Referanse: 489530 Dato: 27.02.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Forslag til endringer i sikkerhetsloven § 8-4 Til Justis- og beredskapsdepartementet, Jeg ønsker med dette å gi innspill til forslaget om endring i sikkerhetsloven § 8-4, knyttet til endringen av punkt o . 1. Betydningen av punkt "o" i klareringsvurderinger Punkt "o" i dagens lovtekst spiller en avgjørende rolle i klareringsvurderinger, da det fanger opp forhold som ikke nødvendigvis handler om den enkeltes egen sikkerhetsmessige skikkethet, men snarere hvilke ytre omstendigheter som kan gjøre at en person havner i en situasjon hvor de opplever seg tvunget til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er et viktig prinsipp som ofte undervurderes og hvor fokuset ofte ligger på personen selv – altså hvorvidt vedkommende er lojal, pålitelig og utviser god dømmekraft. I realiteten er det imidlertid ikke alltid personens egne egenskaper som utgjør risikoen, men hva vedkommende kan bli utsatt for. 2. Hvorfor punkt "o" må beholdes – og ikke svekkes Alle mennesker har en terskel for hva de kan tåle. I en ekstrem situasjon, hvor for eksempel en klarert persons nærstående trues på livet med mindre de kompromitterer sikkerhetsgradert informasjon, er det vanskelig å si hvordan noen vil handle. Dette er imidlertid ikke et argument for å nekte alle sikkerhetsklarering – det er en iboende risiko vi som samfunn må leve med. Derimot finnes det situasjoner hvor sannsynligheten for slik ekstern påvirkning øker betydelig, og hvor vurderingen av risikoen må ta hensyn til dette. Et eksempel: En norsk statsborger søker om sikkerhetsklarering, men har et halvsøsken et i land med autoritært styresett som vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med. Vedkommende har ikke hatt kontakt med sitt halvsøsken på over 20 år, og alle andre forhold tilsier at personen er sikkerhetsmessig skikket. Likevel er det en reell risiko for at utenlandske etterretningstjenester kan identifisere personen som klarert og bruke deres familie i utlandet som pressmiddel. Dersom dette skjer, kan den norske stat ende opp med ansvar for alvorlige konsekvenser – inkludert at uskyldige mennesker i utlandet utsettes for represalier eller i verste fall drap. Dette er en helt annen problemstilling enn en vurdering av personens egen lojalitet og pålitelighet. Det handler ikke om at personen ikke er skikket, men at vedkommende kan settes i en situasjon der de ikke lenger opplever å ha reelle valg. Dersom punkt "o" svekkes for mye, risikerer vi at slike vurderinger ikke blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte. Konsekvensen kan være at personer klareres uten at den norske stat fullt ut har tatt ansvar for de risikoene vi utsetter dem – og andre – for. 3. Konklusjon Jeg støtter intensjonen om å myke opp ordlyden i punkt "o" for å gjøre den mindre negativt ladet, men det er avgjørende at essensen i bestemmelsen beholdes. Punktet må fortsatt gi rom for å nekte klarering i tilfeller hvor eksterne forhold skaper en uakseptabel risiko – ikke fordi personen selv er illojal eller upålitelig, men fordi situasjonen de befinner seg i kan medføre at klarering medfører for stor risiko. Forslaget om å endre formuleringen til "annet som kan være av betydning i vurderingen av om en person er sikkerhetsmessig skikket" mener jeg er for vagt og kan svekke denne viktige dimensjonen i vurderingene. Jeg vil derfor sterkt anbefale at endringen gjøres med forsiktighet, og at det sikres at vurderinger av eksterne pressfaktorer fortsatt er en sentral del av klareringsprosessen. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
