Dato: 30.09.2020 MIDT-AGDER FRILUFTSRÅD Kristiansand 23.09.2020 Forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen - forslag til høringsuttalelse fra Midt-Agder Friluftsråd Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt forslag til reviderte statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen på høring. Departementet har satt høringsfristen til 01.10.2020. Departementet har åpnet for at alle som ønsker det kan uttale seg til forslaget. Om Midt-Agder Friluftsråd og våre rammer for høringsuttalelsen Styret i Midt-Agder Friluftsråd har valgt å gi en egen uttalelse til departementets forslag. Uttalelsen ble vedtatt i styremøte 22.09.2020. Midt-Agder Friluftsråd (MAF) er et interkommunalt samarbeidsorgan for friluftslivoppgaver mellom kommunene Kristiansand, Vennesla, Evje og Hornnes, Iveland, Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand kommuner i Agder. MAF skal i samarbeid med eierkommuner og andre aktører tilrettelegge for friluftsliv for alle. Forslaget til nye retningslinjer berører i utgangspunktet direkte to av våre eierkommuner; Kristiansand og Lillesand som begge har en attraktiv strandsone. Våre anlegg og eiendommer i strandsonen langs sjøen brukes imidlertid av befolkningen i alle våre eierkommuner. Vi mener derfor forslaget berører vår kjernevirksomhet. Vi vil understreke at styret i MAF i denne saken har valgt å gi høringsuttalelse som et interkommunalt samarbeidsorgan for friluftsliv. Det er derfor hensynet til allmenhetens friluftsinteresser som er vektlagt i vår uttalelse. Våre eierkommuner med arealer i strandsonen langs sjøen, vil avgi egne uttalelser. Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer er hjemlet i § 6-2 i plan- og bygningsloven (PBL). Statlige planretningslinjer skal legges til grunn ved: a) Statlig, regional og kommunal planlegging etter PBL. b) Enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter PBL eller annen lovgivning. Statlige planretningslinjer vedtas for områder eller interesser som har nasjonal verdi, og hvor det derfor er ønskelig med felles retningslinjer på tvers av fylker og kommuner. Strandsonen langs kysten har nasjonal verdi og det har i over 50 år vært et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbudet er i dagens PBL hjemlet i § 1-8. Formålet med de statlige planretningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Det har vært et mål med retningslinjene at de skal bidra til at utviklingen i strandsonen i hovedsak skjer gjennom planlegging. Retningslinjene skal bidra til å ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, og bidra til å unngå uheldig bygging langs sjøen. Det er imidlertid viktig å understreke at det er PBL med det generelle byggeforbudet som ligger fast. Hvorfor har vi et byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen? Motivet bak byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er at dette er et område som har spesiell verdi for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Strandsonen langs sjøen har nasjonal verdi. Det nasjonale byggeforbudet er ment å sikre at disse interessene og hensynene blir ivaretatt, og at det unngås uheldig bygging lang sjøen. Dette har det vært bred politisk enighet om siden vi fikk det nasjonale byggeforbudet i 1965. Dette må være det overordnete utgangspunktet for utforming av retningslinjer som skal tydeliggjøre den nasjonale arealpolitikken i dette området. Forslag til nye statlige planretningslinjer Generelle kommentarer Forslaget viderefører en inndeling av den norske kystsonen langs sjøen i tre soner. Agder hører også i det nye forslaget til sone 2 – Andre områder der presset på arealene er stort . Vi har ingen merknader til at den norske strandsonen differensieres i tre soner, og vil ikke frarå at Agder fortsatt er plassert i sone 2. Vi mener imidlertid ikke det er grunnlag for en mer liberal praksis i såkalte «ukantområder» i sone 2. Det er nærmere begrunnet under. Statlige planretningslinjer for strandsonen langs sjøen ble fastsatt i 2011. Retningslinjene legger opp til at det skal gjøres en evaluering og mulig revisjon etter at de har virket en periode. Vi mener dette er en riktig tilnærming, men etterlyser en klargjøring av hvilke funn som er gjort i evalueringen som ble utført av NIBR og NMBU. Det burde i større grad ha framgått av høringsdokumentene hvilke endringer i retningslinjene som er begrunnet ut fra funn i evalueringen. Vi etterlyser også henvisning til flere andre utredninger og nasjonale føringer som bør ivaretas ved revisjon av de statlige planretningslinjene, bl.a.: FNs bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til å følge opp. Flere av målene er relevante som premiss for arbeidet med nye retningslinjer. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023. Her forventes det bl.a. at Fylkeskommunene og kommunene vurderer arealbruk i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og tar særlig hensyn til naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Riksrevisjonens undersøkelse av innsigelsespraksis i plansaker hvor Riksrevisjonen bl.a. anbefaler departementet å sikre bedre kunnskap om kommunenes dispensasjonspraksis. Det er i den sammenheng grunn til å minne om følgende uttalelse: « Statsråden er enig med Riksrevisjonen i at for mange dispensasjoner vil kunne svekke legitimiteten til planer som er vedtatt etter omfattende planprosesser, og bidra til å undergrave nasjonale og vesentlige regionale interesser.» Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv. Vi viser bl.a. til kap. 6.7 om friluftsliv i strandsonen. Her framgår det bl.a.: «I regioner og kommuner der strandsonen allerede er sterkt utbygd og har mangel på tilgjengelige arealer for allmennheten, er utfordringen å få til en gradvis forbedring av allmennhetens tilgang.» Videre heter det : «Tiltak og aktiviteter som ikke er avhengig av å ligge helt til sjøen, bør plasseres bak 100-metersbeltet/strandsonen. En restriktiv praksis med bygging i strandsonen bidrar til at arealene bak, fortsatt blir attraktive utbyggingsarealer for næring, boliger og fritidsbebyggelse.» Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2018-2019)) som bl.a. vektlegger planlegging og tilrettelegging for gange og annen fysisk aktivitet i nærmiljøene. Enkel tilgang til strandsonen vil være viktig i den sammenhengen. Statistisk Sentralbyrås årlige statistikk over bygging i strandsonen basert på KOSTRA-rapportering fra kommunene. Den viser at fortsatt innvilges totalt ca. 90 % av søknadene om dispensasjon i strandsonen, selv om det varierer mellom kommunene. Undersøkelse gjennomført av IPSOS for Norsk Friluftsliv som viser at 70 % de som svarte ikke ønsker økt utbygging i strandsonen, mens 7 % ønsker mer utbygging. I departementets høringsbrev framgår det at distriktsprofilen er styrket i forslaget til nye retningslinjer, samt at hensikten med endringene i sum skal være å gi noe mer frihet i sone 3 og i utkantområder i sone 2. Vi er ikke uenige i at det er ulikt press på strandsonen i ulike deler av landet. Vi kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for en liberalisering i store deler av sone 2. Våre eierkommuner med strandsone ligger i sone 2. Begge disse kommunene (Kristiansand og Lillesand) har over lang tid hatt det som må karakteriseres som stort utbyggingspress. Vi kan heller ikke se at noen av disse kommunene har arealer som kan karakteriseres som «utkantområder». Dette begrepet er for øvrig ikke nærmere definert. Vi vil sterkt frarå at det i denne sonen åpnes for en liberalisering slik høringsforslaget foreslår. Økt utbyggingspress og strengere arealpolitikk i Oslofjordområdet har dessuten ført til økt press mot kommunene i sone 2. Det gjelder i særlig grad kommunene i Agder fra grensen mot Vestfold og Telemark og til grensen mot Rogaland. Dersom det åpnes for en ytterligere liberalisering i sone 2, vil kommunene her bli utsatt for et økt press som følge av endringer i nasjonal politikk. Det vil ikke være i samsvar med motivet bak byggeforbudet, og antas heller ikke å være i samsvar med et ønske fra befolkningen. Kommentarer til enkelte forslag til de nye retningslinjene Formål Vi registrerer at henvisningen til det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er tatt ut av formålsbestemmelsen. Byggeforbudet er grunnlaget for retningslinjene, og bør etter vår mening framgå av formålsbestemmelsen. Det bør også vurderes om hensynet til folkehelse kan tas inn i formålsbestemmelsen. Plankravet bør styrkes KOSTRA-rapporteringen fra kommunene viser at det fortsatt gis mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet. Dispensasjon skal være et unntak og en bestemmelse som brukes som en praktisk sikkerhetsventil. Hovedregelen må imidlertid være at utbygging i strandsonen langs sjøen skjer med hjemmel i plan og ikke gjennom dispensasjoner i enkeltsaker. En av hovedkonklusjonene fra den tidligere evalueringen av PBL (EVAPLAN – NIBR og Oslo Met) er at sumeffekter av mange små utbyggingstiltak fører til at naturmangfold ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil antakelig også være tilfelle for allmennhetens tilgang. Strandsonen langs sjøen har nasjonal verdi og er gitt et særskilt vern gjennom bestemmelser i PBL. Gjennomføring av tiltak i dette viktige området bør skje etter omfattende og demokratiske planprosesser hvor mange interesser og hensyn blir vurdert og avveid, og partene blir sikret medvirkning. Vi mener nye planretningslinjer bør vektlegge kravet til plan enda sterkere enn det som framgår av forslaget. Geografisk differensiering Kystkommunene i Agder er i dag plasser i sone 2. Det blir opprettholdt i forslaget til nye planretningslinjer. Som vi har påpekt foran, har økt utbyggingspress og strengere arealpolitikk i Oslofjordområdet (sone 1) ført til økt press mot kommunene i sone 2. Det gjelder i særlig grad kommunene i Agder. Vi foreslår ikke å endre soneplassering for kommunene innen vårt samarbeidsområde (Lillesand og Kristiansand). Vi vil imidlertid peke på at det vil være uheldig å åpne for en liberalisering av forvaltningspraksis innenfor sone 2. Det mener vi vil bidra til et svakere vern av strandsonen langs sjøen, og ikke være i tråd med intensjonene i PBLs bestemmelser. Generelle retningslinjer for planlegging i strandsonen Dette avsnittet i retningslinjene innledes med at «Strandsonen gir grunnlag for næring og bosetting» . Det er selvfølgelig riktig, men dette er retningslinjer som skal utdype nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen og forvaltningen av § 1-8 i plan- og bygningsloven. Denne bestemmelsen har som utgangspunkt at det i 100-metersbeltet langs sjøen skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vi mener det er disse hensynene som må omtales først i de generelle retningslinjene. Det er positivt at forslaget til retningslinjer vektlegger at grunnlaget for allmenn rekreasjon i strandsonen skal utvikles videre. Erfaringene fra kystkommuner i Agder er at det er gjort et viktig arbeid med å sikre øyer og holmer i skjærgården. De som disponerer egen båt har derfor rimelig god tilgang til sikrete friluftslivsområder. Det som imidlertid er blitt et knapphetsgode er tilgang til landfaste, ubebygde strandsoneområder nær byer, boligområder og tettsteder. Disse områdene bør gis et sterkere vern enn i dag. Dette kan med fordel komme tydeligere fram i de generelle retningslinjene. Retningslinjer for andre områder der presset på arealene er stort (sone 2) Retningslinjene for sone 2 har karakter av at de i stor grad er «bør»-bestemmelser. Vi mener erfaringene fra dispensasjonspraksis og utbyggingspress tilsier at det bør vurderes å gjøre retningslinjene mer tydelige i sone 2. Det vil sikre mer enhetlig og forutsigbar forvaltningspraksis. Det gjelder bl.a. kravet til reguleringsplan for vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse, og hensynet til å ivareta tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten (jf. pkt. 9.2). Samlet vurdering Styret i Midt-Agder Friluftsråd har gitt en samlet vurdering av de tre hovedspørsmålene som departementet stiller i høringsbrevet. Departementet ber kommunene om å vurdere sin egen soneplassering i denne høringen, og eventuelt argumentere for hvorfor kommunen bør tilhøre en annen sone enn i dag. Svar: Vi mener Agder fortsatt kan være plassert i sone 2. Vi vil imidlertid frarå at det åpnes for en mer liberal forvaltningspraksis for såkalte utkantområder i sone 2. Økt utbyggingspress og strengere arealpolitikk i Oslofjordområdet (sone 1) har ført til økt press mot kommunene i sone 2. Det gjelder i særlig grad kommunene i Agder. Dersom det åpnes for en ytterligere liberalisering i sone 2, vil kommunene her bli utsatt for et økt press som følge av endringer i nasjonal politikk. Det vil ikke være i samsvar med motivet bak byggeforbudet. Departementet ber høringsinstansene vurdere om endringene i reviderte statlige planretningslinjer for strandsonen er klargjørende og vil øke forståelsen av differensieringen i retningslinjene mellom pressområder og spredt bebygde strøk. Svar: Vi finner ikke at forslaget til nye retningslinjer er klargjørende. Vi finner også at grunnlaget for de foreslåtte endringene er mangelfullt underbygget. Vi mener det er grunnlag for en differensiert forvaltning mellom pressområder og spredt bebygde strøk. Vi mener imidlertid det ikke er tilfredsstillende ivaretatt i forslaget. Vi mener også det er uheldig å legge til grunn en liberalisering i såkalte utkantområder i sone 2. Departementet ber høringsinstansene vurdere om endringene øker lokal handlefrihet samtidig som man ivaretar natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser . Svar: Vi tror retningslinjene kan øke den lokale handlefriheten i sone 3 og sone 2. Retningslinjene vil imidlertid etter vår vurdering innebære en svekket ivaretakelse av natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i sone 2. Det er en konsekvens av et uttrykt ønsker om en mer liberal forvaltningspraksis. Det mener vi ikke harmonerer med bestemmelser i PBL om byggeforbud i 100-metersbeltet. Styret i Midt-Agder Friluftsråd viser til våre merknader som vi har sammenfattet slik: Styret i Midt-Agder Friluftsråd mener det er grunnlag for en revisjon av retningslinjene, men mener gjennomgangen bør gjennomarbeides mer enn i det foreliggende forslaget. Vi etterlyser en klargjøring av hvilke funn som er gjort i evalueringen som ble utført av NIBR og NMBU, og hvilke endringer i retningslinjene som er begrunnet med funn i evalueringen. Dette burde ha framgått av høringsdokumentene. Vi etterlyser en sterkere forankring av forslaget til nye retningslinjer i sentrale utredninger og nasjonale føringer. Vi vil sterkt frarå at det i såkalte «utkantområder» i sone 2 åpnes opp for en liberalisering av forvaltningspraksis. Vi etterlyser også en nærmere definisjon av begrepet «utkantområder». Vi etterlyser en henvisning til det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet i formålsbestemmelsen. KOSTRA-rapporteringen fra kommunene viser at det fortsatt gis mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet, selv om mange dispensasjoner gjelder mindre tiltak. Hovedregelen må fortsatt være at utbygging i strandsonen langs sjøen skjer med hjemmel i plan og ikke gjennom dispensasjoner i enkeltsaker. Vi mener nye planretningslinjer bør vektlegge kravet til plan enda sterkere enn det som framgår av forslaget. Vi mener landfaste, ubebygde strandsoneområder nær byer, boligområder og tettsteder må gis et sterkere vern enn i dag. Dette kan med fordel komme tydeligere fram i de generelle retningslinjene. Vi mener retningslinjene for sone 2 bør gjøres mer tydelige for å sikre en mest mulig enhetlig og forutsigbar forvaltningspraksis. Med hilsen Midt-Agder Friluftsråd Reidar Heivoll Per Svein Holte styreleder daglig leder Saksbehandler: Tom Egerhei, tegerhei@midt-agderfriluft.no tlf. 905 57 120 Dette brevet er godkjent elektronisk og gyldig uten underskrift Kopi: Kristiansand kommune Lillesand kommune Agder fylkeskommune Friluftsrådenes Landsforbund Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
