Høring – forskrifter til lov om register over reelle rettighetshavere – Deres ref 20/529
Et register som her omtalt vil være viktig og også svært nyttig for medienes arbeid med denne sektoren.
Innledningsvis bemerkes at det i kriteriene for registrering (av den som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap) er foreslått en terskel på «mer enn 25 pst av aksjene» (eller at vedkommende direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 pst av aksjene). En så vidt høy terskel kan gjøre registeret mindre viktig (eller uviktig). Vi viser til Innst. 143 L – 2018–2019 særlig side 3, hvor det bemerkes at det kan settes en lavere terskel enn 25 pst. Vi mener at formålet og også erfaringen fra Storbritannia (at nærmere ett av ti selskaper (8,7pst.) ikke listet én eneste reell rettighetshaver i 2017, fordi ingen av eierne hadde en eierskaps- eller stemmerettsandel på mer enn 25 pst) tilsier en lavere terskel. Det er ingen overbevisende grunn for at Norge skal legge seg på minstekravene som følger av hvitvaskingsloven.
Til spørsmålet om hvilke enheter som bør unntas fra loven registrerer vi at «verdipapirfond» foreslås unntatt. Begrunnelsen er øyensynlig relatert til verdipapirfondloven kapittel 6 og de krav, grenser og begrensninger som fremgår her. TV 2 mener imidlertid at disse bør fremgå i registeret, ikke minst for at allmennheten kan få informasjon om og ettergå disse virksomhetene på en lettere måte og gjennom et samlet register.
Vi noterer at man tenker seg en sletting etter 10 år, men TV 2 vil bemerke at tilgang til informasjon av denne art (det dreier seg om engasjementer av økonomisk karakter, som generelt er av offentlig interesse.) kan ha stor betydning også etter 10 år både for forskere og journalister. Mange i disse gruppene arbeider også med lengre tidslinjer. Vi noterer at det foreslås at allmennheten også skal ha tilgang til historiske opplysninger i den grad de finnes, men ber departementet vurdere om det er grunnlag for å lagre/arkivere disse opplysningene i lengre tid enn 10 år.
Vi noterer at det etter departementets vurdering, ikke er kommet til nye forhold siden fremleggelsen av lovproposisjonen sommeren 2018, som gir grunn til å endre på vurderingene mht tilgang og betaling for dette. Det er lett å slutte seg til. Det er også lett for TV 2 å gjøre uttalelsen i Innst. 143 L (2010-2019) s. 2-3 til TV 2s egne.
Når dette er situasjonen er det etter TV 2s syn, både påkrevet og naturlig at det åpnes for søk på reelle rettighetshavere , og ikke bare på juridisk enhet. Belastningen for den enkelte vil i den konkrete situasjonen veie langt mindre enn fordelen ved at man forenkler allmennhetens søkemuligheter og muligheter for å finne opplysninger som i stor grad allerede er tilgjengelige. Slik tilgang vi etter TV 2s oppfatning også være i tråd med prinsippene i Grunnlovens § 100 5. ledd og EMK art. 10 jfr. Menneskerettslovens § 3.
Vi ser at departementet stiller spørsmålet om særskilte unntak åpent. Det pekes her på at et slikt unntak må grunnes på konkrete omstendigheter som gjør det «disproporsjonalt risikabelt» dersom vedkommende tilgjengeliggjøres som reell rettighetshaver. Det skal også foreligge «ekstraordinære» omstendigheter.
Ytrings- og informasjonsfrihet vil av mange oppleves som et problem eller endog en risiko. Det er prinsippenes natur. I et slikt lys må vi alle bære en ganske vesentlig belastning for at prinsippene skal ha noen hensikt. For et register av denne typen hvor opplysningene generelt er av stor offentlig interesse, må adgangen til å unnta opplysninger være ekstraordinær smal om den i det hele tatt skal foreligge.
TV 2 bemerker at det er svært viktig at allmennheten har tilgang varsler om at registeret ikke er i samsvar med det den som varsler selv har av informasjon. Slike varsler, innhold og bakgrunn - og ikke minst behandlingen av dem - er naturligvis vesentlig for tilliten til registeret og for allmennhetens mulighet til å få informasjon om systemet fungerer etter forutsetningene. Opplysningene som registreres om varselet, herunder hvem det er som har varslet og når, samt opplysninger om reelle rettighetshavere, bør være tilgjengelige, også for allmennheten.
At allmennheten får «et generelt varsel om at det kan være at opplysningene i registeret ikke stemmer» er ikke tjenlig utfra formålet.
Når varselet skal føre til aktivitet fra den registreringspliktiges side, er det i seg selv en begrunnelse for at allmennheten må kunne få innsyn i grunnlaget og om forventet aktivitet kommer. Vi foreslår således at «Tilgang til selve varselet, hvem som har varslet, tidspunktet for varselet og opplysninger om påståtte reelle rettighetshavere skal bare være tilgjengelige for offentlige myndigheter og rapporteringspliktige» utgår i forskriftstekstens § 3-10.
TV 2 er generelt svært positiv til at offentlig informasjon konsolideres utfra et ønske om at tilgangen til slik informasjon lettes og støtter forslaget om dette.
Et register som her omtalt vil være viktig og også svært nyttig for medienes arbeid med denne sektoren.
Innledningsvis bemerkes at det i kriteriene for registrering (av den som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap) er foreslått en terskel på «mer enn 25 pst av aksjene» (eller at vedkommende direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25 pst av aksjene). En så vidt høy terskel kan gjøre registeret mindre viktig (eller uviktig). Vi viser til Innst. 143 L – 2018–2019 særlig side 3, hvor det bemerkes at det kan settes en lavere terskel enn 25 pst. Vi mener at formålet og også erfaringen fra Storbritannia (at nærmere ett av ti selskaper (8,7pst.) ikke listet én eneste reell rettighetshaver i 2017, fordi ingen av eierne hadde en eierskaps- eller stemmerettsandel på mer enn 25 pst) tilsier en lavere terskel. Det er ingen overbevisende grunn for at Norge skal legge seg på minstekravene som følger av hvitvaskingsloven.
Til spørsmålet om hvilke enheter som bør unntas fra loven registrerer vi at «verdipapirfond» foreslås unntatt. Begrunnelsen er øyensynlig relatert til verdipapirfondloven kapittel 6 og de krav, grenser og begrensninger som fremgår her. TV 2 mener imidlertid at disse bør fremgå i registeret, ikke minst for at allmennheten kan få informasjon om og ettergå disse virksomhetene på en lettere måte og gjennom et samlet register.
Vi noterer at man tenker seg en sletting etter 10 år, men TV 2 vil bemerke at tilgang til informasjon av denne art (det dreier seg om engasjementer av økonomisk karakter, som generelt er av offentlig interesse.) kan ha stor betydning også etter 10 år både for forskere og journalister. Mange i disse gruppene arbeider også med lengre tidslinjer. Vi noterer at det foreslås at allmennheten også skal ha tilgang til historiske opplysninger i den grad de finnes, men ber departementet vurdere om det er grunnlag for å lagre/arkivere disse opplysningene i lengre tid enn 10 år.
Vi noterer at det etter departementets vurdering, ikke er kommet til nye forhold siden fremleggelsen av lovproposisjonen sommeren 2018, som gir grunn til å endre på vurderingene mht tilgang og betaling for dette. Det er lett å slutte seg til. Det er også lett for TV 2 å gjøre uttalelsen i Innst. 143 L (2010-2019) s. 2-3 til TV 2s egne.
Når dette er situasjonen er det etter TV 2s syn, både påkrevet og naturlig at det åpnes for søk på reelle rettighetshavere , og ikke bare på juridisk enhet. Belastningen for den enkelte vil i den konkrete situasjonen veie langt mindre enn fordelen ved at man forenkler allmennhetens søkemuligheter og muligheter for å finne opplysninger som i stor grad allerede er tilgjengelige. Slik tilgang vi etter TV 2s oppfatning også være i tråd med prinsippene i Grunnlovens § 100 5. ledd og EMK art. 10 jfr. Menneskerettslovens § 3.
Vi ser at departementet stiller spørsmålet om særskilte unntak åpent. Det pekes her på at et slikt unntak må grunnes på konkrete omstendigheter som gjør det «disproporsjonalt risikabelt» dersom vedkommende tilgjengeliggjøres som reell rettighetshaver. Det skal også foreligge «ekstraordinære» omstendigheter.
Ytrings- og informasjonsfrihet vil av mange oppleves som et problem eller endog en risiko. Det er prinsippenes natur. I et slikt lys må vi alle bære en ganske vesentlig belastning for at prinsippene skal ha noen hensikt. For et register av denne typen hvor opplysningene generelt er av stor offentlig interesse, må adgangen til å unnta opplysninger være ekstraordinær smal om den i det hele tatt skal foreligge.
TV 2 bemerker at det er svært viktig at allmennheten har tilgang varsler om at registeret ikke er i samsvar med det den som varsler selv har av informasjon. Slike varsler, innhold og bakgrunn - og ikke minst behandlingen av dem - er naturligvis vesentlig for tilliten til registeret og for allmennhetens mulighet til å få informasjon om systemet fungerer etter forutsetningene. Opplysningene som registreres om varselet, herunder hvem det er som har varslet og når, samt opplysninger om reelle rettighetshavere, bør være tilgjengelige, også for allmennheten.
At allmennheten får «et generelt varsel om at det kan være at opplysningene i registeret ikke stemmer» er ikke tjenlig utfra formålet.
Når varselet skal føre til aktivitet fra den registreringspliktiges side, er det i seg selv en begrunnelse for at allmennheten må kunne få innsyn i grunnlaget og om forventet aktivitet kommer. Vi foreslår således at «Tilgang til selve varselet, hvem som har varslet, tidspunktet for varselet og opplysninger om påståtte reelle rettighetshavere skal bare være tilgjengelige for offentlige myndigheter og rapporteringspliktige» utgår i forskriftstekstens § 3-10.
TV 2 er generelt svært positiv til at offentlig informasjon konsolideres utfra et ønske om at tilgangen til slik informasjon lettes og støtter forslaget om dette.
Med vennlig hilsen
For TV 2
For TV 2