over at denne problemstillingen ligger noe på siden av den problemstillingen som tas opp i høringsnotatet knyttet til boligstiftelser, men finner det naturlig å ta det opp da rent kommunale borettslag har klare likhetstrekk med kommunale boligstiftelser.
Hamar kommune er positiv til at det i stiftelsesloven tas inn en bestemmelse om mulighet for oppløsning av kommunale boligstiftelser. Som departementet skriver i høringsnotatet er den faktiske situasjon at « den typiske kommunale boligstiftelsen har som formål å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie til persongrupper som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ». Og videre at « de har ofte et formål som langt på vei harmonerer med den forpliktelsen kommunen etter sosialtjenesteloven § 15 har til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ». Disse stiftelsene er i realiteten en del av kommunens lovpålagte plikt til å kunne stille til rådighet boliger for vanskeligstilte grupper og kommunene bør kunne stå fritt til å organisere eierskapet og forvaltningen av disse. Det vil i så fall medføre en vesentlig forenkling av forvaltningen av denne type boliger. En vurderer at det også vil medføre en bedre forvaltning av boligene.
Hamar kommune finner så grunn til å påpeke at i en del tilfeller ble det lokale boligbyggelaget trukket inn ikke bare som samarbeidspartner, men også som medstifter av boligstiftelsen. Slike boligstiftelser stiftet av kommunen og boligbyggelag er reelt sett tilsvarende rene kommunale boligstiftelser og bør behandles som disse. Her i Hamar-området ble stiftelsen Morenevegen utleieboliger opprettet i 1988 med daværende Vang kommune (nå del av Hamar) som stifter sammen med Hamar og Omegn Boligbyggelag. Formålet var å skaffe boliger for tidsbegrenset utleie uten eget økonomisk formål. Boligene i denne boligstiftelsen er en del av kommunens tilbud til vanskeligstilte innbyggere. Det er kommunen som tildeler boligene. Dette er reelt sett en boligstiftelse som er lik en rent kommunalt stiftet boligstiftelse. Hamar kommune mener at også slike boligstiftelser bør omfattes av lovendringen og ber om at departementet tar det med i den videre behandling av lovforslaget.
Det kommunale boligtilbudet til vanskeligstilte grupper er organisert på forskjellig måte i mange kommuner. Kommunen kan være ordinær eier av utleieboligen, kommunen kan ha eksklusiv disposisjonsrett over boligen slik som i helt/delvis kommunale boligstiftelser og i en del tilfeller har kommunen kjøpt seg inn som andelseier i borettslag. I alle tilfellene er det kommunene som tildeler boligene etter nærmere kriterier. Reelt sett tjener alle disse boligene samme formål, men den formelle eierrådigheten for kommunen er forskjellig. I de tilfellene kommunen eier alle andelene i et borettslag burde kommunen også ha en rett til å organisere eiendomsmassen slik den finner det best, herunder å oppløse borettslaget uten at dette krever samtykke fra boligbyggelaget slik at boligene blir organisert som vanlige kommunale utleieboliger. Hamar kommune er klar over at denne problemstillingen ligger noe på siden av den problemstillingen som tas opp i høringsnotatet knyttet til boligstiftelser, men finner det naturlig å ta det opp da rent kommunale borettslag har klare likhetstrekk med kommunale boligstiftelser.